Forskjell mellom versjoner av «Bolteløkka allé»
| (2 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Bolteløkka allé,''' [[Bolteløkka (strøk)|Bolteløkka]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Eugenies gate]] til [[Ullevålsveien]]. Navnet vedtatt 1896. | + | '''Bolteløkka allé,''' [[Bolteløkka (strøk)|Bolteløkka]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Eugenies gate]] til [[Ullevålsveien]]. Navnet vedtatt 1896. |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| + | |||
| + | '''1.''' Villa, oppført 1898. (ark P. L. Lowzow) | ||
'''2.''' Lavblokk med 17 leiligheter, oppført 1988 (ark. Jens Gedde-Dahl). Her lå tidligere et stort sveitserhus med fire leiligheter, revet 1986. | '''2.''' Lavblokk med 17 leiligheter, oppført 1988 (ark. Jens Gedde-Dahl). Her lå tidligere et stort sveitserhus med fire leiligheter, revet 1986. | ||
| − | '''3.''' | + | '''3.''' En toetasjes murvilla oppført 1895. Ny eier 1985, John Eger, satte huset i stand, og har drevet fysikalsk institutt og akupunktørvirksomhet her. |
'''4.''' Sveitservilla oppført 1894 (ark. A. Holsen). | '''4.''' Sveitservilla oppført 1894 (ark. A. Holsen). | ||
| + | |||
| + | '''5.''' Villa, oppført 1897. (ark. A. Holsen) | ||
'''8.''' Den gamle hovedbygningen på [[Bolteløkken]], oppført 1839, nå del av [[Ullevålsveien skole]]. | '''8.''' Den gamle hovedbygningen på [[Bolteløkken]], oppført 1839, nå del av [[Ullevålsveien skole]]. | ||
'''9.''' Tømmervilla i dragestil oppført 1894 (ark. J. Grøstad) for o.r.sakfører M. C. Tvethe, medeier av [[Bolteløkken]]. 1897 ble den overtatt av kunstmaleren Eivind Nielsen, kjent for [[Nationaltheatret|Nationaltheatrets]] takmaleri og barneboken «Norsk billedbog for børn», utgitt sammen med Elling Holst 1888, den første norske billedbok for barn i farger. | '''9.''' Tømmervilla i dragestil oppført 1894 (ark. J. Grøstad) for o.r.sakfører M. C. Tvethe, medeier av [[Bolteløkken]]. 1897 ble den overtatt av kunstmaleren Eivind Nielsen, kjent for [[Nationaltheatret|Nationaltheatrets]] takmaleri og barneboken «Norsk billedbog for børn», utgitt sammen med Elling Holst 1888, den første norske billedbok for barn i farger. | ||
| + | |||
| + | '''10.''' Bygård, oppført 1896-98. (ark. H. Munthe). I et middagsselskap her 13. februar 1903 hos statsråd Gunnar Knudsen og hans datter Louise møttes for første gang Kristian Birkeland og Sam Eyde. Dette møtet førte etter hvert frem til industriell fremstilling av kalksalpeter (Norgesalpeter) og etableringen av selskapet Norsk Hydro. Et av [[Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her til minne om dette. | ||
| + | |||
| + | '''11.''' Bygård, oppført 1892. (ark. H. Munthe) | ||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
Nåværende revisjon fra 25. feb. 2023 kl. 17:16
Bolteløkka allé, Bolteløkka, bydel St. Hanshaugen, fra Eugenies gate til Ullevålsveien. Navnet vedtatt 1896.
Bygninger m.m.:
1. Villa, oppført 1898. (ark P. L. Lowzow)
2. Lavblokk med 17 leiligheter, oppført 1988 (ark. Jens Gedde-Dahl). Her lå tidligere et stort sveitserhus med fire leiligheter, revet 1986.
3. En toetasjes murvilla oppført 1895. Ny eier 1985, John Eger, satte huset i stand, og har drevet fysikalsk institutt og akupunktørvirksomhet her.
4. Sveitservilla oppført 1894 (ark. A. Holsen).
5. Villa, oppført 1897. (ark. A. Holsen)
8. Den gamle hovedbygningen på Bolteløkken, oppført 1839, nå del av Ullevålsveien skole.
9. Tømmervilla i dragestil oppført 1894 (ark. J. Grøstad) for o.r.sakfører M. C. Tvethe, medeier av Bolteløkken. 1897 ble den overtatt av kunstmaleren Eivind Nielsen, kjent for Nationaltheatrets takmaleri og barneboken «Norsk billedbog for børn», utgitt sammen med Elling Holst 1888, den første norske billedbok for barn i farger.
10. Bygård, oppført 1896-98. (ark. H. Munthe). I et middagsselskap her 13. februar 1903 hos statsråd Gunnar Knudsen og hans datter Louise møttes for første gang Kristian Birkeland og Sam Eyde. Dette møtet førte etter hvert frem til industriell fremstilling av kalksalpeter (Norgesalpeter) og etableringen av selskapet Norsk Hydro. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om dette.
11. Bygård, oppført 1892. (ark. H. Munthe)