Forskjell mellom versjoner av «Folketeatret»

(Created page with "Musikk- og teaterscene i Storgata 21–23 og Youngstorget 2 (Folketeaterbygningen), hvis 1400 sitteplasser er flere enn i noe annet teater i Oslo. Folketeatret var i nesten fe...")
 
 
(17 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Musikk- og teaterscene i Storgata 21–23 og Youngstorget 2 (Folketeaterbygningen), hvis 1400 sitteplasser er flere enn i noe annet teater i Oslo. Folketeatret var i nesten femti år hjem for Den Norske Opera, men ble kjøpt av forretningsmannen og mesenen Christian Ringnes i 2006 og gjenåpnet som underholdningsscene 17. mars 2009 etter omfattende restaurering og med den nye Folk Restaurant & Bar. Den første oppsetningen var musikalen Mamma Mia! med musikk av ABBA, som ble en stor suksess med over 200 000 solgte billetter. Folketeaterbygningen rommer også Arbeiderpartiets kontorer, og Arbeiderbladet holdt til her 1934–88. I toppetasjen med panoramavinduer fantes tidligere det alkoholfrie bevertningsstedet Stratos, gjenåpnet som restaurant 2006. Bygningen ble fredet i Kulturminneåret 2009.
+
'''Folketeatret,''' privateid musikalteater i [[Storgata]] 21–23 og [[Youngstorget]] 2 ([[Folketeaterbygningen]]), bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]]. Med sine 1400 sitteplasser har Folketeatret flere tilskuerplasser enn noe annet teater i Oslo. Folketeatret var kino fra starten i 1935 og til 1952, og deretter hjem for Folketeatret 1952–1959. [[Norske Opera & Ballett|Den Norske Opera & Ballett]] holdt til her 1959–2007. Etter at operaen flyttet ble teatret kjøpt av forretningsmannen og mesenen Christian Ringnes for gjenåpning som musikalscene. Etter omfattende restaurering, og med den nye Folk Restaurant & Bar, gjenåpnet teatret i 2009. Folketeateret er markert med et av [[Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]
  
Historikk. Ideen om å etablere et godt teater for arbeiderklassen ble utformet 1918 av et privat andelsselskap, og med økonomisk støtte både fra privat og offentlig hold ble Folketeaterselskapet konstituert 1921. Den første planen var å reise en folketeaterbygning på Ankertorget, men dette ble forhindret da Gassverket trengte tomten. Deretter kjøpte Folketeaterselskapet en tomt på Hammersborg, men byggeplanene her måtte vike for Hovedbrannstasjonen. Til slutt endte selskapet med en tomt på Basarhallenes grunn mellom Storgata og det nåværende Youngstorget. Arkitektkonkurransen 1926 ble vunnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide.
+
==== Historikk ====
 +
Folketeatrets historie begynte med ideen om å etablere et godt teater for arbeiderklassen. Et privat andelsselskap ble etablert i 1918, og med økonomisk støtte både fra privat og offentlig hold ble Folketeaterselskapet konstituert i 1921. De fremste pådriverne var skuespillerinnen Agnes Mowinckel og arbeiderpartipolitikeren Sverre Iversen. I 1929 ble Folketeaterforeningen dannet. Hensikten var å skape et publikum for det kommende teateret, og medlemmene fikk i mellomtiden abonnementsbilletter til reduserte priser ved de andre teatrene.
  
I 1929 ble Folketeaterforeningen dannet; hensikten var å skape et publikum for det kommende teateret, og medlemmene fikk i mellomtiden abonnementsbilletter til reduserte priser ved de andre teatrene. Det var imidlertid blitt dårligere tider, og det kom til politisk strid om prosjektet som for Arbeiderpartiet var blitt en prestisjesak. Etter flere års drakamp ble Folketeaterbygningen reist 1932–35, en funkisbygning med 11 etasjer mot Youngstorvet, åtte mot Storgata og en tilbaketrukket toppetasje. Teatret ble plassert midt i bygningen med inngang fra Folketeaterpassasjen. Leietakerne begynte å flytte inn høsten 1934, og bygningen ble offisielt innviet 2. april 1935. Men det var ikke økonomisk mulig å sette i gang Folketeatret. I stedet ble teatersalen åpnet 23. desember 1935 som kino under navnet Verdensteatret. Verdensteatret fikk et populært repertoar dominert av amerikanske sjangerfilmer. Under okkupasjonen ble kinoen benyttet av Wehrmacht.
+
Det var imidlertid blitt dårligere tider, og det kom til politisk strid om prosjektet som for Arbeiderpartiet var blitt en prestisjesak. Etter flere års drakamp ble [[Folketeaterbygningen]] reist 1932–1935. Teatret ble plassert midt i bygningen med inngang fra [[Folketeaterpassasjen]]. Men det var ikke økonomisk mulig å sette i gang Folketeatret. I stedet ble teatersalen åpnet 23. desember 1935 som kino under navnet ''Verdensteatret''. Verdensteatret inngikk i det kommunale selskapet [[Oslo Kinematografer]] og fikk et populært repertoar dominert av amerikanske sjangerfilmer.
  
