Forskjell mellom versjoner av «Korsvolltoppen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Korsvolltoppen,''' også kalt «[[Tyskertoppen]]», 75 daa naturpark på høyden sør for [[Carl Kjelsens vei|Carl Kjelsens ve<nowiki/>i]] ved [[Havnajordet]], der det før krigen var et vannreservoar, og hvorfra det er vid utsikt over store deler av byen. Her ligger i dag ''Korsvolltoppen barnehage'' fra 1995 med adresse [[Carl Kjelsens vei]] 63. | '''Korsvolltoppen,''' også kalt «[[Tyskertoppen]]», 75 daa naturpark på høyden sør for [[Carl Kjelsens vei|Carl Kjelsens ve<nowiki/>i]] ved [[Havnajordet]], der det før krigen var et vannreservoar, og hvorfra det er vid utsikt over store deler av byen. Her ligger i dag ''Korsvolltoppen barnehage'' fra 1995 med adresse [[Carl Kjelsens vei]] 63. | ||
| − | I 1940 anla tyskerne en luftvernartilleristilling på høyden her, og fra 1. oktober 1942 og frem til frigjøringen var også vannreservoartomten rekvirert. Kanonstillingen hadde seks tunge 88 mm luftvernkanoner og en sentralt plassert radar. De fleste kanonene var mobile, én var fastmontert. Det var mitraljøsestillinger til nærforsvar, lytteapparater og lyskastere, og oppe ved Carl Kjelsens vei var det anlagt et minefelt. Anlegget hadde direkte kontakt med en observasjonspost på [[Grefsenkollen]]. For mannskapene som bemannet stillingen var det bygd fem-seks mindre brakker; befalsbrakke, spisebrakke, wc-bygning, en garasjebygning osv. Her lå også en kraftig bunker nedsprengt i fjellet, bygd i 1940. Den var på 55 m<sup>2</sup>, hadde hovedtrapp inn fra øst, elektrisk lys, ventilasjonsluker til friluft og tørrklosett. Avdelingens | + | I 1940 anla tyskerne en luftvernartilleristilling på høyden her, og fra 1. oktober 1942 og frem til frigjøringen var også vannreservoartomten rekvirert. Kanonstillingen hadde seks tunge 88 mm luftvernkanoner og en sentralt plassert radar. De fleste kanonene var mobile, én var fastmontert. Det var mitraljøsestillinger til nærforsvar, lytteapparater og lyskastere, og oppe ved Carl Kjelsens vei var det anlagt et minefelt. Anlegget hadde direkte kontakt med en observasjonspost på [[Grefsenkollen]]. For mannskapene som bemannet stillingen var det bygd fem-seks mindre brakker; befalsbrakke, spisebrakke, wc-bygning, en garasjebygning osv. Her lå også en kraftig bunker nedsprengt i fjellet, bygd i 1940. Den var på 55 m<sup>2</sup>, hadde hovedtrapp inn fra øst, elektrisk lys, ventilasjonsluker til friluft og tørrklosett. Avdelingens fem forlegningsbrakker lå nede på østsiden av [[Maridalsveien]]. De tyske luftvernbatteriene var vanligvis oppsatt med 250 mann, men på Korsvolltoppen var det antagelig færre. Det er rapportert lite om skyting fra batteriet, men 10. september 1944, under det store amerikanske bombeangrepet mot Kjeller, ble det skutt mot de amerikanske bombeflyene. Det kan også ha blitt skutt 18. november 1943, men dette er usikkert. |
I midten av juni 1945 var fremdeles tyske soldater innkvartert i tilknytning til batteriet. Senere ble bunkeren her oppe overtatt av Heimevernet og brukt frem til 2005. Høsten dette året ble denne, en av de siste intakte tyske bunkerne i Oslo-området samt løpegraver, sanert av Forsvarsdepartementet og Oslo kommune uten at lokalbefolkningen var informert. Noen rester av anlegget kan fremdeles sees i terrenget. | I midten av juni 1945 var fremdeles tyske soldater innkvartert i tilknytning til batteriet. Senere ble bunkeren her oppe overtatt av Heimevernet og brukt frem til 2005. Høsten dette året ble denne, en av de siste intakte tyske bunkerne i Oslo-området samt løpegraver, sanert av Forsvarsdepartementet og Oslo kommune uten at lokalbefolkningen var informert. Noen rester av anlegget kan fremdeles sees i terrenget. | ||
Nåværende revisjon fra 30. okt. 2022 kl. 16:34
Korsvolltoppen, også kalt «Tyskertoppen», 75 daa naturpark på høyden sør for Carl Kjelsens vei ved Havnajordet, der det før krigen var et vannreservoar, og hvorfra det er vid utsikt over store deler av byen. Her ligger i dag Korsvolltoppen barnehage fra 1995 med adresse Carl Kjelsens vei 63.
I 1940 anla tyskerne en luftvernartilleristilling på høyden her, og fra 1. oktober 1942 og frem til frigjøringen var også vannreservoartomten rekvirert. Kanonstillingen hadde seks tunge 88 mm luftvernkanoner og en sentralt plassert radar. De fleste kanonene var mobile, én var fastmontert. Det var mitraljøsestillinger til nærforsvar, lytteapparater og lyskastere, og oppe ved Carl Kjelsens vei var det anlagt et minefelt. Anlegget hadde direkte kontakt med en observasjonspost på Grefsenkollen. For mannskapene som bemannet stillingen var det bygd fem-seks mindre brakker; befalsbrakke, spisebrakke, wc-bygning, en garasjebygning osv. Her lå også en kraftig bunker nedsprengt i fjellet, bygd i 1940. Den var på 55 m2, hadde hovedtrapp inn fra øst, elektrisk lys, ventilasjonsluker til friluft og tørrklosett. Avdelingens fem forlegningsbrakker lå nede på østsiden av Maridalsveien. De tyske luftvernbatteriene var vanligvis oppsatt med 250 mann, men på Korsvolltoppen var det antagelig færre. Det er rapportert lite om skyting fra batteriet, men 10. september 1944, under det store amerikanske bombeangrepet mot Kjeller, ble det skutt mot de amerikanske bombeflyene. Det kan også ha blitt skutt 18. november 1943, men dette er usikkert.
I midten av juni 1945 var fremdeles tyske soldater innkvartert i tilknytning til batteriet. Senere ble bunkeren her oppe overtatt av Heimevernet og brukt frem til 2005. Høsten dette året ble denne, en av de siste intakte tyske bunkerne i Oslo-området samt løpegraver, sanert av Forsvarsdepartementet og Oslo kommune uten at lokalbefolkningen var informert. Noen rester av anlegget kan fremdeles sees i terrenget.