Forskjell mellom versjoner av «Marienlyst (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Marienlyst.jpg|miniatyr|600x600pk|Lamellblokkene på Marielyst fotografert opp langs Wilhelm Færdens vei. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]] | ||
'''Marienlyst''', boligområde mellom [[Vestre Aker kirke]] og [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], vest for [[Kirkeveien]], bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]]; navn etter løkken [[Marienlyst (løkke)|Marienlyst]]. I 1934 ble området, som den gang lå i Vestre Aker, regulert til boligbygging, og 1934–36 ble de store såkalte lamellblokkene reist. Dette var tidens moderne funksjonalisme, inspirert av Le Corbusiers idéer om lys og luft. De fleste blokkene er på 8 etasjer. De hadde moderne fellesvaskerier, gassdrevne kjøleskapsanlegg og søppelnedkast. Til sammen 530 leiligheter. Området er et av landets tettest utnyttede boligområder. | '''Marienlyst''', boligområde mellom [[Vestre Aker kirke]] og [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], vest for [[Kirkeveien]], bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]]; navn etter løkken [[Marienlyst (løkke)|Marienlyst]]. I 1934 ble området, som den gang lå i Vestre Aker, regulert til boligbygging, og 1934–36 ble de store såkalte lamellblokkene reist. Dette var tidens moderne funksjonalisme, inspirert av Le Corbusiers idéer om lys og luft. De fleste blokkene er på 8 etasjer. De hadde moderne fellesvaskerier, gassdrevne kjøleskapsanlegg og søppelnedkast. Til sammen 530 leiligheter. Området er et av landets tettest utnyttede boligområder. | ||
Nåværende revisjon fra 12. des. 2023 kl. 18:03
Marienlyst, boligområde mellom Vestre Aker kirke og Majorstuen, vest for Kirkeveien, bydel St. Hanshaugen; navn etter løkken Marienlyst. I 1934 ble området, som den gang lå i Vestre Aker, regulert til boligbygging, og 1934–36 ble de store såkalte lamellblokkene reist. Dette var tidens moderne funksjonalisme, inspirert av Le Corbusiers idéer om lys og luft. De fleste blokkene er på 8 etasjer. De hadde moderne fellesvaskerier, gassdrevne kjøleskapsanlegg og søppelnedkast. Til sammen 530 leiligheter. Området er et av landets tettest utnyttede boligområder.
I 1938 ble Kringkastingshuset påbegynt av arkitekt Nils Holter og Ole Øvergaard, delvis ferdig 1941. Fjernsynshuset (også Nils Holter) ble bygd i slutten av 1960-årene. Marienlyst skole åpnet 1954. Blindernveien skole og barnehage åpnet 1958, revet 2017.
Marienlyst idrettsplass har kunstgressbane og skøytebane om vinteren. I Marienlystparken er det også anlegg for minigolf ballbinge.
De to høyblokkene i Blindernveien ble oppført 1958–59, Blindern studenthus 2019–21.