Folketeatret kunne åpne først 24. nov. 1952 med Tante Ulrikke av Gunnar Heiberg. Den første teatersjefen var Hans Jacob Nilsen, som ledet teateret til 1955. Han la vekt på kunstnerisk bredde, og satte opp klassisk og moderne dramatikk, komedier og musikaler. Særlig huskes oppsetningene Et forargelsens hus,Nattasylet og Brand. Jens Gunderssen overtok som sjef 1955, og i hans tid gjorde teateret stor lykke med Anne Franks dagbok og den første norske oppsetningen av My Fair Lady. Men den lange tiden som hadde gått fra planlegging til realisering, skapte problemer; i den avpolitiserte etterkrigstiden fantes ikke i samme grad det konfliktfylte klasseskillet teateridéen var sprunget ut av, og Folketeateret kunne ikke regne med sitt «eget» publikum. Det måtte konkurrere på lik linje med de etablerte institusjonsteatrene. I 1959 måtte driften innstilles av økonomiske grunner. Formelt gikk Folketeatret sammen med Det Nye Teater og dannet Oslo Nye Teater, og spilte fortsatt i Folketeaterbygningen, også etter at Den Norske Opera var etablert i lokalene fra 1959 (se [[Opera]]). I 1960-årene ble det drevet en utstrakt barneteatervirksomhet, hvor bl.a. Wenche Myhre ble introdusert på scenen i Trollmannen fra Oz (1965).
+
Folketeatret kunne åpne først 24. november 1952 med forestillingen «Tante Ulrikke» av Gunnar Heiberg. Den første teatersjefen var Hans Jacob Nilsen, som ledet teateret til 1955. Han la vekt på kunstnerisk bredde, og satte opp klassisk og moderne dramatikk, komedier og musikaler. Særlig huskes oppsetningene «Et forargelsens hus», «Nattasylet» og «Brand». Jens Gunderssen overtok som sjef 1955, og i hans tid gjorde teateret stor lykke med «Anne Franks dagbok» og den første norske oppsetningen av musikalen «My Fair Lady». Men det var gått for lang tid fra planlegging til realisering. I den avpolitiserte etterkrigstiden fantes ikke i samme grad det konfliktfylte klasseskillet som teateridéen var sprunget ut av. Folketeateret kunne ikke lenger regne med «sitt eget» publikum. Det måtte konkurrere på lik linje med de etablerte institusjonsteatrene.  
  
Den siste ballettforestillingen her var Nøtteknekkeren av Tsjaikovskij og den siste operaen var Julius Cæsar av Händel. Operaens avskjed med Folketeatret ble markert med forestillingen Teppefall 31. des. 2007.
+
I 1959 måtte driften innstilles av økonomiske grunner. Folketeatret ble slått sammen med Det Nye Teater til [[Oslo Nye Teater]]. Den Norske Opera (i dag [[Den Norske Opera & Ballett]]), som da nettopp var etablert, tok over lokalene i 1959. Men det ble fortsatt spilt teater her. I 1960-årene ble det drevet en utstrakt barneteatervirksomhet; Wenche Myhre gjorde sin teaterdebut her i «Trollmannen fra Oz» i 1965.
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
Den siste operaen var «Julius Cæsar» av Georg Friedrich Händel og den siste balletten var «Nøtteknekkeren» med musikk av Pjotr Tsjajkovskij, hvorpå Den Norske Opera & Ballett tok avskjed med teatret med forestillingen «Teppefall» 31. desember 2007.
  
