Forskjell mellom versjoner av «Centralteatret»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 5: | Linje 5: | ||
På andre halvpart av 1700-tallet ble området kalt Grensehaven, og var eid av James Collett den yngre og hans familie. Familien innredet i 1780 en enkel scene i et plantehus til bruk for amatørforeningen [[Dramatiske Selskab i Christiania|Det dramatiske Selskab]]. | På andre halvpart av 1700-tallet ble området kalt Grensehaven, og var eid av James Collett den yngre og hans familie. Familien innredet i 1780 en enkel scene i et plantehus til bruk for amatørforeningen [[Dramatiske Selskab i Christiania|Det dramatiske Selskab]]. | ||
− | I 1802 innviet familien Collett en ny teaterbygning på stedet med plass til om lag 500 tilskuere. Den var oppført etter tegninger av arkitekt Jørgen Henrik Rawert og fikk navnet «Dramatiken». | + | I 1802 innviet familien Collett en ny teaterbygning på stedet med plass til om lag 500 tilskuere. Den var oppført etter tegninger av arkitekt Jørgen Henrik Rawert og fikk navnet «Dramatiken». |
Bygningen ble reist i 1890 etter tegninger av arkitekt Herman Backer, som ølhall drevet av Kristiania Aktieølbryggeri. Den fikk navnet [[Alhambra]]. Den gamle Dansesalen eller «Damesalen» fra Dramatiken (1826) ble da bevart inne i bygningen og er nå skuespillerfoajé. Centralteatret ble til gjennom en ombygging ved arkitekt Henrik Bull for skuespillerne Alma og Johan Fahlstrøm, som innviet teatret i 1897. I 1934 kom en gjennomgripende ombygning ved arkitekt Jens Dunker, som gav fasaden dens nåværende moderne utseende. | Bygningen ble reist i 1890 etter tegninger av arkitekt Herman Backer, som ølhall drevet av Kristiania Aktieølbryggeri. Den fikk navnet [[Alhambra]]. Den gamle Dansesalen eller «Damesalen» fra Dramatiken (1826) ble da bevart inne i bygningen og er nå skuespillerfoajé. Centralteatret ble til gjennom en ombygging ved arkitekt Henrik Bull for skuespillerne Alma og Johan Fahlstrøm, som innviet teatret i 1897. I 1934 kom en gjennomgripende ombygning ved arkitekt Jens Dunker, som gav fasaden dens nåværende moderne utseende. |
Revisjonen fra 6. jul. 2019 kl. 17:15
Centralteatret, Akersgata 38, ble etablert i 1897, var på første halvpart av 1900-tallet byens viktigste privateater, er siden 1971 biscene for Oslo Nye Teater. Teataret har 360 plasser. Oslo Nye Centralteatret har et repertoar som består hovedsakelig av ny dramatikk for et bredt publikum og oppsetninger for barn og ungdom. Teatret ligger der hvor familien Colletts teaterscene Dramatiken lå fra 1802 og stedet har dermed Oslos lengste tradisjon som spillested.
Historikk
På andre halvpart av 1700-tallet ble området kalt Grensehaven, og var eid av James Collett den yngre og hans familie. Familien innredet i 1780 en enkel scene i et plantehus til bruk for amatørforeningen Det dramatiske Selskab.
I 1802 innviet familien Collett en ny teaterbygning på stedet med plass til om lag 500 tilskuere. Den var oppført etter tegninger av arkitekt Jørgen Henrik Rawert og fikk navnet «Dramatiken».
Bygningen ble reist i 1890 etter tegninger av arkitekt Herman Backer, som ølhall drevet av Kristiania Aktieølbryggeri. Den fikk navnet Alhambra. Den gamle Dansesalen eller «Damesalen» fra Dramatiken (1826) ble da bevart inne i bygningen og er nå skuespillerfoajé. Centralteatret ble til gjennom en ombygging ved arkitekt Henrik Bull for skuespillerne Alma og Johan Fahlstrøm, som innviet teatret i 1897. I 1934 kom en gjennomgripende ombygning ved arkitekt Jens Dunker, som gav fasaden dens nåværende moderne utseende.
Centralteatret ble overtatt av Rudolf «Rulle» Rasmussen 1899, senere av Harald Otto. Familien Otto drev Centralteatret 1902–59, med unntak av 1931–34, da lokalet var leid ut til Det Norske Teatret. I 1930-årene var Centralteatret et populært underholdningsteater, der særlig Finn Bøs sommerspill gjorde lykke. Senere ble hovedvekten lagt på operetter, lystspill og revypregede oppsetninger. Fra 1959 drev Nationaltheatret sin biscene Lille Scene i lokalene. Jens Book Jenssen overtok 1962, og fra 1963 brukte NRK teateret som fjernsynsstudio. Fra 1971 biscene for Oslo Nye Teater.