Forskjell mellom versjoner av «Hovedøya leir»
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Hovedøya leir,''' militærleir på [[Hovedøya]] under okkupasjonen. På [[Garden|Gardens]] gamle idrettsplass omtrent midt på Hovedøya anla tyskerne et leiranlegg | + | '''Hovedøya leir,''' militærleir på [[Hovedøya]] under okkupasjonen. På [[Garden|Gardens]] gamle idrettsplass omtrent midt på Hovedøya anla tyskerne et leiranlegg, som sammen med mindre brakker nord for dette, ble kalt ''Lager Hovedöen''; i en marinetelefonkatalog, antagelig fra 1942, ble den også kalt ''Blücherlager''. Ifølge en etterretningsrapport var det 19 brakker i leiren. Mesteparten av øya var militært område. Hoveddelen av brakkeleiren bestod av 11 forlegningsbrakker, aksialt anlagt nordvest-sørøst på sletta med oppstillingsplass i midten sør for klosterruinene og oppsynsmannsboligen. I tillegg lå det tre lignende brakker litt nordøst for disse brakkene. Litt nordenfor brakkeleiren lå en liten gruppe brakker, antagelig også noen tømmerhytter for offiserer. Leiren var omgitt av forsvarsinstallasjoner som skytestillinger, piggtrådgjerder og bunkere. I leiren, som ble brukt som vanlig mannskapsinnkvartering for avdelinger fra Marinen og arbeidere ved [[Akers mek. Verksted]], var det hele tiden innkvartert mellom 2000 og 3000 mann. Også Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Leiren hadde i tillegg til kjøkken og kantine, postkontor, gymnastikksal, gassbeskyttelsesskole, båt- og motorverksted og et eget musikkorps. På øya var det også en underjordisk bunker, ammunisjonslagre og et lite lasarett med plass til 100 pasienter. I 1944 ble leiren betegnet som en gjennomgangsleir. Så sent som i april 1945 ble en trykkvannsledning i leiren utvidet. Flere steder ser man fremdeles rødmalte brannhydranter. Våren 2020 ble det åpnet en inngang til den underjordiske bunkeren, en 200 m lang tunnel, antagelig anlagt som tilfluktsrom like nord for leiranlegget på sletta. Med kommunale midler er inngangspartiet satt fint i stand, men tunnelen er fylt av vann, så den er stengt med en gitterport. |
− | Etter at tyskerne hadde forlatt | + | Etter at tyskerne hadde forlatt «Lager Hovedöen» i mai 1945, ble mannskaper fra Milorg forlagt i leiren i midten av juni. Denne sommeren ble den først vurdert som mulig innkvarteringssted for 2000–2500 britiske kvinner gift med nordmenn, senere som innkvarteringssted for Den norske brigade, som skulle komme til Oslo for demobilisering i oktober. Ingen av disse planene ble det noe av. Den norske brigaden ble isteden innkvartert på [[Smestadleiren|Smestad]]. Derimot bestemte man at leiren skulle istandsettes for å tjene som [[Statens interneringsleir for kvinner]]. I august brant en av brakkene, en stor gymnastikksalbrakke. Brannen var så kraftig at den kunne sees fra store deler av byen. Fra september ble såkalte «tyskertøser», kvinner som hadde hatt seksuell omgang med tyske soldater under krigen, internert i leiren, som ble offisielt åpnet 1. oktober. I desember brant leirens badebrakke ned til grunnen. Interneringsleiren ble avviklet i april 1946. |
− | + | I mai 1946 ble leiren overført fra Sosialdepartementet til Forsvarsdepartementet, og det ble foreslått at den skulle brukes som leir for landssvikfanger en tre måneders tid, og at fangene kunne brukes til istandsettelse og opprydning. Arbeidet bestod blant annet i opprydding, gjenkasting av skyttergraver, fjerning av bunkere og piggtrådsperringer, renskning av strendene, utbedring av veier og hus, kaier, gjerder osv. Brakkene ble innredet av Hærens tekniske ingeniørstab med 75 små, praktiske leiligheter, blant annet ble det installert 54 kjøkkenvasker og 40 fajanse klosettskåler. | |
