Forskjell mellom versjoner av «Hjula Væverier»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Akerselven, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0205 (cropped).jpg|miniatyr|631x631px|''Hjula Væverier sett fra Beierbrua i 1916. - Foto Otto Borgen / Riksantikvaren / Public Domain'']] | + | [[Fil:Akerselven, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0205 (cropped).jpg|miniatyr|631x631px|''Hjula Væverier sett fra Beierbrua i 1916. Bygningen i bakgrunnen er den gamle'' ''Hjula Klædefabrikk som ble skilt ut og gikk inn i'' ''De Forenede Uldvarefabriker under navnet'' ''Avdeling Frysja.- Foto Otto Borgen / Riksantikvaren / Public Domain'']] |
'''Hjula Væverier''', [[Sagveien]] 23, tidligere industribedrift ved [[Hjulafossen]] på vestbredden av [[Akerselva]] ovenfor [[Beierbrua]]. Fossen tilhørte i begynnelsen av 1850-årene general Christian Glad, og ble utnyttet av et steinsliperi. I 1854 ble den kjøpt av Halvor Schou (1823–79), som siden 1849 hadde drevet bomullspinneri i [[Brenneriveien]], og her startet han i 1855 ''Hjula Bomuldsvæveri'' og i 1863 ''Hjula Klædefabrikk'' for tilvirking av ulltøyer. Han utvidet i 1873 ved å kjøpe og ominnrede Øvre Vøien Mølle. I tillegg til fallet her, overtok bedriften i 1880-årene [[Labakken|Øvre og Nedre Labakkenfallene]] med Nedre Vøien Kornmølle. Hjula, som fra 1880 også omfattet [[Glads mølle]], var på denne tiden landets største tekstilfabrikk med 800 ansatte. I 1916 ble ''Hjula Klædefabrikk'' skilt ut og gikk inn i ''A/S De Forenede Uldvarefabriker'' under navnet ''Avdeling Frysja''. Hjula Væverier, som hadde filialer i Fredrikstad og Lillestrøm, ble nedlagt i 1957. | '''Hjula Væverier''', [[Sagveien]] 23, tidligere industribedrift ved [[Hjulafossen]] på vestbredden av [[Akerselva]] ovenfor [[Beierbrua]]. Fossen tilhørte i begynnelsen av 1850-årene general Christian Glad, og ble utnyttet av et steinsliperi. I 1854 ble den kjøpt av Halvor Schou (1823–79), som siden 1849 hadde drevet bomullspinneri i [[Brenneriveien]], og her startet han i 1855 ''Hjula Bomuldsvæveri'' og i 1863 ''Hjula Klædefabrikk'' for tilvirking av ulltøyer. Han utvidet i 1873 ved å kjøpe og ominnrede Øvre Vøien Mølle. I tillegg til fallet her, overtok bedriften i 1880-årene [[Labakken|Øvre og Nedre Labakkenfallene]] med Nedre Vøien Kornmølle. Hjula, som fra 1880 også omfattet [[Glads mølle]], var på denne tiden landets største tekstilfabrikk med 800 ansatte. I 1916 ble ''Hjula Klædefabrikk'' skilt ut og gikk inn i ''A/S De Forenede Uldvarefabriker'' under navnet ''Avdeling Frysja''. Hjula Væverier, som hadde filialer i Fredrikstad og Lillestrøm, ble nedlagt i 1957. | ||
Revisjonen fra 20. nov. 2020 kl. 18:05
.jpg)
Hjula Væverier, Sagveien 23, tidligere industribedrift ved Hjulafossen på vestbredden av Akerselva ovenfor Beierbrua. Fossen tilhørte i begynnelsen av 1850-årene general Christian Glad, og ble utnyttet av et steinsliperi. I 1854 ble den kjøpt av Halvor Schou (1823–79), som siden 1849 hadde drevet bomullspinneri i Brenneriveien, og her startet han i 1855 Hjula Bomuldsvæveri og i 1863 Hjula Klædefabrikk for tilvirking av ulltøyer. Han utvidet i 1873 ved å kjøpe og ominnrede Øvre Vøien Mølle. I tillegg til fallet her, overtok bedriften i 1880-årene Øvre og Nedre Labakkenfallene med Nedre Vøien Kornmølle. Hjula, som fra 1880 også omfattet Glads mølle, var på denne tiden landets største tekstilfabrikk med 800 ansatte. I 1916 ble Hjula Klædefabrikk skilt ut og gikk inn i A/S De Forenede Uldvarefabriker under navnet Avdeling Frysja. Hjula Væverier, som hadde filialer i Fredrikstad og Lillestrøm, ble nedlagt i 1957.
Veveribygningen ble oppført i 1854 (ark. Oluf Roll). Etter brann i 1971 ble bygningen gjenoppbygget i 1974. Bestyrerboligen er trolig en eldre bygning, som ble ombygget til nåværende utseende i 1870-årene; nå kontorer. De to sammenhengende leiegårdene er arbeiderboliger oppført omkring 1860. Administrasjonsbygningen mot gaten ble oppført i 1863, maskinhuset og farveriet mot elven i 1867. På fasaden mot Sagveien like ved Beierbrua er den gamle bedriften markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.