Forskjell mellom versjoner av «Aggersløkken»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Aggersløkken''', også skrevet Akersløkken, løkke med gammelt løkkenr. 180, nytt nr. 125, senere [[Bergstien]] 4–6. Løkken var på vel 10 daa. På slutten av 1600-tallet ble Aggersløkken eid av rådmann Andreas Pedersen, senere av kommerseråd James Collett, etter ham fikk stedet navnet «Collettløkken». Familien beholdt Aggersløkken til 1813. I 1823 overtok baker i [[Vaterland]], Ole Iversen, løkken, og noen år etter naboløkken som gikk ned til [[Maridalsveien]]. Sammen med de omkringliggende løkker gikk disse eiendommer under fellesnavnet [[Iversløkken]]. Her ble de første offentlige skirenn i Oslo avholdt, og området var skiløpernes eldorado i 1870-årene. | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Løkker]] | [[Kategori:Løkker]] | ||
Revisjonen fra 5. okt. 2018 kl. 12:33
Aggersløkken, også skrevet Akersløkken, løkke med gammelt løkkenr. 180, nytt nr. 125, senere Bergstien 4–6. Løkken var på vel 10 daa. På slutten av 1600-tallet ble Aggersløkken eid av rådmann Andreas Pedersen, senere av kommerseråd James Collett, etter ham fikk stedet navnet «Collettløkken». Familien beholdt Aggersløkken til 1813. I 1823 overtok baker i Vaterland, Ole Iversen, løkken, og noen år etter naboløkken som gikk ned til Maridalsveien. Sammen med de omkringliggende løkker gikk disse eiendommer under fellesnavnet Iversløkken. Her ble de første offentlige skirenn i Oslo avholdt, og området var skiløpernes eldorado i 1870-årene.