Forskjell mellom versjoner av «Schultz’ gate»

Linje 1: Linje 1:
'''Schultz’ gate,''' [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], bydel [[Frogner (bydel)|Frogner]], fra [[Bogstadveien]] til [[Suhms gate]]. Oppkalt 1879 etter res. kap. Niels Stockfleth Schultz (1780–1832), odelstingspresident 1818 og 1824, stortingspresident 1827.
+
'''Schultz’ gate,''' [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], bydel [[Frogner (bydel)|Frogner]], fra [[Bogstadveien]] til [[Suhms gate]]. Oppkalt 1879 etter res. kap. Niels Stockfleth Schultz (1780–1832), odelstingspresident 1818 og 1824, stortingspresident 1827. Mellom Schultz' gate og [[Industrigata]] går [[Ingelbrecht Knudssøns gate]].
  
 
''Bygninger m.m.:''
 
''Bygninger m.m.:''

Revisjonen fra 4. mar. 2021 kl. 18:23

Schultz’ gate, Majorstuen, bydel Frogner, fra Bogstadveien til Suhms gate. Oppkalt 1879 etter res. kap. Niels Stockfleth Schultz (1780–1832), odelstingspresident 1818 og 1824, stortingspresident 1827. Mellom Schultz' gate og Industrigata går Ingelbrecht Knudssøns gate.

Bygninger m.m.:

1. Her lå til desember 1999 en to etasjes murvilla, reist for Peder Balke etter brannen 1879, hans tidligere hus lå på samme tomt. Senere Hegdehaugens politistasjon (1900–73).

4. I butikklokalet på hjørnet av Ole Vigs gate var det fra 1909 filial av Kristiania Kooperative Selskab, senere Oslo Samvirkelag, nedlagt 1958.

29 (tidl. adresse 7). Studenterhuset, oppført 1919, har boliger for rundt 70 studenter. Det var et av de første velferdstilbudene for studenter og ble opprettet på initiativ fra Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie. I 1920 bodde det 270 studenter her på flermannsrom. Bygget ble eid av Staten og først solgt til Studentsamskipnaden i Oslo i 2008. Se også artikkel om studentboliger.