Etter at leiren igjen var tømt og istandsatt, ble den fra høsten 1946 tatt i bruk av Distriktskommando Østlandet for befal som av tjenestlige grunner måtte bo i Oslo. I begynnelsen av 1947 ble også ca. 200 tyske krigsfanger fra [[Etterstadleiren]] overført til en del av leiren. Dette var hovedsakelig medlemmer av den tyske administrasjonsstaben, som skulle vitne i landssviksaker og saker mot krigsforbrytere. I februar dette året ble brakke 6 skadet i en brann. Senere ble leiren også brukt for andre bostedsløse. Frem til begynnelsen av 1960-årene ble både brakkene og Lavetthuset brukt som boliger. | Etter at leiren igjen var tømt og istandsatt, ble den fra høsten 1946 tatt i bruk av Distriktskommando Østlandet for befal som av tjenestlige grunner måtte bo i Oslo. I begynnelsen av 1947 ble også ca. 200 tyske krigsfanger fra [[Etterstadleiren]] overført til en del av leiren. Dette var hovedsakelig medlemmer av den tyske administrasjonsstaben, som skulle vitne i landssviksaker og saker mot krigsforbrytere. I februar dette året ble brakke 6 skadet i en brann. Senere ble leiren også brukt for andre bostedsløse. Frem til begynnelsen av 1960-årene ble både brakkene og Lavetthuset brukt som boliger. | ||
− | Brakkene var malt gule og røde og hadde stakittgjerder rundt små hageflekker. På det meste skal det ha bodd ca. 150 familier på øya, antallet ble etter hvert redusert til ca. 70. Det var butikk og et postkontor i brakken som | + | Brakkene var malt gule og røde og hadde stakittgjerder rundt små hageflekker. På det meste skal det ha bodd ca. 150 familier på øya, antallet ble etter hvert redusert til ca. 70. Det var butikk og et postkontor i brakken som nå ligger ved klosterruinen. Lavetthuset ble både brukt som bolig med leiligheter for Forsvarets ansatte og som skole for barna. |
− | Leiren ble revet i annen halvdel av 1960-årene, etter å ha stått tom noen år. Av leiren er det kun den | + | Leiren ble revet i annen halvdel av 1960-årene, etter å ha stått tom noen år. Av leiren er det kun den en brakke oppe ved klosterruinene som er bevart; om den lå her under krigen eller er blitt flytet hit, er usikkert. Dette er byens best bevarte standard lemmebrakke oppført av prefabrikerte trelemmer, den er nå nyoppusset og gjenåpnet som sommerrestaurant. [[Oslo Byleksikon|ØR]] |
[[Kategori:Militære anlegg]] | [[Kategori:Militære anlegg]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] |
Nåværende revisjon fra 20. des. 2020 kl. 13:17
Hovedøya leir, militærleir på Hovedøya under okkupasjonen. På Gardens gamle idrettsplass omtrent midt på Hovedøya anla tyskerne et leiranlegg, som sammen med mindre brakker nord for dette, ble kalt Lager Hovedöen; i en marinetelefonkatalog, antagelig fra 1942, ble den også kalt Blücherlager. Ifølge en etterretningsrapport var det 19 brakker i leiren. Mesteparten av øya var militært område. Hoveddelen av brakkeleiren bestod av 11 forlegningsbrakker, aksialt anlagt nordvest-sørøst på sletta med oppstillingsplass i midten sør for klosterruinene og oppsynsmannsboligen. I tillegg lå det tre lignende brakker litt nordøst for disse brakkene. Litt nordenfor brakkeleiren lå en liten gruppe brakker, antagelig også noen tømmerhytter for offiserer. Leiren var omgitt av forsvarsinstallasjoner som skytestillinger, piggtrådgjerder og bunkere. I leiren, som ble brukt som vanlig mannskapsinnkvartering for avdelinger fra Marinen og arbeidere ved Akers mek. Verksted, var det hele tiden innkvartert mellom 2000 og 3000 mann. Også Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Leiren hadde i tillegg til kjøkken og kantine, postkontor, gymnastikksal, gassbeskyttelsesskole, båt- og motorverksted og et eget musikkorps. På øya var det også en underjordisk bunker, ammunisjonslagre og et lite lasarett med plass til 100 pasienter. I 1944 ble leiren betegnet som en gjennomgangsleir. Så sent som i april 1945 ble en trykkvannsledning i leiren utvidet. Flere steder ser man fremdeles rødmalte brannhydranter. Våren 2020 ble det åpnet en inngang til den underjordiske bunkeren, en 200 m lang tunnel, antagelig anlagt som tilfluktsrom like nord for leiranlegget på sletta. Med kommunale midler er inngangspartiet satt fint i stand, men tunnelen er fylt av vann, så den er stengt med en gitterport.
