Forskjell mellom versjoner av «Apotek»

Revisjonen fra 23. jan. 2019 kl. 12:55

Apotek, rettslig beskyttet tittel på utsalgssted for legemidler. Konsesjon (tillatelse) til å eie apotek og konsesjon til å drive apotek gis av Statens legemiddelverk. Etter at en ny apoteklov trådte i kraft 2001, ble det i prinsippet fri adgang til å etablere apotek i Norge, og det har vært en kraftig økning i antallet utsalg. Mens det 1998 var 46 apotek i Oslo, var tallet i 2018 steget til 125. Loven av 2001 åpnet også for etablering av apotekkjeder. De største kjedene i Oslo er i 2018 Apotek 1 (40 utsalg), Boots (19 utsalg) og Vitus (41 utsalg).

Historikk

Det eldste apoteket i Norge er Svaneapoteket i Bergen, opprettet 1595. Den første apoteker i Christiania, Baltzar Brabant, fikk privilegium 1628 til å drive apotek, med pålegg om å selge ferske urter og konfekt rimelig. Svaneapoteket var med dette opprettet og var før nedleggelsen i 2014 byens eldste igangværende bedrift.

Både Baltzar Brabant og hans etterfølger, Thomas Stenger, fikk ha vinkjeller ved siden av å drive apotek. 1654 overtok Philip Moth apoteket, og fra og med hans tid ser det ut som apotek kunne drives med overskudd i byen. 1672 ble Christianias andre apotek, Elephant-Apotheket, opprettet av Hans Jochum Scharff, og 1676 ble apoteker Johannes Gosewith regnet blant byens rikeste menn.

Det tredje apoteket i Christiania var Apoteket Løven (Løveapoteket), opprettet 1842. Den første apoteker ved Løveapoteket var Harald Thaulow.

På 1600- og 1700-tallet fantes det bare en og en apoteker. Den enkelte apoteker importerte råvarer og medikamenter, produserte medisin og holdt eget lager. Apotekene ble inspisert av legene. Utenom dette fantes det ingen kontrollinstanser.

I følge Christian Vs forordning 1672 var det bare privatpersoner som kunne drive apotek. Den første dispensasjonen ble gitt da Rikshospitalets apotek ble opprettet i 1856. Dette apoteket var eid av staten.

Hovedstaden vokste raskt på 1800-tallet. Forstaden Grønland ble innlemmet i byen i 1858. Med tanke på byutvidelsen fikk den apoteket Hjorten i 1856. Stadig flere apotek ble opprettet, bl.a. Apoteket Nordstjernen 1866. I tilknytning til det kommunale Ullevål sykehus ble Ullevål apotek opprettet i 1923.

I løpet av 1800-tallet vokste det frem en internasjonal legemiddelindustri som produserte både råvarer og ferdige preparater. Etter 1900 fikk vi i Norge fungerende grossistledd for legemiddelomsetning. På 1950-tallet ble import, eksport og engroshandel statsmonopolisert med Norsk Medisinaldepot som kom i virksomhet fra 1957. Apotekenes stilling ble med dette redusert til å være kun en aktør ved siden av produsenter, importører, grossister og offentlige kontrollorganer. I løpet av 1970-tallet ble nærmest all egenproduksjon av legemidler ved apotekene avviklet.

