Forskjell mellom versjoner av «Chat Noir»

Nåværende revisjon fra 8. nov. 2021 kl. 08:45

Bursdagsfeiring av Lill-Babs, Barbro Svensson, på Chat Noirs scene i 1969. Her er skuespiller Arve Opsahl og Lill-Babs i et revynummer. Foto: Kåre Nymark/Norsk Folkemuseum

Chat Noir, Klingenberggata 5, privat underholdningsteater med 588 sitteplasser, opprinnelig etablert i 1912, har hatt tilhold i Klingenberggata 5 siden 1937. Nina Sundbyes statue av Leif Juster, «Gledespreder’n», ble reist utenfor teatret i 1996.

Chat Noir har berømt tradisjon som en av Oslos revyscener, men ble startet som litterær kabaret av Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad. Lasson og Dybwad ga etablissementet dets navn, «svart katt» på fransk, som viser til kabareten Le Chat Noir drevet av Rodolphe Salis på Montmartre i Paris 1881–1897.

Historikk

Som lokale valgte Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad andre etasje i inngangsbygningen til Christiania Tivoli, i Stortingsgata vis-a-vis Nationaltheatret. Her åpnet Chat Noir 1. mars 1912 som litterær kabaret med opplesning, monologer og viser. Marie Flagstad var stedets første pianist og repetitør. I det lille lokalet, som var dekorert av Per Krohg, opptrådte en rekke lyrikere og sangere frem til kabareten ble nedlagt i 1919. Foruten Bokken Lasson selv kan nevnes Lalla Carlsen, Jens Hetland, Per Kvist, Herman Wildenvey, Victor Bernau, Ernst Rolf, Botten Soot, Hansy Petra. Også utenlandske artister gjestet. Carsten Carlsen ble engasjert som fast pianist.

I 1917 ble Victor Bernau engasjert som daglig leder. Han førte navnet over på sin revy- og komediescene Chat Noir Teater i Brødrene Hals’ Konsertsal, som han startet 5. september 1919 med et varietéprogram. Her ble Carsten Carlsen dirigent for orkesteret. Medvirkende på åpningen var blant andre Conrad Arnesen, Guri Schau og Per Kvist. I Chat Noirs gamle lokale i Tivoli startet Halvdan Nobel Roede samtidig en ny kabaret, Den røde lygte, med åpningsforestilling 10. september 1919.

Johan Henrik Wiers-Jenssen var meddirektør for Chat Noir fra 1926 og senere direktør, og ble med et kort avbrudd (han var i ett år 1934–1935 Nationaltheatrets sjef) sittende i stillingen til sin død i 1951. I 1927 flyttet Chat Noir til teaterbygningen i Tivoli. Her var det åpning 1. september 1927. Det var på denne scenen at revylegenden Leif Juster debuterte, i Chat Noirs høstrevy i 1930. I 1930-årene hadde Chat Noir også sommerscene på Bygdøy Sjøbad.

Da Tivoli ble revet flyttet Chat Noir til sitt nåværende teater i den nybygde gården i Klingenberggata 5. Åpningsforestillingen her var 19. februar 1937. Blant de opptredende i revyene har vært Einar Rose, Kari Diesen, Leif Juster, Leif Amble Næss, Arvid Nilssen, Jens Book Jenssen, Carsten Byhring, Arve Opsahl og Elisabeth Granneman. Som gjester har opptrådt David Knudsen, Einar Sissener, Lillebil Ibsen, Aase Bye, Sonja Wigert, Tutta Rolf, Marguerite Viby, Zarah Leander og Karl Gerhard.

I 1963 ble Chat Noir totalskadet av brann. Det gjenåpnet høsten 1964 med Einar Schanke som sjef. Fra 1971 var lokalene leid av Oslo kommune, som stod for videre utleie. I denne tiden var lokalene i bruk til revyer, musikaler og annet teater. En periode i 1973 var Chat Noir biscene for Nationaltheatret. I 1980-årene ble Dag Frølands og Dizzie Tunes’ revyer spilt på Chat Noir. I 1996–1999 var Chat Noir eid av ABC-teatret.

