Forskjell mellom versjoner av «Colosseum kino»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(18 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Colosseum kino,''' kinosenter i [[Fridtjof Nansens vei]] 6 på [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen,]] åpnet i 1928. Colosseum tilhører siden 2013 selskapet ''Nordisk Film Kino'' og har fire saler med henholdsvis 978, 274, 151 og 115 sitteplasser. Den opprinnelige salen er Oslos største kino og en av de flotteste; kuppelen over har en diameter på over 40 meter, omtrent like stor som Peterskirkens kuppel. Foran kinoen står Nils Aas’ statue av Charlie Chaplin, avduket i 1978.  
+
[[Fil:3472 Colosseum - no-nb digifoto 20151030 00121 bldsa PK11853.jpg|miniatyr|600x600px|''Colosseum kino slik den så ut da den var ny i 1928. - Foto ukjent fotograf Nasjonalbiblioteket / Creative Commons'']]
 +
'''Colosseum kino,''' kinosenter i [[Fridtjof Nansens vei]] 8 på [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen,]] bydel [[Frogner (bydel)|Frogner]], åpnet i 1928. Colosseum tilhører siden 2013 selskapet ''Nordisk Film Kino'', og har fire saler med henholdsvis 978, 274, 151 og 115 sitteplasser.
 +
 
 +
Den opprinnelige salen er Oslos største kino og en av de flotteste; kuppelen har en diameter på over 40 meter, nesten like stor som Peterskirkens kuppel.
 +
 
 +
Foran kinoen står Nils Aas’ statue av Charlie Chaplin, avduket i 1978.  
  
 
==== Historikk ====
 
==== Historikk ====
Colosseum ble oppført i nyklassisistisk stil etter tegninger av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen, som var inspirert av [[Cirkusbygningen]] i [[Tivoli]]. Byggherre var det private selskapet ''A/S Colosseum'' som var etablert på initiativ av Halfdan Nobel Roede. Det kommunale selskapet ''Oslo Kinematografer'' hadde fra 1926 monopol på kinovisning i Oslo, men Colosseum ble oppført i Aker rett utenfor den daværende bygrensen. Oslo kinematografer skaffet seg imidlertid aksjemajoritet i 1929.   
+
Colosseum ble oppført i nyklassisistisk stil etter tegninger av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen, som blant annet var inspirert av [[Cirkusbygningen]] i [[Tivoli]]. Byggherre var det private selskapet ''A/S Colosseum'' som var etablert på initiativ av Halfdan Nobel Roede. Det kommunale selskapet [[Oslo Kinematografer]] hadde fra 1926 monopol på kinovisning i Oslo. Colossum ble derfor oppført rett utenfor bygrensen i [[Aker herred|Aker]]. Oslo Kinematografer skaffet seg imidlertid aksjemajoritet i A/S Colosseum fra sommeren 1929.   
 +
 
 +
Colosseum kino åpnet 14. januar 1928 med den amerikanske filmen «Onkel Toms hytte» (1927) etter den berømte romanen til Harriet Beecher Stowe. Den hadde da hele 1929 sitteplasser og ble en kino for de store filmene. Den 11. september 1929 ble Colosseum byens og landets lydfilmkino nummer to, etter [[Eldorado|Eldorado kino]] som var blitt utstyrt for lyd noen dager før. Lydfilmutstyret ble innviet med «The Broadway Melody» (1929), en av de første amerikanske «talking-singing-dancing»-filmene. Pressen var imidlertid kritisk til hvordan lyden fungerte i det store lokalet. 
  
Colosseum kino åpnet 14. januar 1928 med 1929 sitteplasser. Colosseum ble en kino for de helt store filmsuksessene. Den ble også brukt til konserter, blant annet gjestet Duke Ellington med sitt orkester her 19. april 1939.   
+
Colosseum har også vært brukt til konserter og andre arrangementer. Duke Ellington og hans orkester spilte her 19. april 1939 foran en sal som var fylt til trengsel.   
  