Etter at tyskerne hadde forlatt «Lager Hovedöen» i mai 1945, ble mannskaper fra Milorg forlagt i leiren i midten av juni. Denne sommeren ble den først vurdert som mulig innkvarteringssted for 2000–2500 britiske kvinner gift med nordmenn, senere som innkvarteringssted for Den norske brigade, som skulle komme til Oslo for demobilisering i oktober. Ingen av disse planene ble det noe av. Den norske brigaden ble isteden innkvartert på Smestad. Derimot bestemte man at leiren skulle istandsettes for å tjene som Statens interneringsleir for kvinner. I august brant en av brakkene, en stor gymnastikksalbrakke. Brannen var så kraftig at den kunne sees fra store deler av byen. Fra september ble såkalte «tyskertøser», kvinner som hadde hatt seksuell omgang med tyske soldater under krigen, internert i leiren, som ble offisielt åpnet 1. oktober. I desember brant leirens badebrakke ned til grunnen. Interneringsleiren ble avviklet i april 1946.
I mai 1946 ble leiren overført fra Sosialdepartementet til Forsvarsdepartementet, og det ble foreslått at den skulle brukes som leir for landssvikfanger en tre måneders tid, og at fangene kunne brukes til istandsettelse og opprydning. Arbeidet bestod blant annet i opprydding, gjenkasting av skyttergraver, fjerning av bunkere og piggtrådsperringer, renskning av strendene, utbedring av veier og hus, kaier, gjerder osv. Brakkene ble innredet av Hærens tekniske ingeniørstab med 75 små, praktiske leiligheter, blant annet ble det installert 54 kjøkkenvasker og 40 fajanse klosettskåler.
Etter at leiren igjen var tømt og istandsatt, ble den fra høsten 1946 tatt i bruk av Distriktskommando Østlandet for befal som av tjenestlige grunner måtte bo i Oslo. I begynnelsen av 1947 ble også ca. 200 tyske krigsfanger fra Etterstadleiren overført til en del av leiren. Dette var hovedsakelig medlemmer av den tyske administrasjonsstaben, som skulle vitne i landssviksaker og saker mot krigsforbrytere. I februar dette året ble brakke 6 skadet i en brann. Senere ble leiren også brukt for andre bostedsløse. Frem til begynnelsen av 1960-årene ble både brakkene og Lavetthuset brukt som boliger.
Brakkene var malt gule og røde og hadde stakittgjerder rundt små hageflekker. På det meste skal det ha bodd ca. 150 familier på øya, antallet ble etter hvert redusert til ca. 70. Det var butikk og et postkontor i brakken som nå ligger ved klosterruinen. Lavetthuset ble både brukt som bolig med leiligheter for Forsvarets ansatte og som skole for barna.
Leiren ble revet i annen halvdel av 1960-årene, etter å ha stått tom noen år. Av leiren er det kun den en brakke oppe ved klosterruinene som er bevart; om den lå her under krigen eller er blitt flytet hit, er usikkert. Dette er byens best bevarte standard lemmebrakke oppført av prefabrikerte trelemmer, den er nå nyoppusset og gjenåpnet som sommerrestaurant. ØR