Forskjell mellom versjoner av «Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)»
(korrektur) |
|||
| (13 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Carl Johan Teatret''', kino og teater i [[Karl Johans gate]] 39, var kino 1913–1931, teater | + | '''Carl Johan Teatret''', kino og teater i [[Karl Johans gate]] 39, [[Sentrum (bydel)|Sentrum]], var kino 1913–1931, teater 1931–1952 og deretter på nytt kino 1952–1982, før salen ble revet i 1982. Navnet Carl Johan Teatret var tidligere i bruk om et kortvarig teaterinitiativ på [[Christiania Tivoli]] i 1890-årene, se [[Carl Johan Teatret (Tivoli)]]. |
| − | Carl Johan Teatret ble innviet 30. mars 1913 med den danske filmen «En hoffintrige» (1913) som hadde Gerd Egede-Nissen | + | ==== Historikk ==== |
| + | Kinoen Carl Johan Teatret ble etablert av kinogründeren Andreas Kvinnsland, som i disse årene hadde overtatt som Kristianias ledende kinoeier etter pioneren Hugo Hermansen. Carl Johan Teatret ble innviet 30. mars 1913 med den danske filmen «En hoffintrige» (1913) som hadde Gerd Egede-Nissen (den senere Gerd Grieg) i en hovedrolle. Den ble i likhet med de øvrige kinoene i Oslo innlemmet i det kommunale selskapet [[Oslo Kinematografer]] i 1926. | ||
| − | + | Oslo Kinematografer ville nedlegge driften, og Anton Heiberg og Thorleif Reiss overtok Carl Johan Teatret i 1931. De lot salen bygge om til et lite boulevardteater, men beholdt navnet fra kinotiden. Teatret åpnet 5. oktober 1931 med operetten «Fetteren fra Batavia» av Eduard Künneke. Orkesteret var et lite kammerensemble med Marie Flagstad som pianist og dirigent. Hennes datter Karen Marie Flagstad sang hovedrollen i åpningsforestillingen, og ellers medvirket blant annet Martin Linge. Etter hvert drev Thorleif Reiss teatret sammen med Per Aabel som et rent komedie- og farseteater. Sesongen 1938–1939 drev Thorleif Reiss alene. | |
| − | I 1945 åpnet kabareten Paletten i lokalet og i 1946 kom [[Studioteatret]] her. Under navnet ''Carl Johan-Scenen'' | + | I 1939 kom en ny giv med Ellen Isefjær som kunstnerisk leder. Under okkupasjonen ble det spilt revy med blant andre Lalla Carlsen. I 1945 åpnet kabareten Paletten i lokalet og i 1946 kom [[Studioteatret]] her med virksomhet frem til 1950. Under navnet ''Carl Johan-Scenen'' gjenåpnet teatret 9. mars 1951 som biscene for [[Oslo Nye Teater]] (daværende ''Det Nye Teater''), men dette ble avviklet i 1952. |
| − | + | Oslo Kinematografer drev igjen kino her 1952–1982, igjen under navnet Carl Johan Teatret. Kinoen åpnet 25. september 1952 med dokumentarfilmen «Himalaya – verdens tak» (1951) av den danske eventyreren og filmmannen Jens Bjerre. Carl Johan Teatret overtok dermed [[Victoria Teater|Victoria Teaters]] repertoar av kultur- og reisefilmer. Salen ble revet i 1982 for å gi plass til butikksenteret [[Paleet (butikksenter)|Paleet]]. | |
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
[[Kategori:Kinoer]] | [[Kategori:Kinoer]] | ||
| + | [[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]] | ||
Nåværende revisjon fra 11. des. 2023 kl. 11:09
Carl Johan Teatret, kino og teater i Karl Johans gate 39, Sentrum, var kino 1913–1931, teater 1931–1952 og deretter på nytt kino 1952–1982, før salen ble revet i 1982. Navnet Carl Johan Teatret var tidligere i bruk om et kortvarig teaterinitiativ på Christiania Tivoli i 1890-årene, se Carl Johan Teatret (Tivoli).
Historikk
Kinoen Carl Johan Teatret ble etablert av kinogründeren Andreas Kvinnsland, som i disse årene hadde overtatt som Kristianias ledende kinoeier etter pioneren Hugo Hermansen. Carl Johan Teatret ble innviet 30. mars 1913 med den danske filmen «En hoffintrige» (1913) som hadde Gerd Egede-Nissen (den senere Gerd Grieg) i en hovedrolle. Den ble i likhet med de øvrige kinoene i Oslo innlemmet i det kommunale selskapet Oslo Kinematografer i 1926.
Oslo Kinematografer ville nedlegge driften, og Anton Heiberg og Thorleif Reiss overtok Carl Johan Teatret i 1931. De lot salen bygge om til et lite boulevardteater, men beholdt navnet fra kinotiden. Teatret åpnet 5. oktober 1931 med operetten «Fetteren fra Batavia» av Eduard Künneke. Orkesteret var et lite kammerensemble med Marie Flagstad som pianist og dirigent. Hennes datter Karen Marie Flagstad sang hovedrollen i åpningsforestillingen, og ellers medvirket blant annet Martin Linge. Etter hvert drev Thorleif Reiss teatret sammen med Per Aabel som et rent komedie- og farseteater. Sesongen 1938–1939 drev Thorleif Reiss alene.
I 1939 kom en ny giv med Ellen Isefjær som kunstnerisk leder. Under okkupasjonen ble det spilt revy med blant andre Lalla Carlsen. I 1945 åpnet kabareten Paletten i lokalet og i 1946 kom Studioteatret her med virksomhet frem til 1950. Under navnet Carl Johan-Scenen gjenåpnet teatret 9. mars 1951 som biscene for Oslo Nye Teater (daværende Det Nye Teater), men dette ble avviklet i 1952.
Oslo Kinematografer drev igjen kino her 1952–1982, igjen under navnet Carl Johan Teatret. Kinoen åpnet 25. september 1952 med dokumentarfilmen «Himalaya – verdens tak» (1951) av den danske eventyreren og filmmannen Jens Bjerre. Carl Johan Teatret overtok dermed Victoria Teaters repertoar av kultur- og reisefilmer. Salen ble revet i 1982 for å gi plass til butikksenteret Paleet.