Forskjell mellom versjoner av «J. B. Stang»

(Ny side: '''J. B. Stang''', skipsrederi, opprinnelig befraktningsfirma, grunnlagt i 1900 av Jørgen Breder Stang (1874–1950). De første årene representerte han Det Forendede Dampskibsselskab,…)
 
 
(9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''J. B. Stang''', skipsrederi, opprinnelig befraktningsfirma, grunnlagt i 1900 av Jørgen Breder Stang (1874–1950). De første årene representerte han Det Forendede Dampskibsselskab, som hadde ruter på Stettin–København–Frederikshavn–Kristiania, og som hadde overtatt gods- og passasjerrutenpå New York, som tidligere Dampskibsselskapet Thingvalle hadde drevet. Stang startet sitt eget rederi for linje- og trampfart fra Øst-Norge til England i 1906 og til Stettin i 1909. Selskapene på disse linjene var A/S Standard og A/S Stadion. I 1916 overdro han representasjonen for DFDS til sin mangeårige kontorsjef Jacob Natvig. Under den første verdenskrig mistet rederiet to skip, men hadde svært store inntekter. I 1932 startet rederiet sammen med [[Olsen & Ugelstad]] og ''C. T. Gogstad & Co''. en linje basert på appelsiner og grapefrukt fra Palestina til Storbritannia, Irland og kontinentet, kalt «The Jaffa Orange Line». Under den annen verdenskrig mistet rederiet tre skip.
+
'''J. B. Stang''', tidligere skipsrederi, opprinnelig ekspedisjons- og spedisjonsselskap, grunnlagt i 1900 av Jørgen Breder Stang (1874–1950). De første årene representerte han ''Det Forendede Dampskibsselskab'', som hadde ruter på Stettin–København–Frederikshavn–Kristiania, og som hadde overtatt gods- og passasjerruten på New York, tidligere drevet av Dampskibsselskapet ''Thingvalla''. Stang startet sitt eget rederi for linje- og trampfart fra Øst-Norge til England i 1906 og til Stettin i 1909. Selskapene på disse linjene var ''A/S Standard'' og ''A/S Stadion''. Rederiet hadde også linjer til Boston, Philadelphia og Buenos Aires, samt Bristol. I 1916 overdro han representasjonen for DFDS til sin mangeårige kontorsjef Jacob Natvig (1870–1937). Under den første verdenskrig mistet rederiet to skip, men hadde svært store inntekter. I 1932 startet rederiet sammen med [[Olsen & Ugelstad]] og ''C. T. Gogstad & Co''. en linje basert på appelsiner og grapefrukt fra Palestina til Storbritannia, Irland og kontinentet, kalt «The Jaffa Orange Line». Under den annen verdenskrig mistet rederiet tre skip.
  
Alle rederiets skip hadde navn ssom begynte på Sta, rederiflagget var et blått splittflagg med hvitt kors og en blå S midt i korset. Skorsteiene var sore med et bredt rødt bånd med rederiflagget på siden. Rederiet ble drevet til 1973.  
+
Alle rederiets skip hadde navn ssom begynte på Sta, rederiflagget var et blått splittflagg med hvitt kors og en blå S midt i korset. Skorsteinene var sorte med et bredt rødt bånd med rederiflagget på siden. Rederiet ble drevet til 1973.  
  
Stang som fra 1926 bodde på [[Skøyen gård (vest)|Nedre Skøyen gård]] i [[Prinsessealléen|Prinsessealleen]] 8, flyttet i 1933 til løkken [[Skillebekk (løkke)|Skillebekk]], et hus tegnet av Christian  Grosch, som lå i [[Niels Juels gate]] 11. Her hadde han en meget verdifull samlling av moderne fransk malerkunst. Han var en pasjonert kunstsamler, medlem av [[Nasjonalgalleriet|Nasjonalgalleriets]] råd og formann i Nasjonalgalleriets venner, samt medlem av [[Kunstindustrimuseet i Oslo|Kunstindustrimuseets]] styre og dette museets venneforening. Han donerte betydelige gaver til Nasjonalgalleriet, blant verkene kan nevnes Harald Sohlbergs «Vinternatt i Rondane» og Rodins «Seirende Venus», som tidligere stod på reposet i hovedtrappen opp til annen etasje i Nasjonalgalleriet.
+
Stang bodde i våningshuset på løkken [[Skillebekk (løkke)|Skillebekk]], et hus tegnet av Christian  Grosch, som lå i [[Niels Juels gate]] 11. Her hadde han en meget verdifull samling av moderne fransk malerkunst. Han var en pasjonert kunstsamler, medlem av [[Nasjonalgalleriet|Nasjonalgalleriets]] råd og formann i Nasjonalgalleriets venner, samt medlem av [[Kunstindustrimuseet i Oslo|Kunstindustrimuseets]] styre og dette museets venneforening. Han donerte betydelige gaver til Nasjonalgalleriet, blant verkene han gav museet kan nevnes Harald Sohlbergs «Vinternatt i Rondane» og Rodins «Seirende Venus», som tidligere stod på reposet i hovedtrappen opp til annen etasje i Nasjonalgalleriet.
 +
[[Kategori:Rederier]]

Nåværende revisjon fra 30. apr. 2021 kl. 15:25

J. B. Stang, tidligere skipsrederi, opprinnelig ekspedisjons- og spedisjonsselskap, grunnlagt i 1900 av Jørgen Breder Stang (1874–1950). De første årene representerte han Det Forendede Dampskibsselskab, som hadde ruter på Stettin–København–Frederikshavn–Kristiania, og som hadde overtatt gods- og passasjerruten på New York, tidligere drevet av Dampskibsselskapet Thingvalla. Stang startet sitt eget rederi for linje- og trampfart fra Øst-Norge til England i 1906 og til Stettin i 1909. Selskapene på disse linjene var A/S Standard og A/S Stadion. Rederiet hadde også linjer til Boston, Philadelphia og Buenos Aires, samt Bristol. I 1916 overdro han representasjonen for DFDS til sin mangeårige kontorsjef Jacob Natvig (1870–1937). Under den første verdenskrig mistet rederiet to skip, men hadde svært store inntekter. I 1932 startet rederiet sammen med Olsen & Ugelstad og C. T. Gogstad & Co. en linje basert på appelsiner og grapefrukt fra Palestina til Storbritannia, Irland og kontinentet, kalt «The Jaffa Orange Line». Under den annen verdenskrig mistet rederiet tre skip.

Alle rederiets skip hadde navn ssom begynte på Sta, rederiflagget var et blått splittflagg med hvitt kors og en blå S midt i korset. Skorsteinene var sorte med et bredt rødt bånd med rederiflagget på siden. Rederiet ble drevet til 1973.

Stang bodde i våningshuset på løkken Skillebekk, et hus tegnet av Christian Grosch, som lå i Niels Juels gate 11. Her hadde han en meget verdifull samling av moderne fransk malerkunst. Han var en pasjonert kunstsamler, medlem av Nasjonalgalleriets råd og formann i Nasjonalgalleriets venner, samt medlem av Kunstindustrimuseets styre og dette museets venneforening. Han donerte betydelige gaver til Nasjonalgalleriet, blant verkene han gav museet kan nevnes Harald Sohlbergs «Vinternatt i Rondane» og Rodins «Seirende Venus», som tidligere stod på reposet i hovedtrappen opp til annen etasje i Nasjonalgalleriet.