Direktører

1912–17	Bokken Lasson
1917–27	Victor Bernau
1926–34 og 1935–51	Johan Henrik Wiers-Jenssen
1951–54	Jan Wiers-Jenssen
1954–59	Jens Book Jenssen
1959–63	Egil Monn-Iversen
1963–71	Einar Schanke

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Chat Noir''', [[Klingenberggata]] 5, privat underholdningsteater med 588 sitteplasser, har tradisjon som en av Oslos mest kjente revyscener, men ble etablert av Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad i 1912 som litterær kabaret. Navnet betyr «svart katt» på fransk, og viser til kabareten Le Chat Noir som ble drevet av Rodolphe Salis på Montmartre i Paris 1881–1897.
+[[Fil:chat noir.jpeg|miniatyr|700x700px|right|Bursdagsfeiring av Lill-Babs, Barbro Svensson, på Chat Noirs scene i 1969. Her er skuespiller Arve Opsahl og Lill-Babs i et revynummer. Foto: Kåre Nymark/Norsk Folkemuseum]]
+'''Chat Noir''', [[Klingenberggata]] 5, privat underholdningsteater med 588 sitteplasser, opprinnelig etablert i 1912, har hatt tilhold i Klingenberggata 5 siden 1937. Nina Sundbyes statue av Leif Juster, «Gledespreder’n», ble reist utenfor teatret i 1996.
+Chat Noir har berømt tradisjon som en av Oslos revyscener, men ble startet som litterær kabaret av Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad. Lasson og Dybwad ga etablissementet dets navn, «svart katt» på fransk, som viser til kabareten ''Le Chat Noir'' drevet av Rodolphe Salis på Montmartre i Paris 1881–1897.
 ==== Historikk ====
-Som lokale valgte Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad andre etasje i inngangsbygningen til [[Christiania Tivoli]], i [[Stortingsgata]] vis-a-vis [[Nationaltheatret]]. Her åpnet Chat Noir 1. mars 1912 som en litterær kabaret med opplesning, monologer og viser. Maja Flagstad var pianist og repetitør. I det lille lokalet, som var dekorert av Per Krohg, opptrådte frem til 1919, foruten Bokken Lasson selv, Lalla Carlsen, Jens Hetland, Per Kvist, Herman Wildenvey, Victor Bernau, Ernst Rolf, Botten Soot, Hansy Petra og flere andre norske og utenlandske kunstnere. Carsten Carlsen ble engasjert som pianist.
+Som lokale valgte Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad andre etasje i inngangsbygningen til [[Christiania Tivoli]], i [[Stortingsgata]] vis-a-vis [[Nationaltheatret]]. Her åpnet Chat Noir 1. mars 1912 som litterær kabaret med opplesning, monologer og viser. Marie Flagstad var stedets første pianist og repetitør. I det lille lokalet, som var dekorert av Per Krohg, opptrådte en rekke lyrikere og sangere frem til kabareten ble nedlagt i 1919. Foruten Bokken Lasson selv kan nevnes Lalla Carlsen, Jens Hetland, Per Kvist, Herman Wildenvey, Victor Bernau, Ernst Rolf, Botten Soot, Hansy Petra. Også utenlandske artister gjestet. Carsten Carlsen ble engasjert som fast pianist.
+I 1917 ble Victor Bernau engasjert som daglig leder. Han førte navnet over på sin revy- og komediescene ''Chat Noir Teater'' i  [[Brødrene Hals’ Konsertsal|Brødrene Hals’ Konsertsal]], som han startet 5. september 1919 med et varietéprogram. Her ble Carsten Carlsen dirigent for orkesteret. Medvirkende på åpningen var blant andre Conrad Arnesen, Guri Schau og Per Kvist. I Chat Noirs gamle lokale i Tivoli startet Halvdan Nobel Roede samtidig en ny kabaret, Den røde lygte, med åpningsforestilling 10. september 1919.