Fra 1960-tallet skiftet dermed også selve apotekene karakter. Dette gjaldt særlig utleveringslokalene for medisiner (offisinene), dels på grunn av moderne stilutvikling, dels fordi ferdig fabrikkerte spesialpreparater etter hvert fikk plass i hyller og reoler hvor de vakre gamle standkarene tidligere stod. I dag er det bare enkelte tomme standkar igjen som dekorasjon.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Apotek''', rettslig beskyttet tittel på utsalgssted for legemidler. Konsesjon (tillatelse) til å eie og drive apotek gis av Statens legemiddelverk. Staten gav tidligere svært detaljerte regler om etablering og drift av apotek, men etter at den nye apotekloven trådte i kraft 2001, ble det i prinsippet fri adgang til å etablere apotek i Norge, og det har vært en betydelig økning i antallet utsalg. Mens det 1998 var 46 apotek i Oslo, var tallet i 2010 steget til 78. Det er særlig etableringen av nye apotekkjeder som har stått for økninge. De største kjeden i Oslo er Alliance (4 utsalg), Apotek 1 (26 utsalg), Boots (13 utsalg) og Vitus (22 utsalg).
+'''Apotek''', rettslig beskyttet tittel på utsalgssted for legemidler. Konsesjon (tillatelse) til å eie apotek og konsesjon til å drive apotek gis av Statens legemiddelverk. Etter at en ny apoteklov trådte i kraft 2001, ble det i prinsippet fri adgang til å etablere apotek i Norge, og det har vært en kraftig økning i antallet utsalg. Mens det 1998 var 46 apotek i Oslo, var tallet i 2018 steget til 125. Loven av 2001 åpnet også for etablering av apotekkjeder. De største kjedene i Oslo er i 2018 Apotek 1 (40 utsalg), Boots (19 utsalg) og Vitus (41 utsalg).
 ==== Historikk ====
-Det eldste apoteket i Norge er Svaneapoteket i Bergen, opprettet 1595. Den første apoteker i Christiania, Baltzar Brabant, fikk privilegium 1628 til å drive apotek, med pålegg om å selge ferske urter og konfekt rimelig. [[Svaneapoteket]] var med dette opprettet og var før nedleggelsen i 2014 byens eldste igangværende bedrift.
+Det eldste apoteket i Norge er Svaneapoteket i Bergen, opprettet 1595. Den første apoteker i Christiania, Baltzar Brabant, fikk privilegium 1628 til å drive apotek, med pålegg om å selge ferske urter og konfekt rimelig. [[Svaneapoteket]] var med dette opprettet og var før nedleggelsen i 2014 byens eldste igangværende bedrift.
-Det var vanskelig å drive lønnsomt i Christiania. Både Baltzar Brabant og hans etterfølger, Thomas Stenger, fikk ha vinkjeller ved siden av å drive apotek. 1654 fikk Philip Moth apotekerbevilling, og fra og med hans tid ser det ut som apotek kunne drives med overskudd i byen. 1672 ble Christianias andre apotek, [[Elephant-Apotheket]], opprettet av Hans Jochum Scharff, og 1676 ble apoteker Johannes Gosewith regnet blant byens rikeste menn.
+Både Baltzar Brabant og hans etterfølger, Thomas Stenger, fikk ha vinkjeller ved siden av å drive apotek. 1654 overtok Philip Moth apoteket, og fra og med hans tid ser det ut som apotek kunne drives med overskudd i byen. 1672 ble Christianias andre apotek, [[Elephant-Apotheket]], opprettet av Hans Jochum Scharff, og 1676 ble apoteker Johannes Gosewith regnet blant byens rikeste menn.
-Christianias folketall holdt seg lenge stabilt, og det er karakteristisk for byens utvikling at den ikke fikk flere apotek i løpet av 1700-tallet. Det tredje apoteket i Christiania var Apoteket Løven ([[Løveapoteket]]), opprettet 1842 for apoteker Harald Thaulow. [[Rikshospitalets apotek]] ble opprettet 1856. Bortsett fra Rikshospitalets apotek og Radiumhospitalets apotek, som ble drevet av staten, ble de andre sykehusenes apotek drevet de respektive fylkeskommunene og Oslo kommune. Fra 2008 drives alle Oslo-sykehusenes apotek av Sykehusapotekene HF. Apotekeren Hans von Ditten fikk 1865 tittel av hoffapoteker, Norges eneste.
+Det tredje apoteket i Christiania var Apoteket Løven ([[Løveapoteket]]), opprettet 1842. Den første apoteker ved Løveapoteket var Harald Thaulow.
-Hovedstaden vokste raskt på 1800-tallet. Forstaden Grønland ble innlemmet i byen 1858. Med tanke på byutvidelsen fikk den apoteket [[Hjorten]] 1856. Stadig flere apotek ble opprettet, bl.a. Apoteket [[Nordstjernen]] 1866. I tilknytning til det kommunale Ullevål sykehus ble [[Ullevål apotek]] opprettet 1923.
+På 1600- og 1700-tallet fantes det bare en og en apoteker. Den enkelte apoteker importerte råvarer og medikamenter, produserte medisin og holdt eget lager. Apotekene ble inspisert av legene. Utenom dette fantes det ingen kontrollinstanser.
-Etter hvert skiftet apotekene karakter, særlig utleveringslokalene for medisiner (offisinene), dels på grunn av moderne stilutvikling, dels fordi ferdig fabrikerte spesialpreparater etter hvert fikk plass i hyller og reoler hvor de vakre gamle standkarene tidligere stod. I dag er det bare enkelte tomme standkar igjen som dekorasjon.
+I følge Christian Vs forordning 1672 var det bare privatpersoner som kunne drive apotek. Den første dispensasjonen ble gitt da [[Rikshospitalets apotek]] ble opprettet i 1856. Dette apoteket var eid av staten.
+Hovedstaden vokste raskt på 1800-tallet. Forstaden Grønland ble innlemmet i byen i 1858. Med tanke på byutvidelsen fikk den apoteket Hjorten i 1856. Stadig flere apotek ble opprettet, bl.a. Apoteket Nordstjernen 1866. I tilknytning til det kommunale Ullevål sykehus ble Ullevål apotek opprettet i 1923.
+I løpet av 1800-tallet vokste det frem en internasjonal legemiddelindustri som produserte både råvarer og ferdige preparater. Etter 1900 fikk vi i Norge fungerende grossistledd for legemiddelomsetning. På 1950-tallet ble import, eksport og engroshandel statsmonopolisert med Norsk Medisinaldepot som kom i virksomhet fra 1957. Apotekenes stilling ble med dette redusert til å være kun en aktør ved siden av produsenter, importører, grossister og offentlige kontrollorganer. I løpet av 1970-tallet ble nærmest all egenproduksjon av legemidler ved apotekene avviklet.
+Fra 1960-tallet skiftet dermed også selve apotekene karakter. Dette gjaldt særlig utleveringslokalene for medisiner (offisinene), dels på grunn av moderne stilutvikling, dels fordi ferdig fabrikkerte spesialpreparater etter hvert fikk plass i hyller og reoler hvor de vakre gamle standkarene tidligere stod. I dag er det bare enkelte tomme standkar igjen som dekorasjon.
 [[Kategori:Apotek| ]]