Under okkupasjonen 1940–1945 ble kinoen mye benyttet av norske NS-myndigheter og den tyske okkupasjonsmakten. Fra 1942 var 85 m<sup>2</sup> av bygningen rekvirert av tyskerne, antagelig til kontorlokaler. Colosseum kino ble i stor grad benyttet til propagandaformål. Den første «Filmavisen», som var et nyhetssammendrag med korte dokumentarfilmer startet i nazistisk regi, fikk premiere her i 1941. I forbindelse med Hitlerjugend-utstillingen i [[Oslo Håndverks- og Industriforening]], som ble åpnet 1. februar 1941 av Reichsjugendführer Artur Axmann, ble det arrangert fakkeltog og stormøte i kinoen. Her talte i tillegg til Quisling og Axmann, NSUF-lederen Bjørn Østring. Parolen for arrangementet var «Norge og Tyskland for Storgermania». Den 17. mai 1941 ble hele kinoen tatt i bruk til visning av en stor utstilling kalt «Hålogaland-utstillingen», en utstilling som skulle vise hva Nord-Norge hadde vært og ikke minst hva det skulle bli i det nye nazistiske Norge. Dette var den første utstillingen av denne typen laget av plakatkunstneren Harald Damsleth. Til åpningen møtte de konstituerte statsrådene, Quisling og representanter for ''Reischskommissariat''. Utstillingen ble senere vist en rekke steder rundt i landet.
+
Under okkupasjonen 1940–1945 ble Colosseum kino et utstillingsvindu for nazidiktaturet, og fra 1942 var 85 m<sup>2</sup> av bygningen rekvirert av okkupasjonsmakten, formodentlig til kontorlokaler. Den første «Filmavisen», et nyhetssammendrag bestående av korte dokumentarfilmer, fikk premiere her i 1941. I forbindelse med Hitlerjugend-utstillingen i [[Oslo Håndverks- og Industriforening]], som ble åpnet 1. februar 1941 av Reichsjugendführer Artur Axmann, ble det arrangert fakkeltog og stormøte i Colosseum kino. Her talte foruten Axmann og NSUF-lederen Bjørn Østring, også Vidkun Quisling. Parolen for arrangementet var «Norge og Tyskland for Storgermania». Den 17. mai 1941 åpnet «Hålogaland-utstillingen», som skulle vise Nord-Norges plass i den nazistiske nyordningen. Dette var den første utstillingen av denne typen laget av plakatkunstneren Harald Damsleth. Til åpningen møtte de konstituerte statsrådene, Quisling og representanter for ''Reischskommissariat''. Utstillingen ble senere sendt rundt i landet.  
  
I 1948 ble Colosseum formelt innlemmet i ''Oslo kinematografer''. Den 15. februar 1963 ble kinoen totalskadet av en brann hvor blant annet kuppelen falt sammen. Kinoen ble satt i stand og modernisert etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn, og kunne gjenåpne med sin karakteristisk hovedform i behold. Salen fikk da 1158 sitteplasser.  
+
I 1948, ved sammenslåingen av kommunene Oslo og Aker, ble Colosseum kino innlemmet i Oslo Kinematografer. Den 15. februar 1963 ble Colosseum totalskadet av en brann hvor blant annet kuppelen falt sammen. Bygningen ble satt i stand og modernisert etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn. Under ombyggingen falt et stillas sammen og to arbeidere ble skadet, noe som førte til en undersøkelse og stans i arbeidet. Colosseum kino gjenåpnet 12. september 1964 med sin karakteristiske hovedform i behold og med 1158 sitteplasser. Gjenåpningen  ble en begivenhet. Åpningsfilmen var storfilmen «Lawrence of Arabia» (1962), og sjokolade og programmer ble for anledningen solgt av en rekke «sjeiker» og «araberpiker med slør». 
  
I 1987 ble kinoen bygget om til kinosenter. Tre mindre kinosaler ble innredet etter tegninger av arkitektene J. Gedde-Dahl og R. Philipp i samarbeid med ''Elkem ASA''. Gjenåpningen var 8. august 1987. Etter ny rehabilitering etter tegninger av arkitektkontoret ''Arkadia A/S'' ved Jappe Nielsen ble kinosenteret gjenåpnet 26. desember 1998. Det hadde da fått nytt innvendig inngangsparti, renoverte fellesarealer og ikke minst en betydelig oppgradering av storsalen med THX digitalt lydsystem.  
+
I 1987 ble Colosseum bygget om til kinosenter. Tre mindre kinosaler ble innredet etter tegninger av arkitektene J. Gedde-Dahl og R. Philipp i samarbeid med ''Elkem ASA''. Gjenåpningen var 8. august 1987.  
  
  [[Kategori:Kinoer]]
+
En ny rehabilitering ble utført etter tegninger av arkitektkontoret ''Arkadia A/S'' ved Jappe Nielsen med gjenåpning 26. desember 1998. Colosseum fikk da nytt innvendig inngangsparti, renoverte fellesarealer og ikke minst en betydelig oppgradering av storsalen med THX digitalt lydsystem.   
 +
[[Kategori:Kinoer]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 +
{{#coordinates:primary|59.9296247|10.7105667|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 +
[[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]]

Nåværende revisjon fra 9. jun. 2024 kl. 12:02

Colosseum kino slik den så ut da den var ny i 1928. - Foto ukjent fotograf Nasjonalbiblioteket / Creative Commons

Colosseum kino, kinosenter i Fridtjof Nansens vei 8 på Majorstuen, bydel Frogner, åpnet i 1928. Colosseum tilhører siden 2013 selskapet Nordisk Film Kino, og har fire saler med henholdsvis 978, 274, 151 og 115 sitteplasser.

