Forskjell mellom versjoner av «Gresk-ortodokse kirke»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (geotag) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Gresk-ortodokse kirke''', [[Thor Olsens gate]] 9, kirkebygg i nygotisk stil med fasader i brunmalt puss som ligger med den ene langsiden ut mot Thor Olsens gate. Kirke for Oslos gresk-ortodokse menighet, i bruk fra 1987, innviet | + | '''Gresk-ortodokse kirke''', [[Thor Olsens gate]] 9, ''Maria Bebudelses kirke'', kirkebygg i nygotisk stil med fasader i brunmalt puss som ligger med den ene langsiden ut mot Thor Olsens gate. Kirke for Oslos gresk-ortodokse menighet, i bruk fra 1987, innviet med navnet «Maria Bebudelses kirke» 1992. Menigheten hører under den gresk-ortodokse metropolitt i Stockholm. |
Kirkebygget ble oppført 1891 (ark. Ove Carlsen) for ''Den katolsk-apostoliske kirke''. 300 sitteplassser. Dette kirkesamfunnet som også kalles «irvingianerne», etter den britiske presten Edward Irving (1792–1834), hadde sin blomstring i annen halvdel av 1800-tallet. | Kirkebygget ble oppført 1891 (ark. Ove Carlsen) for ''Den katolsk-apostoliske kirke''. 300 sitteplassser. Dette kirkesamfunnet som også kalles «irvingianerne», etter den britiske presten Edward Irving (1792–1834), hadde sin blomstring i annen halvdel av 1800-tallet. | ||
[[Kategori:Ortodokse kirker]] | [[Kategori:Ortodokse kirker]] | ||
{{#coordinates:primary|59.918187|10.746706|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.918187|10.746706|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} |
Revisjonen fra 10. jun. 2022 kl. 13:47
Gresk-ortodokse kirke, Thor Olsens gate 9, Maria Bebudelses kirke, kirkebygg i nygotisk stil med fasader i brunmalt puss som ligger med den ene langsiden ut mot Thor Olsens gate. Kirke for Oslos gresk-ortodokse menighet, i bruk fra 1987, innviet med navnet «Maria Bebudelses kirke» 1992. Menigheten hører under den gresk-ortodokse metropolitt i Stockholm.
Kirkebygget ble oppført 1891 (ark. Ove Carlsen) for Den katolsk-apostoliske kirke. 300 sitteplassser. Dette kirkesamfunnet som også kalles «irvingianerne», etter den britiske presten Edward Irving (1792–1834), hadde sin blomstring i annen halvdel av 1800-tallet.