[[Opera]]
+
Teatret ble overtatt av forretningsmannen Christian Ringnes. Etter restaurering ble det gjenåpnet 17. mars 2009 med musikalen «Mamma Mia!» med musikk av ABBA. I senere år har «Les Miserables» i 2017 og «Operafantomet» i 2019 vært store suksesser. 
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
[[Kategori:Teatre]]
 
+
[[Kategori:Kinoer]]
[[Teater.]], [[Youngstorget]]
+
[[Kategori:Operaer]]
 +
[[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]]
 +
[[Kategori:Blå skilt]]

Nåværende revisjon fra 11. jun. 2024 kl. 13:26

Folketeatret, privateid musikalteater i Storgata 21–23 og Youngstorget 2 (Folketeaterbygningen), bydel St. Hanshaugen. Med sine 1400 sitteplasser har Folketeatret flere tilskuerplasser enn noe annet teater i Oslo. Folketeatret var kino fra starten i 1935 og til 1952, og deretter hjem for Folketeatret 1952–1959. Den Norske Opera & Ballett holdt til her 1959–2007. Etter at operaen flyttet ble teatret kjøpt av forretningsmannen og mesenen Christian Ringnes for gjenåpning som musikalscene. Etter omfattende restaurering, og med den nye Folk Restaurant & Bar, gjenåpnet teatret i 2009. Folketeateret er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt

Historikk

Folketeatrets historie begynte med ideen om å etablere et godt teater for arbeiderklassen. Et privat andelsselskap ble etablert i 1918, og med økonomisk støtte både fra privat og offentlig hold ble Folketeaterselskapet konstituert i 1921. De fremste pådriverne var skuespillerinnen Agnes Mowinckel og arbeiderpartipolitikeren Sverre Iversen. I 1929 ble Folketeaterforeningen dannet. Hensikten var å skape et publikum for det kommende teateret, og medlemmene fikk i mellomtiden abonnementsbilletter til reduserte priser ved de andre teatrene.

Det var imidlertid blitt dårligere tider, og det kom til politisk strid om prosjektet som for Arbeiderpartiet var blitt en prestisjesak. Etter flere års drakamp ble Folketeaterbygningen reist 1932–1935. Teatret ble plassert midt i bygningen med inngang fra Folketeaterpassasjen. Men det var ikke økonomisk mulig å sette i gang Folketeatret. I stedet ble teatersalen åpnet 23. desember 1935 som kino under navnet Verdensteatret. Verdensteatret inngikk i det kommunale selskapet Oslo Kinematografer og fikk et populært repertoar dominert av amerikanske sjangerfilmer.

Folketeatret kunne åpne først 24. november 1952 med forestillingen «Tante Ulrikke» av Gunnar Heiberg. Den første teatersjefen var Hans Jacob Nilsen, som ledet teateret til 1955. Han la vekt på kunstnerisk bredde, og satte opp klassisk og moderne dramatikk, komedier og musikaler. Særlig huskes oppsetningene «Et forargelsens hus», «Nattasylet» og «Brand». Jens Gunderssen overtok som sjef 1955, og i hans tid gjorde teateret stor lykke med «Anne Franks dagbok» og den første norske oppsetningen av musikalen «My Fair Lady». Men det var gått for lang tid fra planlegging til realisering. I den avpolitiserte etterkrigstiden fantes ikke i samme grad det konfliktfylte klasseskillet som teateridéen var sprunget ut av. Folketeateret kunne ikke lenger regne med «sitt eget» publikum. Det måtte konkurrere på lik linje med de etablerte institusjonsteatrene.

I 1959 måtte driften innstilles av økonomiske grunner. Folketeatret ble slått sammen med Det Nye Teater til Oslo Nye Teater. Den Norske Opera (i dag Den Norske Opera & Ballett), som da nettopp var etablert, tok over lokalene i 1959. Men det ble fortsatt spilt teater her. I 1960-årene ble det drevet en utstrakt barneteatervirksomhet; Wenche Myhre gjorde sin teaterdebut her i «Trollmannen fra Oz» i 1965.

Den siste operaen var «Julius Cæsar» av Georg Friedrich Händel og den siste balletten var «Nøtteknekkeren» med musikk av Pjotr Tsjajkovskij, hvorpå Den Norske Opera & Ballett tok avskjed med teatret med forestillingen «Teppefall» 31. desember 2007.

Teatret ble overtatt av forretningsmannen Christian Ringnes. Etter restaurering ble det gjenåpnet 17. mars 2009 med musikalen «Mamma Mia!» med musikk av ABBA. I senere år har «Les Miserables» i 2017 og «Operafantomet» i 2019 vært store suksesser.