Damstredet

Damstredet, Bydel St. Hanshaugen, fra Akersveien ved Vår Frelsers Gravlund til Fredensborgveien. Het til ca. 1830 Bergfjerdingens Gade; nåværende navn etter den såkalte «Billedhuggerdammen» (etter billedhuggerfamilien Meyer), som til 1851–52 lå på den åpne plassen i krysset ved Akersveien, der det senere har vært en vassedam og bronseskulpturen Nils Holgerssons gås, utført av Edvin Ohrström, står oppstilt. Plassen fikk 2020 navnet Sigrun Bergs plass. Se også Bergfjerdingen. Damstredet er en av de få gatene i Oslo sentrum som fremdeles har en enhetlig bebyggelse av små forstadshus. En stor del av dem er fint restaurert til moderne boliger.

Bygninger m.m.:

1–3. Billedhuggerfamilien Meyers hus Solberg, som lå på det som den gang ble kalt Billedhuggerløkken, opprinnelig en enetasjes tømmerbygning oppført ca. 1765. Familien Meyer bodde her til 1841. Ca. 1838 ble det toetasjes panelte tømmerhuset reist. Henrik Wergeland flyttet inn i første etasje som nygift, og bodde her 1839–41; Veslebrunens stall bak huset er fortsatt bevart. Bygningen var barneasyl fra 1886, nå barnehage. Fredet. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Henrik Wergeland. Wergelands dikterstue var et åttekantet lysthus, oppført på eiendommen på begynnelsen av 1800-tallet. Det ble flyttet til Norsk Folkemuseum 1902.

2. En leiegård fra rundt 1860, der det i mange år var kunstneratelier i fjerde etasje. Fra rundt 1900 har det vært dagligvarebutikk ved hjørnet av Akersveien, nå Lo Dagligvare Khaled Razzak Nouri.

I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske bilmekanikeren Sigurd Dickman (f. 1915) og hans kone Ellen Louise (f. Skoglund 1918). Her bodde også Sigurds bror, skredderen Rolle Dickman (f. 1912) og hans kone Johanne (f. Thommessen 1915). Sigurd Dickman ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz 15. februar 1943. En snublestein er satt ned her til minne om ham. Også hans far Meyer Fischel Dickman og broren Herman David, som bodde i Grønlandsleiret 6, ble deportert med Donau og døde i Auschwitz. Rolle og hans kone Johanne kom seg over til Sverige.

5. «Rabarbraslottet», en toetasjes panelt tømmerbygning, oppført i 1820-årene, utvidet og ombygget 1832 og ca. 1840. Her bodde i sin tid den svenske gartneren Jansson, som arbeidet for Westye Egeberg (se Egebergløkken), og navnet skriver seg fra gartnerens store rabarbraseng på tomten. I siste halvdel av 1950-årene ble huset fint istandsatt av skuespilleren Stig Egede-Nissen, noe som gav støtet til istandsetting av en rekke hus i området. I annen etasje bodde Sgrun Berg (1901–82) fra begynnelsen av 1960-årene og frem til sin død. Hun hadde vevstue i nr. 20 på den andre siden av gaten. Fra 1971 hadde hun utsalg i underetasjen i nr. 5.

7. Knøttlite våningshus oppført omkring 1835. Senere tilbygget, renovert 1997.

8. To og en halv etasjes murgård fra ca. 1860. Fra noe før 1900 og i over femti år var det melkebutikk i første etasje.

9. Toetasjes murbygning oppført i slutten av 1850-årene, i en periode bodde skuespillerparet Espen Skjønberg og Mona Hofland her.

12. Toetasjes murhus oppført i en etasje i utmurt bindingsverk 1859, noe senere påbygd til dagens størrelse. Fra slutten av 1960-årene til begynnelsen av 1990-årene eid av keramikerparet Jens og Margrethe von der Lippe.

14. Lite, toetasjes murhus, opprinnelig bygd som jakthytte for en Christianiaborger på 1600-tallet, påbygd til to etasjer 1864. Huset, som har en kjerne av rundttømmer fra den opprinnelige jakthytta, er antakelig det eldste huset i Bergfjerdingen. Fra annen halvdel av 1960-årene drev Hjørdis Egede-Nissen kafé i første etasje, nå et rent bolighus.

16. Tømmerstue oppført ca. 1815, utvidet ca. 1830. Tilbygg 1981.

18. Toetasjes bindingsverkshus fra 1820-årene. Ominnredet til kontor 1962.

20. Enetasjes trehus fra før 1800. Sigrun Bergs Vevstue holdt i mange år til her fra 1960-årene av, og plassen på hjørnet av Akersveien ble i 2020 oppkalt etter Sigrun Berg.