Forskjell mellom versjoner av «Vidars gate»
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Max Manus.jpg|miniatyr|Blått skilt over Max Manus. Foto: Oslo Byes Vel ]] | + | [[Fil:Max Manus.jpg|miniatyr|''Blått skilt over Max Manus. Foto: Oslo Byes Vel'' ]] |
'''Vidars gate''', [[Adamstuen]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Johannes Bruns gate]] til [[Ullevålsveien]]. Gaten består for det meste av leiegårdsbebyggelse. Oppkalt 1896 etter guden Vidar i norrøn mytologi. Øvre del av gaten ble opparbeidet som gatetun 1985. | '''Vidars gate''', [[Adamstuen]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Johannes Bruns gate]] til [[Ullevålsveien]]. Gaten består for det meste av leiegårdsbebyggelse. Oppkalt 1896 etter guden Vidar i norrøn mytologi. Øvre del av gaten ble opparbeidet som gatetun 1985. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
'''4.''' En femetasjes gård fra 1932 med 56 små leiligheter. Her bodde Max Manus i en dekkleilighet rundt årsskiftet 1940/41. 16. januar ble han overrasket av seks statspolitimenn, som ventet på ham i leiligheten da han kom hjem med en sekk med bl.a. sprengstoff. Han klarte å stupe tvers gjennom vinduet og ned i bakgården. Bevisstløs og med brudd i ryggen ble han fraktet til [[Ullevål sykehus]], hvorfra han en måned senere fikk hjelp til å rømme ved å fire seg ut av et vindu og komme seg i sikkerhet. Til historien hører også at det var i denne bakgården han traff Gunnar Sønsteby, som da hadde en leilighet i gården på den andre siden, den som vender ut mot [[Thereses gate]]. Gården er markert med [[blå skilt|blått skilt]] av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] til minne om Max Manus. | '''4.''' En femetasjes gård fra 1932 med 56 små leiligheter. Her bodde Max Manus i en dekkleilighet rundt årsskiftet 1940/41. 16. januar ble han overrasket av seks statspolitimenn, som ventet på ham i leiligheten da han kom hjem med en sekk med bl.a. sprengstoff. Han klarte å stupe tvers gjennom vinduet og ned i bakgården. Bevisstløs og med brudd i ryggen ble han fraktet til [[Ullevål sykehus]], hvorfra han en måned senere fikk hjelp til å rømme ved å fire seg ut av et vindu og komme seg i sikkerhet. Til historien hører også at det var i denne bakgården han traff Gunnar Sønsteby, som da hadde en leilighet i gården på den andre siden, den som vender ut mot [[Thereses gate]]. Gården er markert med [[blå skilt|blått skilt]] av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] til minne om Max Manus. | ||
| − | [[Fil:Arvid Storsveen.jpg|miniatyr|Blått skilt over Arvid Storsveen. Foto: Oslo Byes Vel]] | + | [[Fil:Arvid Storsveen.jpg|miniatyr|''Blått skilt over Arvid Storsveen. Foto: Oslo Byes Vel'']] |
| − | '''7.''' En fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet litt lenger oppe i gaten. Her hadde XU-lederen Arvid Storsveen avtalt et møte med to fremstående XU-agenter den 27. april, i påsken 1943. Idet han stakk nøkkelen i døren til leiligheten hvor de skulle møtes, ble den revet opp, og han ble møtt av Gestapo. Han kastet seg rundt, men ble skutt i ryggen, og et av skuddene traff den ene lungen. Nede i gården ség han sammen, ble deretter båret opp i leiligheten igjen og lagt på en sofa, hvor han døde. De to agentene han skulle møte, Bjørn Reinertsen og Brynjulf Sjetne, var rådsnare nok til å komme seg unna. Til alt hell hadde Storsveen bare falske papirer på seg, slik at Gestapo aldri fant ut hvem det var de hadde drept. Gården er markert med [[blå skilt|blått skilt]] satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] til minne om Arvid Storsveen. – Se også [[Arvid Storsveens plass]]. | + | '''7.''' En fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet litt lenger oppe i gaten. Her hadde [[XU]]-lederen Arvid Storsveen (f. 1915) avtalt et møte med to fremstående XU-agenter den 27. april, i påsken 1943. Idet han stakk nøkkelen i døren til leiligheten hvor de skulle møtes, ble den revet opp, og han ble møtt av Gestapo. Han kastet seg rundt, men ble skutt i ryggen, og et av skuddene traff den ene lungen. Nede i gården ség han sammen, ble deretter båret opp i leiligheten igjen og lagt på en sofa, hvor han døde. De to agentene han skulle møte, Bjørn Reinertsen (f. 1920) og Brynjulf Sjetne (1917–76), var rådsnare nok til å komme seg unna. Til alt hell hadde Storsveen bare falske papirer på seg, slik at Gestapo aldri fant ut hvem det var de hadde drept. Gården er markert med [[blå skilt|blått skilt]] satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] til minne om Arvid Storsveen. – Se også [[Arvid Storsveens plass]]. Bjørn Reinertsen ble skutt av Gestapo i [[Vestheimgata]] 8 16. desember samme år. |
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
Nåværende revisjon fra 8. apr. 2021 kl. 17:54
Vidars gate, Adamstuen, bydel St. Hanshaugen, fra Johannes Bruns gate til Ullevålsveien. Gaten består for det meste av leiegårdsbebyggelse. Oppkalt 1896 etter guden Vidar i norrøn mytologi. Øvre del av gaten ble opparbeidet som gatetun 1985.
Bygninger m.m.:
4. En femetasjes gård fra 1932 med 56 små leiligheter. Her bodde Max Manus i en dekkleilighet rundt årsskiftet 1940/41. 16. januar ble han overrasket av seks statspolitimenn, som ventet på ham i leiligheten da han kom hjem med en sekk med bl.a. sprengstoff. Han klarte å stupe tvers gjennom vinduet og ned i bakgården. Bevisstløs og med brudd i ryggen ble han fraktet til Ullevål sykehus, hvorfra han en måned senere fikk hjelp til å rømme ved å fire seg ut av et vindu og komme seg i sikkerhet. Til historien hører også at det var i denne bakgården han traff Gunnar Sønsteby, som da hadde en leilighet i gården på den andre siden, den som vender ut mot Thereses gate. Gården er markert med blått skilt av Oslo Byes Vel til minne om Max Manus.
7. En fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet litt lenger oppe i gaten. Her hadde XU-lederen Arvid Storsveen (f. 1915) avtalt et møte med to fremstående XU-agenter den 27. april, i påsken 1943. Idet han stakk nøkkelen i døren til leiligheten hvor de skulle møtes, ble den revet opp, og han ble møtt av Gestapo. Han kastet seg rundt, men ble skutt i ryggen, og et av skuddene traff den ene lungen. Nede i gården ség han sammen, ble deretter båret opp i leiligheten igjen og lagt på en sofa, hvor han døde. De to agentene han skulle møte, Bjørn Reinertsen (f. 1920) og Brynjulf Sjetne (1917–76), var rådsnare nok til å komme seg unna. Til alt hell hadde Storsveen bare falske papirer på seg, slik at Gestapo aldri fant ut hvem det var de hadde drept. Gården er markert med blått skilt satt opp av Oslo Byes Vel til minne om Arvid Storsveen. – Se også Arvid Storsveens plass. Bjørn Reinertsen ble skutt av Gestapo i Vestheimgata 8 16. desember samme år.