Forskjell mellom versjoner av «Keysers gate»
| Linje 5: | Linje 5: | ||
'''1.''' «IOGT-gården», bolig og forretningsgård, oppført 1883, første eier var baker J. C. Dahlin, radikalt om- og påbygd 1898–99. Med hovedinngang fra Keysers gate lå her det tidligere [[Søilen teater]]. Gården var i mange år tilholdssted for avholdsorganisasjonen IOGT, og organisasjonens logo, malteserkorset, pryder ennå hjørnetårnets spir. | '''1.''' «IOGT-gården», bolig og forretningsgård, oppført 1883, første eier var baker J. C. Dahlin, radikalt om- og påbygd 1898–99. Med hovedinngang fra Keysers gate lå her det tidligere [[Søilen teater]]. Gården var i mange år tilholdssted for avholdsorganisasjonen IOGT, og organisasjonens logo, malteserkorset, pryder ennå hjørnetårnets spir. | ||
| − | '''5.''' Bygård fra 1870-årene. Sigrid Undset bodde her en periode fra 1890. I 1916 ble gården kjøpt og ominnredet til ca. 1000 m² forretningslokaler for Eberh. B. Oppi kunstforlag. | + | '''5.''' Bygård fra 1870-årene. Sigrid Undset og hennes familie bodde i første etasje her en periode fra 1890. Ved slutten av dette året flyttet også Knut Hamsun inn i denne gården. I 1916 ble gården kjøpt og ominnredet til ca. 1000 m² forretningslokaler for Eberh. B. Oppi kunstforlag. |
'''8.''' «Enkekassen», tidligere hovedkontor for ''Statens Pensjonskasse'', oppført 1898–1900 (ark. Harald Bødtker), ombygd 1957–59 (ark. Klingenberg & Klingenberg); det opprinnelige høye kobbertaket med hjørnekuppel ble da erstattet av to nye etasjer med fasade i huggen granitt. Bygningen er smykket med 15 hoder i larvikssyenitt på sluttsteinene over vindusåpningene, utført av keramikeren og billedhuggeren Georg Andreas Heggelund (1860–1916). Bygningen er ombygd til regjeringskontorer (R 6); fasaden er bevart. | '''8.''' «Enkekassen», tidligere hovedkontor for ''Statens Pensjonskasse'', oppført 1898–1900 (ark. Harald Bødtker), ombygd 1957–59 (ark. Klingenberg & Klingenberg); det opprinnelige høye kobbertaket med hjørnekuppel ble da erstattet av to nye etasjer med fasade i huggen granitt. Bygningen er smykket med 15 hoder i larvikssyenitt på sluttsteinene over vindusåpningene, utført av keramikeren og billedhuggeren Georg Andreas Heggelund (1860–1916). Bygningen er ombygd til regjeringskontorer (R 6); fasaden er bevart. | ||
Revisjonen fra 27. mai 2019 kl. 16:52
Keysers gate, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Akersgata til Pilestredet. Oppkalt 1864 etter Jakob Rudolf Keyser (1803–64), professor i historie og grunnlegger av Universitetes oldsaksamling. Bebyggelsen består for det meste av tre- og fireetasjes leiegårder fra 1870-årene.
Bygninger m.m.:
1. «IOGT-gården», bolig og forretningsgård, oppført 1883, første eier var baker J. C. Dahlin, radikalt om- og påbygd 1898–99. Med hovedinngang fra Keysers gate lå her det tidligere Søilen teater. Gården var i mange år tilholdssted for avholdsorganisasjonen IOGT, og organisasjonens logo, malteserkorset, pryder ennå hjørnetårnets spir.
5. Bygård fra 1870-årene. Sigrid Undset og hennes familie bodde i første etasje her en periode fra 1890. Ved slutten av dette året flyttet også Knut Hamsun inn i denne gården. I 1916 ble gården kjøpt og ominnredet til ca. 1000 m² forretningslokaler for Eberh. B. Oppi kunstforlag.
8. «Enkekassen», tidligere hovedkontor for Statens Pensjonskasse, oppført 1898–1900 (ark. Harald Bødtker), ombygd 1957–59 (ark. Klingenberg & Klingenberg); det opprinnelige høye kobbertaket med hjørnekuppel ble da erstattet av to nye etasjer med fasade i huggen granitt. Bygningen er smykket med 15 hoder i larvikssyenitt på sluttsteinene over vindusåpningene, utført av keramikeren og billedhuggeren Georg Andreas Heggelund (1860–1916). Bygningen er ombygd til regjeringskontorer (R 6); fasaden er bevart.
13. Trefoldighets menighetshus, opprinnelig en leiegård fra 1878.