Forskjell mellom versjoner av «Religion»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | I Oslo finner vi spor av norrøn religion i stedsnavn og enkelte arkeologiske funn, mens det er rikere spor av den kristne arv fra middelalderens mange kirker og etter-reformasjonstiden bevarte kirkebygg der tiden etter 1850 og frem til i dag er rikt representert. Frem til 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. I | + | I Oslo finner vi spor av norrøn religion i stedsnavn og enkelte arkeologiske funn, mens det er rikere spor av den kristne arv fra middelalderens mange kirker og etter-reformasjonstiden bevarte kirkebygg der tiden etter 1850 og frem til i dag er rikt representert. Frem til 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. I hovedstaden er det første spor av en gruppe utenfor Den norske kirke fra 1814 da det fantes en liten gruppe kvekere i byen. i 1843 fikk en gruppe på 37 romerske katolikker fri religionsutøvelse i Christiania, og fra 1852 etablerte det seg en anglikansk menighet i byen. I 1865 har metodistene etablert den første menigheten her, mens baptistene fikk sin første menighet i 1874. |
| − | + | Den første ikke-kristne gruppe ble Det Mosaiske Trossamfunn 1892. Ulike frikirker etablerte seg fra slutten av 1800-tallet, men det var først etter at innvandringen skjøt fart fra 1970-årene at det ble etablert en rekke organiserte religiøse grupper fra andre religioner med muslimer som den største gruppen, men også et betydelig antall buddhister og hinduer. | |
| − | [[Religiøse forhold|Les mer]] | + | [[Religiøse forhold|Les mer]] |
[[Category:Indeks]] | [[Category:Indeks]] | ||
Revisjonen fra 23. aug. 2019 kl. 11:35
I Oslo finner vi spor av norrøn religion i stedsnavn og enkelte arkeologiske funn, mens det er rikere spor av den kristne arv fra middelalderens mange kirker og etter-reformasjonstiden bevarte kirkebygg der tiden etter 1850 og frem til i dag er rikt representert. Frem til 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. I hovedstaden er det første spor av en gruppe utenfor Den norske kirke fra 1814 da det fantes en liten gruppe kvekere i byen. i 1843 fikk en gruppe på 37 romerske katolikker fri religionsutøvelse i Christiania, og fra 1852 etablerte det seg en anglikansk menighet i byen. I 1865 har metodistene etablert den første menigheten her, mens baptistene fikk sin første menighet i 1874.
Den første ikke-kristne gruppe ble Det Mosaiske Trossamfunn 1892. Ulike frikirker etablerte seg fra slutten av 1800-tallet, men det var først etter at innvandringen skjøt fart fra 1970-årene at det ble etablert en rekke organiserte religiøse grupper fra andre religioner med muslimer som den største gruppen, men også et betydelig antall buddhister og hinduer.
Underkategorier
Denne kategorien har følgende 9 underkategorier, av totalt 9.