Forskjell mellom versjoner av «Bergfjerdingen»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Created page with "Småhusområdet øst for Akersveien ved Dops gate, Damstredet og Fredensborgveien; den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, en etasjes trehus....")
 
 
(11 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Småhusområdet øst for Akersveien ved Dops gate, Damstredet og Fredensborgveien; den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, en etasjes trehus. Den eldste bebyggelsen skriver seg fra 1700-tallet. Betegnelsen Bergfjerdingen er første gang benyttet 1767. – I tellekretsen Bergfjerdingen og Møllergaden bodde det i 1801 i alt 182 personer. En telling 1835 viser 536 personer. Beboerne var småkårsfolk og levekårene dårlige. Under koleraepidemien 1833 døde hver sjette innbygger.
+
[[Fil:Bergfjerdingen Fredensborgveien2.jpg|miniatyr|600x600px|''Bergfjerdingen sett fra Fredensborgveien i 2008. - Foto Mahlum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'' ]]
 +
'''Bergfjerdingen''', småhusområdet øst for [[Akersveien]] ved [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]].
  
Fra 1815 ble eiendomsforholdene i Bergfjerdingen noe bedre ordnet med utstedelse av tomtebrev, men bebyggelsen var unndratt byens murtvang og andre regulerende tiltak. Ved byutvidelsen 1857 ble også nordvestsiden av Akersveien regnet med til Bergfjerdingen; strøket ved Telthusbakken ble da kalt Øvre Bergfjerdingen.
+
Den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, enetasjes trehus. Den eldste bebyggelsen skriver seg fra 1700-tallet. Betegnelsen Bergfjerdingen er første gang benyttet 1767. I tellekretsen Bergfjerdingen og Møllergaden bodde det i 1801 i alt 182 personer. En telling i 1835 viser 536 personer. Beboerne var småkårsfolk og levekårene dårlige. Under koleraepidemien i 1833 døde hver sjette innbygger.
  
I krysset Akersveien/Damstredet lå det en liten dam (gjenfylt 1851–52), kalt Billedhuggerdammen etter billedhuggerfamilien Meyer, som bodde der på 1700- og 1800-tallet. Parkregulering av området ved Damstredet har bevart en rekke gamle hus i strøket fra riving. Blant kjente personer som har bodd i Bergfjerdingen kan nevnes Henrik Wergeland, som bodde i Damstredet 1; i nyere tid har flere kunstnere slått seg ned her. Store deler av bebyggelsen er blitt satt i stand i senere år.
+
Fra 1815 ble eiendomsforholdene i Bergfjerdingen noe bedre ordnet med utstedelse av tomtebrev, men bebyggelsen var unndratt byens murtvang og andre regulerende tiltak. Ved [[Byutvidelser|byutvidelsen]] 1857 ble også nordvestsiden av Akersveien regnet med til Bergfjerdingen; strøket ved [[Telthusbakken]] ble da kalt Øvre Bergfjerdingen.
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
I krysset [[Akersveien]]/[[Damstredet]] lå det en liten dam (gjenfylt 1851–52), kalt «Billedhuggerdammen» etter billedhuggerfamilien Meyer, som bodde der på 1700- og 1800-tallet. Parkregulering av området ved Damstredet har bevart en rekke gamle hus i strøket fra riving. Blant kjente personer som har bodd i Bergfjerdingen kan nevnes Henrik Wergeland, som bodde i Damstredet 1; i nyere tid har flere kunstnere slått seg ned her. Store deler av bebyggelsen er blitt satt i stand i senere år.
  
[[Damstredet]], [[Fredensborgveien]]
+
[[Kategori:Strøk]]
 +
[[Kategori:Boligområder]]
 +
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
 +
{{#coordinates:primary|59.92018328193658|10.748759508132935|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 13. mar. 2020 kl. 07:58

Bergfjerdingen sett fra Fredensborgveien i 2008. - Foto Mahlum / Creative Commons

Bergfjerdingen, småhusområdet øst for Akersveien ved Dops gate, Damstredet og Fredensborgveien.

Den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, enetasjes trehus. Den eldste bebyggelsen skriver seg fra 1700-tallet. Betegnelsen Bergfjerdingen er første gang benyttet 1767. I tellekretsen Bergfjerdingen og Møllergaden bodde det i 1801 i alt 182 personer. En telling i 1835 viser 536 personer. Beboerne var småkårsfolk og levekårene dårlige. Under koleraepidemien i 1833 døde hver sjette innbygger.

Fra 1815 ble eiendomsforholdene i Bergfjerdingen noe bedre ordnet med utstedelse av tomtebrev, men bebyggelsen var unndratt byens murtvang og andre regulerende tiltak. Ved byutvidelsen 1857 ble også nordvestsiden av Akersveien regnet med til Bergfjerdingen; strøket ved Telthusbakken ble da kalt Øvre Bergfjerdingen.

I krysset Akersveien/Damstredet lå det en liten dam (gjenfylt 1851–52), kalt «Billedhuggerdammen» etter billedhuggerfamilien Meyer, som bodde der på 1700- og 1800-tallet. Parkregulering av området ved Damstredet har bevart en rekke gamle hus i strøket fra riving. Blant kjente personer som har bodd i Bergfjerdingen kan nevnes Henrik Wergeland, som bodde i Damstredet 1; i nyere tid har flere kunstnere slått seg ned her. Store deler av bebyggelsen er blitt satt i stand i senere år.