Forskjell mellom versjoner av «Hellige Nikolai kirke»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (3 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Nikolaikirken-fresker.jpg|miniatyr|350x350pk|Interiøret i Hellige Nikolai kirke. Foto: Fader Serafim]] | ||
| + | [[Fil:Nikolaikirken på Teisen.jpg|miniatyr|466x466pk|Foto: Fader Serafim i Hellige Nikolai menighet]] | ||
'''Hellige Nikolai kirke''', [[Tvetenveien]] 13, kirke for Hellige Nikolai ortodokse menighet. Kirkebygget er fra 2013 (arkitekt Annar Okkenhaug). da menigheten besluttet å rive det meste av det ombygde næringslokale de hadde benyttet som kirke siden 2003 (innviet i september 2003 ved erkebiskop Gabriel fra Paris) og bygge ny kirke. Kirkens ikonostas og vegger er malt av to serbiske ikonmalere, og i tillegg til de sentrale ikoner av Kristus, Maria og engler inneholder ikonostasen 4 norske helgener: Hl. Olav, Hl. Hallvard, Hl. Sunniva og Hl. Trifon. Alt utskåret treverk er også fra Serbia. Flere ikoner og liturgisk utstyr er fra de tidligere kirkerommene menigheten har hatt. | '''Hellige Nikolai kirke''', [[Tvetenveien]] 13, kirke for Hellige Nikolai ortodokse menighet. Kirkebygget er fra 2013 (arkitekt Annar Okkenhaug). da menigheten besluttet å rive det meste av det ombygde næringslokale de hadde benyttet som kirke siden 2003 (innviet i september 2003 ved erkebiskop Gabriel fra Paris) og bygge ny kirke. Kirkens ikonostas og vegger er malt av to serbiske ikonmalere, og i tillegg til de sentrale ikoner av Kristus, Maria og engler inneholder ikonostasen 4 norske helgener: Hl. Olav, Hl. Hallvard, Hl. Sunniva og Hl. Trifon. Alt utskåret treverk er også fra Serbia. Flere ikoner og liturgisk utstyr er fra de tidligere kirkerommene menigheten har hatt. | ||
| Linje 7: | Linje 9: | ||
Menigheten i Oslo ble opprettet 8. april 1931 som den første ortodokse menigheten i Norge i moderne tid og tok navnet "Den ortodokse kirken i Norge – Hellige Nikolaj menighet". Den ble organisert av russiske flyktninger etter den russiske revolusjon i 1918 som drev mange ortodokse på flukt. Menigheten består dels av etterkommere etter disse flyktningene, men også mange innflyttere fra ulike deler av verden i tillegg til omtrent 10% nordmenn som har konvertert. Professor em. Siri Sande var den første norske som ble ortodoks i 1962. De to neste konvertitter er i dag (2019) prest og diakon i menigheten. | Menigheten i Oslo ble opprettet 8. april 1931 som den første ortodokse menigheten i Norge i moderne tid og tok navnet "Den ortodokse kirken i Norge – Hellige Nikolaj menighet". Den ble organisert av russiske flyktninger etter den russiske revolusjon i 1918 som drev mange ortodokse på flukt. Menigheten består dels av etterkommere etter disse flyktningene, men også mange innflyttere fra ulike deler av verden i tillegg til omtrent 10% nordmenn som har konvertert. Professor em. Siri Sande var den første norske som ble ortodoks i 1962. De to neste konvertitter er i dag (2019) prest og diakon i menigheten. | ||
| − | Den ortodokse menigheten holdt fra starten av til i Capella Johannea i [[Majorstuen kirke]], fra 1940 i eget lokale som ble bygd i krypten under kapellet. Innvielsen fant sted 4. jan. 1940. Dette ble ødelagt av brann i 1986, men senere restaurert. Etter flyttingen 2003 tilhørte lokalet i Majorstuen kirke lenge fortsatt til Hellige Nikolai menighet og ble brukt til diverse arrangementer, bl.a. til gudstjenester mens kirken på [[Teisen (strøk)|Teisen]] ble ombygd. | + | Den ortodokse menigheten holdt fra starten av til i Capella Johannea i [[Majorstuen kirke]], fra 1940 i eget lokale som ble bygd i krypten under kapellet. Innvielsen fant sted 4. jan. 1940. Dette ble ødelagt av brann i 1986, men senere restaurert. Etter flyttingen 2003 tilhørte lokalet i Majorstuen kirke lenge fortsatt til Hellige Nikolai menighet og ble brukt til diverse arrangementer, bl.a. til gudstjenester, mens kirken på [[Teisen (strøk)|Teisen]] ble ombygd. |