+Johan Henrik Wiers-Jenssen var meddirektør for Chat Noir fra 1926 og senere direktør, og ble med et kort avbrudd (han var i ett år 1934–1935 Nationaltheatrets sjef) sittende i stillingen til sin død i 1951. I 1927 flyttet Chat Noir til teaterbygningen i Tivoli. Her var det åpning 1. september 1927. Det var på denne scenen at revylegenden Leif Juster debuterte, i Chat Noirs høstrevy i 1930. I 1930-årene hadde Chat Noir også sommerscene på [[Bygdøy Sjøbad]].
-I 1917 ble Victor Bernau kabaretens sjef. Han førte navnet over på sitt revy- og komedieteater, etablert i  [[Brødrene Hals’ Konsertsal|Brødrene Hals’ Konsertsal]] i 1919, hvor han drev under navnet Chat Noir Teater. 1927 ble Johan Henrik Wiers-Jenssen meddirektør, senere direktør, og ble med et kort avbrudd (han var i ett år Nationaltheatrets sjef) sittende i stillingen til sin død i 1951. Fra 1927 holdt revyteateret Chat Noir til i teatret i [[Tivoli]], før flyttingen til det nåværende Klingenberggata 5. I 1930-årene hadde Chat Noir også sommerscene på [[Bygdøy Sjøbad]]. Blant de opptredende opp gjennom årene har vært Lalla Carlsen, Victor Bernau, Einar Rose, Kari Diesen, Leif Juster, Leif Amble Næss, Arvid Nilssen, Jens Book Jenssen, Carsten Byhring, Arve Opsahl og Elisabeth Granneman. Som gjester har opptrådt David Knudsen, Einar Sissener, Lillebil Ibsen, Aase Bye, Sonja Wigert, Tutta Rolf, Marguerite Viby, Zarah Leander og Karl Gerhard.
+Da Tivoli ble revet flyttet Chat Noir til sitt nåværende teater i den nybygde gården i Klingenberggata 5. Åpningsforestillingen her var 19.  februar 1937. Blant de opptredende i revyene har vært Einar Rose, Kari Diesen, Leif Juster, Leif Amble Næss, Arvid Nilssen, Jens Book Jenssen, Carsten Byhring, Arve Opsahl og Elisabeth Granneman. Som gjester har opptrådt David Knudsen, Einar Sissener, Lillebil Ibsen, Aase Bye, Sonja Wigert, Tutta Rolf, Marguerite Viby, Zarah Leander og Karl Gerhard.
-Senere direktører har vært Jan Wiers-Jenssen 1951–54, Jens Book Jenssen 1954–59, Egil Monn-Iversen 1959–63 og Einar Schanke 1963–71. I 1963 ble Chat Noirs lokale totalskadet av brann. Det gjenåpnet høsten 1964 med Einar Schanke som sjef. Fra 1971 var lokalene leid av Oslo kommune, som stod for videre utleie. I denne tiden var lokalene i bruk til revyer, musikaler og annet teater. En periode i 1973 var Chat Noir biscene for Nationaltheatret. I 1980-årene ble Dag Frølands og Dizzie Tunes’ revyer spilt på Chat Noir. i 1996–99 var Chat Noir igjen privat teater, eid av ABC-teatret.
+I 1963 ble Chat Noir totalskadet av brann. Det gjenåpnet høsten 1964 med Einar Schanke som sjef. Fra 1971 var lokalene leid av Oslo kommune, som stod for videre utleie. I denne tiden var lokalene i bruk til revyer, musikaler og annet teater. En periode i 1973 var Chat Noir biscene for Nationaltheatret. I 1980-årene ble Dag Frølands og Dizzie Tunes’ revyer spilt på Chat Noir. I 1996–1999 var Chat Noir eid av [[ABC-teatret]].
-Nina Sundbyes statue av Leif Juster, «Gledespreder’n», ble reist 1996 utenfor teatret.
+==== Direktører ====
+{| class="wikitable"
+|1912–17
+|Bokken Lasson
+|-
+|1917–27
+|Victor Bernau
+|-
+|1926–34 og 1935–51
+|Johan Henrik Wiers-Jenssen
+|-
+|1951–54
+|Jan Wiers-Jenssen
+|-
+|1954–59
+|Jens Book Jenssen
+|-
+|1959–63
+|Egil Monn-Iversen
+|-
+|1963–71
+|Einar Schanke
+|}
 [[Kategori:Teatre]]
+{{#coordinates:primary|59.91360659999999|10.7321738|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
+[[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]]
+[[Kategori:Scener]]