Smestadleiren

Smestadleiren, tysk militærleir på Smestad, i området rundt Smestaddammen, anlagt under den annen verdenskrig som en av tyskernes største brakkeleire i Oslo og Aker. Den var i første rekke beregnet for mannskaper fra Luftwaffe, som hadde en antiluftskytsskole her. Før krigen hadde det norske Forsvaret her en luftvernkanon og en lyskasterstilling bemannet av en lyskastertropp. Denne troppen kom i kamp med tyske soldater 9. april. Stillingen ble overtatt av tyskerne og utbygd til et luftvernbatteri med tre maskinkanoner og et underjordisk bunkeranlegg med tre etasjer i 20 meters dybde.

Leiren dekket et stort område, fra krysset mellom den nåværende Monolitveien og Ullernchausséen, der det lå to store brakker ved Jon Smestads vei, vestover langs Ullernchausseen og litt bortenfor Makrellbekken, sørover langs denne og nedover mot Hoffsveien, herfra videre østover mot Nedre Smestaddam og Smestad skole, så langs Konventveien opp til Monolitveien og opp til Ullernchausseen. Smestad skole og Smestad gård ble således liggende inne i området, begge var rekvirert av tyskerne, likeledes Øivind Lorentzens rederis kontorvilla Bjørnebo i Hoffsveien 65, som ble brukt som kontor, og Lorentzens privatbolig i Husebyveien 6, som ble brukt som offisersmesse. Vest for Smestaddammen, der nå blokkene i Smestaddammen borettslag og tre kontorbygg, blant annet for Hegnar Media ligger, lå hoveddelen av leiren. Her var det ekserserplass og mellom ti og 15 tømmerhytter for offiserer og 13 store 60-manns lemmebrakker med forlegningsrom for de menige mannskapene. I tillegg var det en kantinebygning med spisesal og stort kjøkken, gymnastikkbrakke, stor administrasjonsbygning i to etasjer med 24 rom, garasjer blant annet for Luftwaffes «Fahrbereitschaft», verkstedbygninger, stall med plass til 20 hester, osv, i alt over 30 bygninger. Det var også en brakke for sovjetiske krigsfanger, en «Aussenkommando». Akkurat hvor denne lå er usikkert, men den kan ha ligget i nærheten av Smestad skole. 13. april 1945 var det 27 sovjetiske krigsfanger her, underlagt «Stabskompanie Luftwaffe». I alt kunne 1350 soldater innkvarteres i leiren.

Tømmerhyttene som var fra 67 m² til 140 m², kunne inneholde tre store rom, toalettrom og et rom som kunne innredes som kjøkken. Disse var tegnet av «Organisation Todt», og var det tyskerne kalte «Blockhäuser». Lemmebrakkene var fra 74 m² til 283 m². Som i flere leire hadde brakkene navn etter tyske byer og landskaper eller slagsteder. En av de to lengst nordøst i leiren, ved krysset mellom Ullernchausseen og Jon Smestads vei var det en stor gul brakke, het for eksempel «Baracke Kreta». I en annen av dem, «Baracke Rheinland», var det en feltdomstol. I en av de andre brakkene var det kontor for etterretningssjefen og sykestue, I bunkeren under kanonstillingen var det tilfluktsrom og en radiosender.

I september 1944 holdt følgende avdelinger til her: «Luftschutz Abschnitt VI», «Feld-Luft Kommando Norwegen» og «Stabskompanie des Kommandierenden General der deutschen Luftwaffe».

Etterkrigsårene

Like etter frigjøringen overtok den amerikanske «Batallion 99, Viking», en avdeling med norsk-amerikanske soldater, leiren. De etablerte sitt hovedkvarter her, etter at de hadde vært med å tømme leiren for tyske soldater. Seneret ble en del av Den norske brigade innkvartert her før den ble demobilisert. Etter at bataljonen var dimmitert, kunne Smestad gård og Villa Bjørnebo returneres til eierne. Deretter ble leiren stilt til disposisjon for Distriktskommando Østlandet som oppsettings- og samlingssted for forskjellige avdelinger. En del av leiren ble også brukt til boliger for Nortraship-ansatte og deres familier. Befalskolen for infanteriet var forlagt i leiren fra 1. mars 1946, og i den forbindelse gjorde man fra februar diverse innredningsarbeider, blant annet ble en del forlegningsrom i noen av de største brakkene slått sammen og innredet som klasserom. Meningen var at Befalsskolen bare skulle være her noen måneder, men i september dette året ble leirens kloakkanlegg reparert, slik at Befalskolen kunne være her et års tid til.

Under en befaring for å vurdere brakkeleirene som mulige boliger for bostedsløse i juni 1946, der medlemmer av Akershus fylkes forsyningsnemnd, Sosialkomiteen på Stortinget og Brakkeutvalget for Akershus deltok, beskrev Aftenpostens journalist leiren som «en av de flotteste leirene i distriktet». Denne sommeren ble en del av leiren også brukt til innkvartering av deltagere i Europamesterskapet i friidrett, som ble arrangert på Bislett. Leiren ble også senere brukt til innkvartering av idrettsfolk, blant annet i forbindelse med Holmenkollrennene, i 1948 var for eksempel 40 Holmenkolldeltagere innkvartert i leiren. I november 1947 hadde Luftvernregimentet fått lokaler i en del av brakkene. Året etter var leiren for en stor del disponert av Luftvernartilleriet, som hadde soneoperasjonsrom, depot, i garasjer. En del av leiren var også lotteleir.

I perioden 1950-62 holdt Steinerskolen til i fire av de store lemmebrakkene vest for Smestaddammen, der det var innredet klasserom ved sammenslåing av tidligere mannskapsrom (én av brakkene brant ned vinteren 1959), og 1955-61 holdt Oslo American School til i en av brakkene vest for Makrellbekken. Riving og salg av brakkene foregikk fra rundt 1950, særlig var offiserstømmerhusene populære. De to brakkene ved Jon Smestads vei ble solgt i 1948, «Kreta» til Statens håndverks- og kunstindustriskole og den andre til en privatmann. Begge ble liggende her til rundt 1960. En tømmerhytte og noen mannskapsbrakker ble kjøpt av Finansdepartementet i 1949. Etter hvert som disse brakkene ble solgt og demontert, ble stadig flere grunnmurer stående igjen etter at husene var flyttet. En god del av leiren, blant annet fjellanlegget og en stor verkstedbygning, var fremdeles i bruk av Forsvaret i disse årene.

En del av fjellanlegget under den tidligere kanonstillingen er nå bygd om til garasjeanlegg for Smestaddammen borettslag, men under garasjen er fremdeles en del av fjellanlegget intakt. Alle brakkene er fjernet, bortsett fra tre, to på vestsiden av Hoffsveien litt sør for Bjørnebo-villaen, de brukes som boliger, og en på den andre siden av veien litt lenger nede mot Hoff, som brukes av Linden Steinerbarnehage. Til 2010 lå det en tidligere spisebrakke i Priorveien ved Smestad skole. Den ble 1947–75 brukt av Norsk Tipping, senere som eldresenter. Nå ligger Smestad barnehage her. Fremdeles står en liten, murt portstolpe i veikanten ved Hoffsveien sørøst for Smestaddammen som en liten attergløyme fra krigens dager. Nede ved Makrellbekken, der det går en bro som forbandt delene av leiren på hver side av bekken, sees fremdeles en jernport og rester av et piggtrådgjerde.