Næringsbygget (oppført 1953 ark. Frode Rinnan) ble overtatt av menigheten i 2001. Deler av dette bygget er er bevart og forbundet med den nye kirken, og inneholder sakristi, menighetssal og praktisk rom. | Næringsbygget (oppført 1953 ark. Frode Rinnan) ble overtatt av menigheten i 2001. Deler av dette bygget er er bevart og forbundet med den nye kirken, og inneholder sakristi, menighetssal og praktisk rom. | ||
[[Kategori:Ortodokse kirker]] | [[Kategori:Ortodokse kirker]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.912823|10.814832|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 21. sep. 2020 kl. 10:35
Hellige Nikolai kirke, Tvetenveien 13, kirke for Hellige Nikolai ortodokse menighet. Kirkebygget er fra 2013 (arkitekt Annar Okkenhaug). da menigheten besluttet å rive det meste av det ombygde næringslokale de hadde benyttet som kirke siden 2003 (innviet i september 2003 ved erkebiskop Gabriel fra Paris) og bygge ny kirke. Kirkens ikonostas og vegger er malt av to serbiske ikonmalere, og i tillegg til de sentrale ikoner av Kristus, Maria og engler inneholder ikonostasen 4 norske helgener: Hl. Olav, Hl. Hallvard, Hl. Sunniva og Hl. Trifon. Alt utskåret treverk er også fra Serbia. Flere ikoner og liturgisk utstyr er fra de tidligere kirkerommene menigheten har hatt.
Menighetens ikonmaler er Ove G Svele. Han startet sin karriere i 1970 i Paris som elev hos f. Georgi Drobot, og er den første ikonmaler i Norge. Han har levert et stort antall ikoner til kirken, bl.a. malte han ikonostasen til hl. Nikolai kirke etter at den gamle brant i 1985. Denne ikonostasen er idag (2019) på lager. Videre har han malt ikonostasen til kirken i Sandnes og til kirken på klosteret i Hurdal, og de 4 ikonene som benyttes i Nordre gravlunds kapell av Den nordisk-katolske kirke.
Menigheten sorterte under Konstantinopels patriarkat med Paris som menighetens administrative sentrum fra 1931 til 2019. Nå er dette erkestiftet i Paris oppløst, og Hellige Nikolai menighet sorterer under Beograds patriarkat. Det forsterker tilknytningen til den slaviske tradisjon. Messene holdes på kirkeslavisk og norsk.
Menigheten i Oslo ble opprettet 8. april 1931 som den første ortodokse menigheten i Norge i moderne tid og tok navnet "Den ortodokse kirken i Norge – Hellige Nikolaj menighet". Den ble organisert av russiske flyktninger etter den russiske revolusjon i 1918 som drev mange ortodokse på flukt. Menigheten består dels av etterkommere etter disse flyktningene, men også mange innflyttere fra ulike deler av verden i tillegg til omtrent 10% nordmenn som har konvertert. Professor em. Siri Sande var den første norske som ble ortodoks i 1962. De to neste konvertitter er i dag (2019) prest og diakon i menigheten.
Den ortodokse menigheten holdt fra starten av til i Capella Johannea i Majorstuen kirke, fra 1940 i eget lokale som ble bygd i krypten under kapellet. Innvielsen fant sted 4. jan. 1940. Dette ble ødelagt av brann i 1986, men senere restaurert. Etter flyttingen 2003 tilhørte lokalet i Majorstuen kirke lenge fortsatt til Hellige Nikolai menighet og ble brukt til diverse arrangementer, bl.a. til gudstjenester, mens kirken på Teisen ble ombygd.
Næringsbygget (oppført 1953 ark. Frode Rinnan) ble overtatt av menigheten i 2001. Deler av dette bygget er er bevart og forbundet med den nye kirken, og inneholder sakristi, menighetssal og praktisk rom.