Forskjell mellom versjoner av «Tryvannstårnet»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Tredje Tryvannstårn.jpg|miniatyr|600x600pk|''Det tredje Tryvannstårnet fotografert i midten av 1930-årene. - Foto Karl Harstad / Oslo Museum / Creative Commons'']]
 
[[Fil:Tredje Tryvannstårn.jpg|miniatyr|600x600pk|''Det tredje Tryvannstårnet fotografert i midten av 1930-årene. - Foto Karl Harstad / Oslo Museum / Creative Commons'']]
 +
[[Fil:Air tryvasstaarnet.jpg|miniatyr|600x600pk|''Det nåværende Tryvannstårnet fotografert i 2015. - Foto GAD / Creative Commons'']]
 
'''Tryvannstårnet,''' tårn på toppen av [[Tryvannshøgda]], 529 moh. Konsul Thomas Heftye skjenket i 1886 et utsiktstårn med grunn omkring til Christiania kommune for at «stedet skal være til almenhedens benyttelse som utfluktssted». I 1887 reiste byens sportsungdom en bautastein i takknemlighet over gaven. Den ble plassert i krysset [[Frognerseterveien]]/[[Ankerveien]].
 
'''Tryvannstårnet,''' tårn på toppen av [[Tryvannshøgda]], 529 moh. Konsul Thomas Heftye skjenket i 1886 et utsiktstårn med grunn omkring til Christiania kommune for at «stedet skal være til almenhedens benyttelse som utfluktssted». I 1887 reiste byens sportsungdom en bautastein i takknemlighet over gaven. Den ble plassert i krysset [[Frognerseterveien]]/[[Ankerveien]].
  

Revisjonen fra 11. sep. 2019 kl. 13:45

Det tredje Tryvannstårnet fotografert i midten av 1930-årene. - Foto Karl Harstad / Oslo Museum / Creative Commons
Det nåværende Tryvannstårnet fotografert i 2015. - Foto GAD / Creative Commons

Tryvannstårnet, tårn på toppen av Tryvannshøgda, 529 moh. Konsul Thomas Heftye skjenket i 1886 et utsiktstårn med grunn omkring til Christiania kommune for at «stedet skal være til almenhedens benyttelse som utfluktssted». I 1887 reiste byens sportsungdom en bautastein i takknemlighet over gaven. Den ble plassert i krysset Frognerseterveien/Ankerveien.

Det første tårnet ble reist av konsul Heftye i 1867, det andre i 1883. Dette siste måtte rives i 1923. Kommunen reiste nytt tårn i 1934 av nedfallstømmer fra kommunens skoger (ark. Eivind Moestue). Det ble 18,5 m høyt. Tårnet ble stengt for publikum 1954, men ikke revet før det nåværende tårn stod ferdig i 1962 (ark. P. A. M. Mellbye). Helt i toppen befinner seg i dag flyfyret 118 m over bakken. Det tidligere publikumsgalleriet ligger 60 m over bakken, stengt 2005 pga. synkende besøkstall og nye sikkerhetsforskrifter. Synsfeltet fra galleriet dekker 30 000 km2. Det er Telenor som eier og driver Tryvannstårnet. Tårnet er radiolinkstasjon, fjernsyns- og radiostasjon, signaltårn for luftfart og meteorologisk observasjonstårn. Tårnet er også utkikkstårn for skogbrannvakten.