Forskjell mellom versjoner av «Malmøykalven»
| (2 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Malmøykalven''', øy, 98 daa, ved innløpet til [[Bunnefjorden]], skilt fra [[Malmøya]] ved det 25 m brede Kalvesundet. Malmøykalven tilfalt, sammen med Malmøya, [[Mariakirken]] 1307, og lå under Oslo Bispestol da øyene kom på private hender 1806. Kjøpmann Lars Semb og hustru Stella (f. Boye) | + | '''Malmøykalven''', øy, 98 daa, ved innløpet til [[Bunnefjorden]], skilt fra [[Malmøya]] ved det 25 m brede Kalvesundet. Vest for Malmøykalven ligger [[Hertugskjær]], et lite skjær som inngår i [[Malmøya og Malmøykalven naturreservat]]. |
| + | |||
| + | Malmøykalven tilfalt, sammen med Malmøya, [[Mariakirken]] 1307, og lå under Oslo Bispestol da øyene kom på private hender 1806. Kjøpmann Lars Semb og hustru Stella (f. Boye) kjøpte øya i 1880-årene. Den ble et meget attraktivt feriested. Dampskipet «Ellida» gikk i sommertiden i daglig rute til [[Langøyene]] og Malmøykalven fra flytebryggen ved [[Jernbanetorget|Jernbanetorget.]] Etter salg 1896 kom det i gang både restaurant og offentlig bad, «Malmøkalvens Bad». Badet gikk konkurs 1915 og ble overtatt av Kristiania kommune. [[Ullevål sykehus|Ullevål Sykehus]] disponerte 130 senger på Malmøkalvens Bad til sommeropphold for tuberkuløse (skrofuløse) barn 1916–46, senere ble det brukt som feriekoloni. Lysthus, stabbur og rester av kjeglebane fra landstedstiden finnes fremdeles. | ||
[[Kategori:Øyene]] | [[Kategori:Øyene]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
Nåværende revisjon fra 1. mar. 2021 kl. 16:48
Malmøykalven, øy, 98 daa, ved innløpet til Bunnefjorden, skilt fra Malmøya ved det 25 m brede Kalvesundet. Vest for Malmøykalven ligger Hertugskjær, et lite skjær som inngår i Malmøya og Malmøykalven naturreservat.
Malmøykalven tilfalt, sammen med Malmøya, Mariakirken 1307, og lå under Oslo Bispestol da øyene kom på private hender 1806. Kjøpmann Lars Semb og hustru Stella (f. Boye) kjøpte øya i 1880-årene. Den ble et meget attraktivt feriested. Dampskipet «Ellida» gikk i sommertiden i daglig rute til Langøyene og Malmøykalven fra flytebryggen ved Jernbanetorget. Etter salg 1896 kom det i gang både restaurant og offentlig bad, «Malmøkalvens Bad». Badet gikk konkurs 1915 og ble overtatt av Kristiania kommune. Ullevål Sykehus disponerte 130 senger på Malmøkalvens Bad til sommeropphold for tuberkuløse (skrofuløse) barn 1916–46, senere ble det brukt som feriekoloni. Lysthus, stabbur og rester av kjeglebane fra landstedstiden finnes fremdeles.