Vestre Aker kirke

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Vestre Aker kirke fotografert i 2008. - Foto Mahlum / Public Domain

Vestre Aker kirke, Ullevålsveien 117. Nord for kirken går Sognsveien, i øst Kirkeveien (som er oppkalt etter kirken) og i sør Blindernveien. Kirken ligger høyt og fritt på en kolle som tidligere ble kalt Kalvehaugen, og er et landemerke som kan ses fra store deler av byen.

Kirken ble nnviet 1855 og er den første protestantiske langkirken i nygotikk i Oslo, bygget av upusset rød tegl med granittsokkel (ark. Heinrich Ernst Schirmer). Schirmer brukte sin egen reviderte plan for den katolske St. Olav Domkirke som prototyp, men med antydning av korsform i eksteriør og plassering av innvendige søyler. Tårn over hovedinngangen, indre søyler av murstein; kirke og kor overhvelvet. Opprinnelig (med tidligere gallerier) 1100 sitteplasser; etter senere ominnredninger ca. 500 sitteplasser. Kirkens navn skapte diskusjon. P. A. Munch hevdet at den nye kirken etter gammel norsk tradisjon skulle kalles opp etter gården den stod på. Den burde således hete Ullevål kirke. Resultatet av diskusjonen ble imidlertid at kirkens navn ble Vestre Aker kirke siden den skulle erstatte Gamle Aker kirke og være kirke for Aker. Innviet 12. desember 1855 av biskop Jens L. Arup. Kirken har vært innvendig endret, pusset opp og restaurert flere ganger, siste restaurering ble avsluttet 1969.

Glassmalerier av Bernhard Greve (midtfeltet 1939, sidevinduene 1955). Den nåværende prekestolen ble satt inn i 1969 og er tegnet av Alexis de Chateauneuf 1849 og utført av snekkermester Traulze og stod i Oslo Domkirke før denne ble restaurert i 1948-50. På prekestolen er det fem figurer i nisjer av Christopher Borch, de fremstiller de fire evangelistene og en engel. Den opprinnelige altertavlen (1856) av Christen Brun, malerens første store offentlige oppdrag, ble tatt ned i 1939 og overført til Askim der det var planlagt å skulle stå i et utvidet gravkapell, og midlertidig plassert på baksiden av altertavlen i Askim kirke. Planene i Askim ble endret, og tavlen kom tilbake til Vestre Aker kirke 2005.

Nytt alter i tegl 1973 (tegnet av ark Lars Roede og støpt på stedet), alterplaten gjenbrukt i nytt alter ved omlegging av gulv 2008, og ombygd i eik 2014. Døpefont i eik med plate av stein til det gamle dåpsfatet (int.ark. Nyfelt&Strand) mens den gamle døpefont ble plassert nær inngangen samtidig med nytt gulv og utvendig belysning 2015.

Kirkens orgel er opprinnelig fra 1861 og bygd av Eriksen & Svendsen. Det ble ombygd av J. H. Jørgensen i 1955. Orgelet har 27 stemmer. I tårnet henger fremdeles de to kirkeklokkene fra 1855, støpt hos Olsen Nauen klokkestøperi. Den største har en innskrift fra salme 100.4: «Gaaer ind i Guds port med priis, i hans forgaard med lov! Priser Ham og velsigne Guds Navn! Saligt er det folk, hvis Gud er Herren!». Den minste har et dikt av Andreas Munch: «Til Herrens Priis, til Menneskers Trøst / Over Akers Dal jeg sender min Røst / Saa vide jeg lader min Klang udgaae / At kalde til Kirken Store og Smaa /Saa blidelig ringer jeg inn til Fred / Hver Slægt, som legges i Graven ned; / Gud Herren velsigne min venlig Klang / over denne bygd gjennom Tidernes Gang!»

I monter bak i kirken er en messehagel fra 1745, sydd av prestefruen Maren Holmboe til Aker (Gamle Aker) kirke, og et gammelt sognebudsett.

Vestre Aker kirke har prostesete/prosteadministrasjon for Vestre Aker prosti.

Vestre Aker menighetshus ligger like nordvest for kirken. Det er et moderne bygg i rød tegl, tilpasset kirkens eksteriør. Det er tegnet av arkitekt Arne Sæther og ble innviet 1983. Tidligere hadde menigheten et menighetshus ved Halvor Blinderens plass. Like sør for kirken står bronseskulpturen «Den gode hyrde», modellert av Gustav Vigeland 1939, gitt som gave til Vestre Aker menighet og oppsatt 1944. På sørsiden av kirken ligger Vestre Aker kirkegård.