Forskjell mellom versjoner av «Oslo Havnelager»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Havnelageret 2019.jpg|miniatyr|600x600pk|Havnelageret 2019. Foto: Aslak Malmåsen]] | + | [[Fil:Havnelageret 2019.jpg|miniatyr|600x600pk|Havnelageret fotografert i 2019 fra taket til Den Norske Opera & Ballett. Foto: Aslak Malmåsen]] |
'''Oslo Havnelager,''' [[Langkaia]] 1, oppført 1916–20. Arkitekt var Bredo Berntsen, som også tegnet [[Fiskehallen.|Fiskehallen]] lenger ute på [[Vippetangen]]. Bygningen er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter den første verdenskrig. Med sine ni etasjer (11 i hjørnetårnene) og 32 000 m<sup>2</sup> var dette en av Europas største bygninger. Dimensjonene ble redusert gjennom oppdeling av fasadene, som spiller sammen med de store takene og gir bygningen sitt særpreg. Den var en av Norges første betongbygninger med prikkhamret betongfasade i nordisk nybarokk med jugenddetaljer, bl.a. synlig i originale dører. | '''Oslo Havnelager,''' [[Langkaia]] 1, oppført 1916–20. Arkitekt var Bredo Berntsen, som også tegnet [[Fiskehallen.|Fiskehallen]] lenger ute på [[Vippetangen]]. Bygningen er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter den første verdenskrig. Med sine ni etasjer (11 i hjørnetårnene) og 32 000 m<sup>2</sup> var dette en av Europas største bygninger. Dimensjonene ble redusert gjennom oppdeling av fasadene, som spiller sammen med de store takene og gir bygningen sitt særpreg. Den var en av Norges første betongbygninger med prikkhamret betongfasade i nordisk nybarokk med jugenddetaljer, bl.a. synlig i originale dører. | ||
Revisjonen fra 30. apr. 2020 kl. 12:16
Oslo Havnelager, Langkaia 1, oppført 1916–20. Arkitekt var Bredo Berntsen, som også tegnet Fiskehallen lenger ute på Vippetangen. Bygningen er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter den første verdenskrig. Med sine ni etasjer (11 i hjørnetårnene) og 32 000 m2 var dette en av Europas største bygninger. Dimensjonene ble redusert gjennom oppdeling av fasadene, som spiller sammen med de store takene og gir bygningen sitt særpreg. Den var en av Norges første betongbygninger med prikkhamret betongfasade i nordisk nybarokk med jugenddetaljer, bl.a. synlig i originale dører.
Den store bygningen ble rekvirert av tyskerne under krigen og brukt av den tyske marinen som materiellager, kalt Gerätelager I. I midten av juni 1945 var det fremdeles tyske mannskaper igjen her.
Bygningen ble modernisert og bygd om til kontorer 1982–85 (ark. Espen Eskeland). Betydelig oppgradert 2003. Det inneholder en rekke firmaer, bl.a. Norsk Telegrambyrå (NTB). Dagbladet hadde redaksjonslokaler her 2008–15, før avisen flyttet til Aller-gruppens bygg i Karvesvingen 1 på Hasle.