Forskjell mellom versjoner av «Thomsegården»
Linje 2: | Linje 2: | ||
Thoms var utdannet som kokk og drev stedet på en utmerket måte, og innredet bl.a. den kjente Rokokkosalen, som lå i en bygning inne i gården. Her hadde borgerne i byen sine offentlige festlige sammenkomster, og de faste klubbselskapene hadde også sine lokaler hos traktør Thoms, bl.a. den selskapelige forening «Halfdans Klub». Det ble arrangert konserter også av byens fornemste kretser med assessor Steen, James Collett og rådstuskriver Peter Arbin i spissen. Thoms hadde også et forlystelsessted ved [[Fjerdingen]] i sommerhalvåret. 1811 var gården kommet på andre hender og traktørvirksomheten opphørte. Studentersamfundet hadde sine lokaler i gården 1816–21 og [[Katedralskolen]] i stortingssesjonen hvert tredje år inntil 1823. 1863 ble gården kjøpt av Eiler Fleischer, og hans firma eide den til 1916. I årene 1916–30 var skipsrederiet Fearnley & Eger dens eiere. Gården ble revet 1930 for å gi plass for nybygget til Oslo Sjømannshjem. | Thoms var utdannet som kokk og drev stedet på en utmerket måte, og innredet bl.a. den kjente Rokokkosalen, som lå i en bygning inne i gården. Her hadde borgerne i byen sine offentlige festlige sammenkomster, og de faste klubbselskapene hadde også sine lokaler hos traktør Thoms, bl.a. den selskapelige forening «Halfdans Klub». Det ble arrangert konserter også av byens fornemste kretser med assessor Steen, James Collett og rådstuskriver Peter Arbin i spissen. Thoms hadde også et forlystelsessted ved [[Fjerdingen]] i sommerhalvåret. 1811 var gården kommet på andre hender og traktørvirksomheten opphørte. Studentersamfundet hadde sine lokaler i gården 1816–21 og [[Katedralskolen]] i stortingssesjonen hvert tredje år inntil 1823. 1863 ble gården kjøpt av Eiler Fleischer, og hans firma eide den til 1916. I årene 1916–30 var skipsrederiet Fearnley & Eger dens eiere. Gården ble revet 1930 for å gi plass for nybygget til Oslo Sjømannshjem. | ||
− | + | [[Kategori:Tidligere bygninger]] | |
− |
Nåværende revisjon fra 29. aug. 2018 kl. 18:03
Thomsegården, Tollbugata 4, tidligere gårdsanlegg. Det er blitt hevdet at byens første ordentlige hotell ble drevet i en eldre gård på samme sted av sjøoffiseren Søren Munch (P. A. Munchs oldefar) og hans enke. Hun kjøpte nabogården 1768, rev de gamle husene og reiste den gården som ble overtatt av mecklenburgeren Friedrich Thoms og fikk navn etter ham. Det som fortelles om virksomheten her, tyder på at etablissementet først og fremst ble nyttet som selskapslokaler for byens borgere, deres klubber og foreninger, og i liten grad som hotell for reisende.
Thoms var utdannet som kokk og drev stedet på en utmerket måte, og innredet bl.a. den kjente Rokokkosalen, som lå i en bygning inne i gården. Her hadde borgerne i byen sine offentlige festlige sammenkomster, og de faste klubbselskapene hadde også sine lokaler hos traktør Thoms, bl.a. den selskapelige forening «Halfdans Klub». Det ble arrangert konserter også av byens fornemste kretser med assessor Steen, James Collett og rådstuskriver Peter Arbin i spissen. Thoms hadde også et forlystelsessted ved Fjerdingen i sommerhalvåret. 1811 var gården kommet på andre hender og traktørvirksomheten opphørte. Studentersamfundet hadde sine lokaler i gården 1816–21 og Katedralskolen i stortingssesjonen hvert tredje år inntil 1823. 1863 ble gården kjøpt av Eiler Fleischer, og hans firma eide den til 1916. I årene 1916–30 var skipsrederiet Fearnley & Eger dens eiere. Gården ble revet 1930 for å gi plass for nybygget til Oslo Sjømannshjem.