Forskjell mellom versjoner av «Jødisk Museum i Oslo»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (13 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Jødisk Museum i Oslo,''' museum og kultursenter etablert 2008 med tilhold i den tidligere synagogen i [[Calmeyers gate]] 15 b. Synagogen ble åpnet 1921 (ark. Erik Fjeld) | + | '''Jødisk Museum i Oslo,''' museum og kultursenter etablert 2008 med tilhold i den tidligere synagogen i [[Calmeyers gate]] 15 b. Museet fremviser en rekke gjenstander og arkivalia og har også temautstillinger. Museets formål er forskning og formidling av kunnskap om jødedom, jødisk kultur og jødisk liv i Norge, og å drive utadrettet kulturell virksomhet. Det er en viktig møteplass for jødediske tradisjoner, er nyttig for skoler og er også aktivt med i arbeid mot antisemittiske holdninger i samfunnet. |
| + | |||
| + | Museet koordinerer nedleggelse av [[snublesteiner]] sammen med Jødisk museum i Trondheim. | ||
| + | |||
| + | Daglig leder fra starten (2008–14) var Sidsel Levin, direktør fra 2015 er Torill Torp-Holte. | ||
| + | |||
| + | ==== Historikk ==== | ||
| + | Synagogen i Calmeyers gate 15 ble åpnet 1921 (ark. Erik Fjeld) for «Den Israelitiske Menighed», en utbrytergruppe fra Det [[Mosaiske Trossamfund]]. Dette var en synagoge for østkanten, som også tjente som kultursenter, der innvandrere fikk hjelp, blant annet med språkopplæring. De mer bemidlede sognet for en stor del til synagogen i [[Bergstien]]. I 1939 gikk de to jødiske menighetene sammen igjen. Synagogen ble stengt av norske NS-myndigheter i 1942. | ||
| + | |||
| + | Etter krigen var den jødiske befolkningen for liten til at den kunne opprettholdes som synagoge, og bygningen ble brukt som kontor og lager. Den ble solgt 1981, og ble benyttet først som islamsk kultursenter og Norges første moské, og deretter av homseklubben «My Friend». En del av bygningen ble leid tilbake av Det Mosaiske Trossamfund 2005, og en venneforening ble etablert for å forberede åpningen av museet. Fra 2010 har museet også kontorer, arkiv og bibliotek i kjelleretasjen. Det har pågått et omfattende restaureringsarbeid i bygningen, og bl.a. er det blitt avdekket original dekor. Flere originale gjenstander er også oppsporet og innsamlet. | ||
| + | |||
| + | Høsten 2023 ble det inngått en intensjonsavtale om kjøp av hele synagogebygget, og i 2024 ble det klart at staten over flere år skal gi i alt 77 millioner til kjøp og restaurering av synagogebygget. | ||
| + | [[Fil: Jødisk_Museum_-_Calmeyers_Gate_15B.jpg|center|miniatyr|1200px| Jødisk Museum er i bakgården til Calmeyers gate 15B. Inngang gjennom porten til høyre på bildet. Foto: Aslak Malmåsen]] | ||
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||
[[Kategori:Synagoger]] | [[Kategori:Synagoger]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.916276402560996|10.755443572998047|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 12. des. 2024 kl. 10:06
Jødisk Museum i Oslo, museum og kultursenter etablert 2008 med tilhold i den tidligere synagogen i Calmeyers gate 15 b. Museet fremviser en rekke gjenstander og arkivalia og har også temautstillinger. Museets formål er forskning og formidling av kunnskap om jødedom, jødisk kultur og jødisk liv i Norge, og å drive utadrettet kulturell virksomhet. Det er en viktig møteplass for jødediske tradisjoner, er nyttig for skoler og er også aktivt med i arbeid mot antisemittiske holdninger i samfunnet.
Museet koordinerer nedleggelse av snublesteiner sammen med Jødisk museum i Trondheim.
Daglig leder fra starten (2008–14) var Sidsel Levin, direktør fra 2015 er Torill Torp-Holte.
Historikk
Synagogen i Calmeyers gate 15 ble åpnet 1921 (ark. Erik Fjeld) for «Den Israelitiske Menighed», en utbrytergruppe fra Det Mosaiske Trossamfund. Dette var en synagoge for østkanten, som også tjente som kultursenter, der innvandrere fikk hjelp, blant annet med språkopplæring. De mer bemidlede sognet for en stor del til synagogen i Bergstien. I 1939 gikk de to jødiske menighetene sammen igjen. Synagogen ble stengt av norske NS-myndigheter i 1942.
Etter krigen var den jødiske befolkningen for liten til at den kunne opprettholdes som synagoge, og bygningen ble brukt som kontor og lager. Den ble solgt 1981, og ble benyttet først som islamsk kultursenter og Norges første moské, og deretter av homseklubben «My Friend». En del av bygningen ble leid tilbake av Det Mosaiske Trossamfund 2005, og en venneforening ble etablert for å forberede åpningen av museet. Fra 2010 har museet også kontorer, arkiv og bibliotek i kjelleretasjen. Det har pågått et omfattende restaureringsarbeid i bygningen, og bl.a. er det blitt avdekket original dekor. Flere originale gjenstander er også oppsporet og innsamlet.
Høsten 2023 ble det inngått en intensjonsavtale om kjøp av hele synagogebygget, og i 2024 ble det klart at staten over flere år skal gi i alt 77 millioner til kjøp og restaurering av synagogebygget.
