Forskjell mellom versjoner av «Bjølsen gård»

Revisjonen fra 22. nov. 2019 kl. 11:03

Søndre Bjølsen gård. Foto: Szacinski, Hulda / Oslo Museum

Bjølsen, gård med gnr. 56/1, hadde adressen Bjølsengata 22b, (nå Sarpsborggata 2 og 4 og Stavangergata 23 og 25). Navnet kommer av norrønt Bjorðsin, siste ledd er vin, eng, første ledd er utolket.

Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». I 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, mens den andre, gnr. 56/1, fortsatt var krongods til 1650. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt.

Gården ble oppdelt, særlig på 1800-tallet. Statsminister Jens Bratlie bodde på Østre Bjølsen. Til gården hørte et stort parkområde (Bjølsenparken).

I 1912 kjøpte Frelsesarmeen våningshuset på gården og brukte det som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Eiendommen Bjølsen gård ble ervervet av Oslo kommune 1936. Våningshuset stod til begynnelsen av 1960-årene, da det ble revet og blokkene med boliger for ansatte ved Ullevål sykehus ble bygd. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i Bjølsenparken, som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Søndre Bjølsen gård OB.F04837b.jpg|miniatyr|600x600pk|Søndre Bjølsen gård. Foto: Szacinski, Hulda / Oslo Museum]]
-'''Bjølsen''', gård med gnr. 56/1, hadde adressen [[Bjølsengata]] 22b, (nå [[Sarpsborggata]] 2 og 4 og [[Stavangergata]] 23 og 25). Navnet kommer av norrønt ''Bjorðsin'', siste ledd er ''vin,'' eng, første ledd er utolket. Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, den andre, gnr. 56/1, var fortsatt krongods til 1650. Senere ble den oppdelt, særlig på 1800-tallet. Til gården hørte et stort parkområde ([[Bjølsenparken]]). Statsminister Jens Bratlie bodde på Østre Bjølsen. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt.
+'''Bjølsen''', gård med gnr. 56/1, hadde adressen [[Bjølsengata]] 22b, (nå [[Sarpsborggata]] 2 og 4 og [[Stavangergata]] 23 og 25). Navnet kommer av norrønt ''Bjorðsin'', siste ledd er ''vin,'' eng, første ledd er utolket.
-I 1912 kjøpte [[Frelsesarméen|Frelsesarmeen]] våningshuset på gården og brukte det som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Det stod til begynnelsen av 1960-årene, da det ble revet, og blokkene med boliger for ansatte ved [[Ullevål sykehus]] ble bygd. Eiendommen Bjølsen gård var blitt ervervet av Oslo kommune 1936. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i [[Bjølsenparken]], som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg.
+Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». I 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, mens den andre, gnr. 56/1, fortsatt var krongods til 1650. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt.
+Gården ble oppdelt, særlig på 1800-tallet. Statsminister Jens Bratlie bodde på Østre Bjølsen. Til gården hørte et stort parkområde ([[Bjølsenparken]]).
+I 1912 kjøpte [[Frelsesarméen|Frelsesarmeen]] våningshuset på gården og brukte det som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Eiendommen Bjølsen gård ble  ervervet av Oslo kommune 1936. Våningshuset stod til begynnelsen av 1960-årene, da det ble revet og blokkene med boliger for ansatte ved [[Ullevål sykehus]] ble bygd. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i [[Bjølsenparken]], som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg.
 [[Kategori:Gårder]]
 [[Kategori:Bydel Sagene]]
 [[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]]