Den opprinnelige salen er Oslos største kino og en av de flotteste; kuppelen har en diameter på over 40 meter, nesten like stor som Peterskirkens kuppel.

Foran kinoen står Nils Aas’ statue av Charlie Chaplin, avduket i 1978.

Historikk

Colosseum ble oppført i nyklassisistisk stil etter tegninger av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen, som blant annet var inspirert av Cirkusbygningen i Tivoli. Byggherre var det private selskapet A/S Colosseum som var etablert på initiativ av Halfdan Nobel Roede. Det kommunale selskapet Oslo Kinematografer hadde fra 1926 monopol på kinovisning i Oslo. Colossum ble derfor oppført rett utenfor bygrensen i Aker. Oslo Kinematografer skaffet seg imidlertid aksjemajoritet i A/S Colosseum fra sommeren 1929.

Colosseum kino åpnet 14. januar 1928 med den amerikanske filmen «Onkel Toms hytte» (1927) etter den berømte romanen til Harriet Beecher Stowe. Den hadde da hele 1929 sitteplasser og ble en kino for de store filmene. Den 11. september 1929 ble Colosseum byens og landets lydfilmkino nummer to, etter Eldorado kino som var blitt utstyrt for lyd noen dager før. Lydfilmutstyret ble innviet med «The Broadway Melody» (1929), en av de første amerikanske «talking-singing-dancing»-filmene. Pressen var imidlertid kritisk til hvordan lyden fungerte i det store lokalet.

Colosseum har også vært brukt til konserter og andre arrangementer. Duke Ellington og hans orkester spilte her 19. april 1939 foran en sal som var fylt til trengsel.

Under okkupasjonen 1940–1945 ble Colosseum kino et utstillingsvindu for nazidiktaturet, og fra 1942 var 85 m2 av bygningen rekvirert av okkupasjonsmakten, formodentlig til kontorlokaler. Den første «Filmavisen», et nyhetssammendrag bestående av korte dokumentarfilmer, fikk premiere her i 1941. I forbindelse med Hitlerjugend-utstillingen i Oslo Håndverks- og Industriforening, som ble åpnet 1. februar 1941 av Reichsjugendführer Artur Axmann, ble det arrangert fakkeltog og stormøte i Colosseum kino. Her talte foruten Axmann og NSUF-lederen Bjørn Østring, også Vidkun Quisling. Parolen for arrangementet var «Norge og Tyskland for Storgermania». Den 17. mai 1941 åpnet «Hålogaland-utstillingen», som skulle vise Nord-Norges plass i den nazistiske nyordningen. Dette var den første utstillingen av denne typen laget av plakatkunstneren Harald Damsleth. Til åpningen møtte de konstituerte statsrådene, Quisling og representanter for Reischskommissariat. Utstillingen ble senere sendt rundt i landet.

I 1948, ved sammenslåingen av kommunene Oslo og Aker, ble Colosseum kino innlemmet i Oslo Kinematografer. Den 15. februar 1963 ble Colosseum totalskadet av en brann hvor blant annet kuppelen falt sammen. Bygningen ble satt i stand og modernisert etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn. Under ombyggingen falt et stillas sammen og to arbeidere ble skadet, noe som førte til en undersøkelse og stans i arbeidet. Colosseum kino gjenåpnet 12. september 1964 med sin karakteristiske hovedform i behold og med 1158 sitteplasser. Gjenåpningen ble en begivenhet. Åpningsfilmen var storfilmen «Lawrence of Arabia» (1962), og sjokolade og programmer ble for anledningen solgt av en rekke «sjeiker» og «araberpiker med slør».

I 1987 ble Colosseum bygget om til kinosenter. Tre mindre kinosaler ble innredet etter tegninger av arkitektene J. Gedde-Dahl og R. Philipp i samarbeid med Elkem ASA. Gjenåpningen var 8. august 1987.

En ny rehabilitering ble utført etter tegninger av arkitektkontoret Arkadia A/S ved Jappe Nielsen med gjenåpning 26. desember 1998. Colosseum fikk da nytt innvendig inngangsparti, renoverte fellesarealer og ikke minst en betydelig oppgradering av storsalen med THX digitalt lydsystem.