Forskjell mellom versjoner av «Hjula Væverier»

Revisjonen fra 3. mai 2018 kl. 18:40

Hjula Væverier, Sagveien 23, tidligere industribedrift ved Hjulafossen på vestbredden av Akerselva ovenfor Beierbrua. Fossen tilhørte i begynnelsen av 1850-årene general Christian Glad, og ble utnyttet av et steinsliperi. I 1854 ble den kjøpt av Halvor Schou (1823–79), som siden 1849 hadde drevet bomullspinneri i Brenneriveien, og her startet han i 1855 Hjula Bomuldsvæveri og i 1863 Hjula Klædefabrikk for tilvirking av ulltøyer. Han utvidet i 1873 ved å kjøpe og ominnrede Øvre Vøien Mølle. I tillegg til fallet her, overtok bedriften i 1880-årene Øvre og Nedre Labakkenfallene med Nedre Vøien Kornmølle. Hjula, som fra 1880 også omfattet Glads mølle, var på denne tiden landets største tekstilfabrikk med 800 ansatte. I 1916 ble Hjula Klædefabrikk skilt ut og gikk inn i A/S De Forenede Uldvarefabriker under navnet Avdeling Frysja. Hjula Væverier, som hadde filialer i Fredrikstad og Lillestrøm, ble nedlagt i 1957.

Veveribygningen ble oppført i 1854 (ark. Oluf Roll). Etter brann i 1971 ble bygningen gjenoppbygget i 1974. Bestyrerboligen er trolig en eldre bygning, som ble ombygget til nåværende utseende i 1870-årene; nå kontorer. De to sammenhengende leiegårdene er arbeiderboliger oppført omkring 1860. Administrasjonsbygningen mot gaten ble oppført i 1863, maskinhuset og farveriet mot elven i 1867. På fasaden mot Sagveien like ved Beierbrua er den gamle bedriften markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

Referanser i denne artikkelen

Brenneriveien, Glads mølle

Referanser til denne artikkelen

Akerselva, Brenneriveien, Glads mølle, Labakken, Sagveien, Vøyenfallene

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Sagveien 23, tidligere industribedrift ved Hjulafossen på vestbredden av Akerselva ovenfor Beierbrua. Fossen tilhørte i begynnelsen av 1850-årene general Christian Glad, og ble utnyttet av et steinsliperi. I 1854 ble den kjøpt av Halvor Schou (1823–79), som siden 1849 hadde drevet bomullspinneri i [[Brenneriveien]], og her startet han i 1855 Hjula Bomuldsvæveri og i 1863 Hjula Klædefabrikk for tilvirking av ulltøyer. Han utvidet i 1873 ved å kjøpe og ominnrede Øvre Vøien Mølle. I tillegg til fallet her, overtok bedriften i 1880-årene Øvre og Nedre Labakkenfallene med Nedre Vøien Kornmølle. Hjula, som fra 1880 også omfattet [[Glads mølle]], var på denne tid landets største tekstilfabrikk med 800 ansatte. I 1916 ble Hjula Klædefabrikk skilt ut og gikk inn i A/S De Forenede Uldvarefabriker under navnet Avdeling Frysja. Hjula Væverier, som hadde filialer i Fredrikstad og Lillestrøm, ble nedlagt i 1957.
+'''Hjula Væverier''', [[Sagveien]] 23, tidligere industribedrift ved [[Hjulafossen]] på vestbredden av [[Akerselva]] ovenfor [[Beierbrua]]. Fossen tilhørte i begynnelsen av 1850-årene general Christian Glad, og ble utnyttet av et steinsliperi. I 1854 ble den kjøpt av Halvor Schou (1823–79), som siden 1849 hadde drevet bomullspinneri i [[Brenneriveien]], og her startet han i 1855 Hjula Bomuldsvæveri og i 1863 Hjula Klædefabrikk for tilvirking av ulltøyer. Han utvidet i 1873 ved å kjøpe og ominnrede Øvre Vøien Mølle. I tillegg til fallet her, overtok bedriften i 1880-årene [[Labakken|Øvre og Nedre Labakkenfallene]] med Nedre Vøien Kornmølle. Hjula, som fra 1880 også omfattet [[Glads mølle]], var på denne tiden landets største tekstilfabrikk med 800 ansatte. I 1916 ble Hjula Klædefabrikk skilt ut og gikk inn i A/S De Forenede Uldvarefabriker under navnet Avdeling Frysja. Hjula Væverier, som hadde filialer i Fredrikstad og Lillestrøm, ble nedlagt i 1957.
-Veveribygningen ble oppført i 1854 (ark. Oluf Roll). Etter brann i 1971 ble bygningen gjenoppbygget i 1974. Bestyrerboligen er trolig en eldre bygning, som ble ombygget til nåværende utseende i 1870-årene; nå kontorer. De to sammenhengende leiegårdene er arbeiderboliger oppført omkring 1860. Administrasjonsbygningen mot gaten ble oppført i 1863, maskinhuset og farveriet mot elven i 1867.
+Veveribygningen ble oppført i 1854 (ark. Oluf Roll). Etter brann i 1971 ble bygningen gjenoppbygget i 1974. Bestyrerboligen er trolig en eldre bygning, som ble ombygget til nåværende utseende i 1870-årene; nå kontorer. De to sammenhengende leiegårdene er arbeiderboliger oppført omkring 1860. Administrasjonsbygningen mot gaten ble oppført i 1863, maskinhuset og farveriet mot elven i 1867. På fasaden mot [[Sagveien]] like ved [[Beierbrua]] er den gamle bedriften markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
 == Referanser i denne artikkelen ==
@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 [[Akerselva]], [[Brenneriveien]], [[Glads mølle]], [[Labakken]], [[Sagveien]], [[Vøyenfallene]]
+[[Kategori:Bedrifter]]
+[[Kategori:Blå skilt]]