Lovisenberggata

Lovisenberggata, Lovisenberg, bydel St. Hanshaugen, fra Geitmyrsveien til Lovisenberg Diakonale Sykehus. Begynnelsen av gaten het opprinnelig Løkkeberggaten. En gate som skulle hete Lovisenberggaten, oppkalt 1901 etter løkkeeiendommen Lovisenberg, var planlagt inn mot sykehuset litt lenger øst, omtrent der det nå er en gangvei, men ble aldri anlagt. Løkkeberggaten ble omdøpt til Lovisenberggaten og forlenget nordover.

Bygninger m.m.:

6. Langt felles laboratoriebygg for Statens institutt for folkehelse, Statens rettstoksikologiske institutt og Odontologisk fakultet, oppført 1994 (ark. ØKAW A/S).

7a. Det første aldershjemmet for diakonissene, oppført 1901, opprinnelig plass til 20 pensjonister, senere bl.a. søsterhjem, nå diverse kontorer.

7b. Cathinka Guldberg-senteret, Lovisenberg, oppkalt etter Cathinka Guldberg (1840–1919), den første norske diakonisse, forstanderinne for Diakonissehuset 1868–1918. Den eldste bygningen (nå Lovisenberggt. 11) oppført 1893. Ny bygning, innviet 1973, erstattet da bygningen i Geitmyrsveien 45. Institusjonen har sykehjem, aldershjem og hybelhjem for litt mer selvhjulpne eldre.

9. Lovisenberg kirke.

11. Treetasjes bygning, Norges første aldershjem for kvinner, drevet av diakonissene, oppført 1893 (ark. Victor Nordan). Nå psykiatrisk poliklinikk.

13. Stor to og en halvetasjes bygning i nybarokk, opprinnelig Diakonissenes aldershjem, innviet 1928 med plass til 51 pensjonister (ark. Borghild Synnes), nå en del av Lovisenberg Diakonale Høgskole.

15a. Diakonissehusets hovedbygning, opprinnelig Diakonisseanstaltens Moderhjem, oppført 1888. Her ligger bl.a. landets eneste oblatbakeri

15b. Lovisenberg Diakonale Høgskole.

15c. En del av den gamle hovedbygningen på Lovisenberg, nå Diakonissehusets museum med mange gamle gjenstander.

17. Lovisenberg Diakonale Sykehus.

17c. Lite halvannenetasjes hus, opprinnelig sykehusprestens bolig, nå diverse kontorer .