Forskjell mellom versjoner av «Norges Idrettshøgskole»
(Created page with "NIH, Sognsveien 220, innviet 1968, vitenskapelig høyskole som utdanner lærere i kroppsøving, trenere og instruktører, administratorer innen offentlig og privat idrettsforv...") |
|||
(Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | NIH, Sognsveien 220, innviet 1968, vitenskapelig høyskole som utdanner lærere i kroppsøving, trenere og instruktører, administratorer innen offentlig og privat idrettsforvaltning og helsepersonell. Den består av fem fagseksjoner, for fysisk prestasjonsevne, kroppsøving og pedagogikk, coaching og psykologi, kultur og samfunn og | + | '''Norges Idrettshøgskole''', ''NIH'', [[Sognsveien]] 220, innviet 1968, vitenskapelig høyskole som utdanner lærere i kroppsøving, trenere og instruktører, administratorer innen offentlig og privat idrettsforvaltning og helsepersonell. Den består av fem fagseksjoner, for fysisk prestasjonsevne, kroppsøving og pedagogikk, coaching og psykologi, kultur og samfunn og idrettsmedisinske fag, foruten Forsvarets institutt. Skolen driver kursvirksomhet og forskning innen idrett og friluftsliv. Den har en rekke idrettsanlegg med bl.a. bane med internasjonale mål, kunstisbane (vinter), gymnastikksaler, svømmehall, idrettshall og skytebane. Ca. 1400 studenter på bachelor-, master- og doktorgradsstudier (2018), foruten deltidsstudier. Rektor og adm. dir. fra 2012 er Lise Sofie Woie.. |
− | Historikk. Forløperen for NIH var den militære instruktøropplæringen i idrett og våpenbruk som i 1859 fikk en mer organisert form. I 1870 kom Den gymnastiske Centralskole for Legemsøvelse og Vaabenbrug, som 1915–68 hadde navnet Statens gymnastikkskole. Den nåværende skolen ble vedtatt opprettet i 1954 og åpnet 12. august 1968. De første hovedfagsstudentene ble uteksaminert i 1973 og i 1990 kom den første doktorgraden. | + | ==== Historikk. ==== |
+ | Forløperen for NIH var den militære instruktøropplæringen i idrett og våpenbruk som i 1859 fikk en mer organisert form. I 1870 kom Den gymnastiske Centralskole for Legemsøvelse og Vaabenbrug, som 1915–68 hadde navnet Statens gymnastikkskole. Den nåværende skolen ble vedtatt opprettet i 1954 og åpnet 12. august 1968. De første hovedfagsstudentene ble uteksaminert i 1973 og i 1990 kom den første doktorgraden. | ||
− | + | [[Kategori:Høyskoler]] | |
− | + | [[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | |
− | [[ |
Nåværende revisjon fra 11. nov. 2019 kl. 12:04
Norges Idrettshøgskole, NIH, Sognsveien 220, innviet 1968, vitenskapelig høyskole som utdanner lærere i kroppsøving, trenere og instruktører, administratorer innen offentlig og privat idrettsforvaltning og helsepersonell. Den består av fem fagseksjoner, for fysisk prestasjonsevne, kroppsøving og pedagogikk, coaching og psykologi, kultur og samfunn og idrettsmedisinske fag, foruten Forsvarets institutt. Skolen driver kursvirksomhet og forskning innen idrett og friluftsliv. Den har en rekke idrettsanlegg med bl.a. bane med internasjonale mål, kunstisbane (vinter), gymnastikksaler, svømmehall, idrettshall og skytebane. Ca. 1400 studenter på bachelor-, master- og doktorgradsstudier (2018), foruten deltidsstudier. Rektor og adm. dir. fra 2012 er Lise Sofie Woie..
Historikk.
Forløperen for NIH var den militære instruktøropplæringen i idrett og våpenbruk som i 1859 fikk en mer organisert form. I 1870 kom Den gymnastiske Centralskole for Legemsøvelse og Vaabenbrug, som 1915–68 hadde navnet Statens gymnastikkskole. Den nåværende skolen ble vedtatt opprettet i 1954 og åpnet 12. august 1968. De første hovedfagsstudentene ble uteksaminert i 1973 og i 1990 kom den første doktorgraden.