Forskjell mellom versjoner av «Eventyrveien»
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Eventyrveien,''' [[Ullevål Hageby]], [[Nordre Aker (bydel)|bydel Nordre Aker]], fra [[Damplassen]] til [[Niels Henrik Abels vei]]. Bebyggelsen nord for [[Vestgrensa]] består av hageby-hus i mur, videre sørover villaer i tre. Navnet vedtatt 1925; flere av veiene i strøket har eventyrnavn. – Et vedtak om regulering av to veier som skulle hete Askeladdveien og Eventyrveien, ble fattet av Akers formannskap 1921; de skulle gå omtrent der [[Tyrihansveien]] senere kom. Dette reguleringsvedtaket ble aldri gjennomført. | + | '''Eventyrveien,''' [[Ullevål Hageby]], [[Nordre Aker (bydel)|bydel Nordre Aker]], fra [[Damplassen]] til [[Niels Henrik Abels vei]]. Bebyggelsen nord for [[Vestgrensa]] består av hageby-hus i mur, videre sørover villaer i tre. Navnet vedtatt 1925; flere av veiene i strøket har eventyrnavn. – Et vedtak om regulering av to veier som skulle hete Askeladdveien og Eventyrveien, ble fattet av Akers formannskap 1921; de skulle gå omtrent der [[Tyrihansveien]] senere kom. Dette reguleringsvedtaket ble aldri gjennomført. Fra Eventyrveien til [[Tyrihansveien]] går [[Per Gynts vei]] og [[Veslefrikkveien]]. |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
Nåværende revisjon fra 6. apr. 2021 kl. 15:28
Eventyrveien, Ullevål Hageby, bydel Nordre Aker, fra Damplassen til Niels Henrik Abels vei. Bebyggelsen nord for Vestgrensa består av hageby-hus i mur, videre sørover villaer i tre. Navnet vedtatt 1925; flere av veiene i strøket har eventyrnavn. – Et vedtak om regulering av to veier som skulle hete Askeladdveien og Eventyrveien, ble fattet av Akers formannskap 1921; de skulle gå omtrent der Tyrihansveien senere kom. Dette reguleringsvedtaket ble aldri gjennomført. Fra Eventyrveien til Tyrihansveien går Per Gynts vei og Veslefrikkveien.
Bygninger m.m.:
Ved nr. 16 står en diger eik, fredet som naturminne 2. juli 1965.
25b. Major Oliver Langelands (1887–1958) hjem. Han var sentral i motstandskampen som leder for Milorg. D 13 1942–44. Da han i 1944 måtte rømme til Sverige, ble boligen og innboet inndratt til fordel for staten. Etter krigen var han meget kritisk til regjeringens politikk før krigen og dens opptreden i aprildagene 1940, samt rettsoppgjøret og den form og omfang det fikk. Om dette skrev han bøkene Dømmer ikke og For at I ikke skal dømmes. For innholdet i disse bøkene ble han tiltalt for injurier, men ble frikjent. Bøkene ble imidlertid inndratt. De ble nyutgitt i 2009 og 2010.