Forskjell mellom versjoner av «Stovner (bydel)»
(Created page with "Administrativ bydel i Groruddalen (Ytre by øst), ligger lengst øst i Oslo og har grense mot Lørenskog, Skedsmo og Nittedal på Gjelleråsen. Stovner ligger mellom Trondheim...") |
m (KAT flyttet siden Stovner dppage3 til Stovner (bydel) uten å etterlate en omdirigering) |
(Ingen forskjell)
|
Revisjonen fra 28. nov. 2017 kl. 16:27
Administrativ bydel i Groruddalen (Ytre by øst), ligger lengst øst i Oslo og har grense mot Lørenskog, Skedsmo og Nittedal på Gjelleråsen. Stovner ligger mellom Trondheimsveien (Rv. 4) i nord og Djupdalsveien (E 6)/Strømsveien (Rv. 159) i sør, og den grenser i nordvest mot bydel Grorud i Trondheimsveien og i sør og sørvest mot bydel Alna langs bl.a. Haugenstuveien og Granstangen. Bydelen ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 av tidligere bydel Stovner med tillegg av Høybråten-området fra tidligere bydel Furuset. Bydel Stovner har et areal på 8249 daa (8,2 km2) og hadde 2010 29 746 innbyggere, klart mindre enn gjennomsnittet, som i 2010 var 38 864.
Den tidligere bydel Stovner, som ble opprettet ved innføringen av bydelsforvaltningen 1. juli 1988 og utvidet 1. januar 2004, utgjorde til sammenligning 5,9 km2 og hadde ved utvidelsen 21 896 innbyggere. Den hadde sin sørgrense i jernbanen (Hovedbanen).
Navn og logo. Stovner har navn etter Stovner-gårdene sentralt i bydelen, av norrønt Stufnar, flertall av stofn, trestubbe. Bydelen, som ved reformen i 2004 fikk bydelsnummer 11, har tre elementer i sin logo, våningshuset på Nedre Stovner gård som trekker forbindelsen tilbake til jordbruksvirksomheten i området, en terrasseblokk som er karakteristisk for en del av bebyggelsen i bydelen fra 1970-tallet, og en gran som viser til beliggenheten opp mot Gjelleråsmarka i øst.
Bebyggelse. Den første utbyggingen utenom gårdsbebyggelsen fant sted etter utparselleringer tidlig på 1900-tallet på begge sider av Hovedbanen i sør, Høybråten sør for jernbanen og Stovner nord for denne. Disse områdene ble utbygd med småhus. I 1960 ble det meste av de gjenværende arealene som tilhørte gårdene i bydelen ekspropriert, og utbyggingen, som omfattet blokk- og terrassebebyggelse av ulik karakter, samt noen områder med rekkehus, fant sted fra slutten av 1960-årene. Disse områdene ble planlagt som drabantbyen Tokerud, senere omdøpt til Stovner. Utbyggingen omfattet områdene Rommen, Smedstua og Haugenstua i vest og (regnet nordfra) Vestli, Tokerud, Fossum, Stovner og Tangerud i øst. Tangerud ble for øvrig en del av Oslo så sent som i 1980. På Rommen lengst vest i bydelen er det betydelige næringsarealer, dels på tidligere søppelfyllplass. Øst for bebyggelsen i bydelen hever terrenget seg mot Gjelleråsen, som ligger i et skogsområde som strekker seg inn i nabokommunene Nittedal, Skedsmo og Lørenskog.
Befolkningsforhold. Bydel Stovner hadde en botetthet i 2010 på 3,61 innbyggere per dekar. Dette gir en botetthet som er høyere enn i Ytre by (3,05), men lavere enn i Oslo som helhet (3,83 innbyggere per daa i byggesonen). Bydelen hadde omkring 2000 en befolkningsutvikling omtrent som gjennomsnittet for bydelene i Groruddalen og i Ytre by. I tiårsperioden 2000–10 økte således folketallet med 9,8 % i bydel Stovner mot 11,3 % i Groruddalen og 11,9 % i Ytre by som helhet; økningen i hele Oslo var til sammenligning 15,6 %.
Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) i Stovner har som i de andre bydelene i Groruddalen økt betydelig siden 1990-årene, og den utgjorde i 2010 44,5 % i Stovner. Dette er den høyeste andelen i Groruddalen og etter Søndre Nordstrand den høyeste blant bydelene i Oslo. Av befolkningen i Stovner i 2010 hadde 40,6 % av befolkningen bakgrunn fra et ikke-vestlig og 3,9 % fra et vestlig land; også andelen fra et ikke-vestlig land er etter Søndre Nordstrand den høyeste blant bydelene.
Samferdsel. Viktigste kollektivforbindelser til sentrum er T-baneforbindelsen Vestli–Stortinget–Storo som betjener alle de større boligområdene i nordre del av bydelen, og lokaltogforbindelsen Lillestrøm–Oslo S–Asker på Hovedbanen; denne har tre stasjoner i eller tett opptil bydelen (Haugenstua, Høybråten og Lørenskog).
Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er Djupdalsveien (E 6) i sør, Trondheimsveien (Rv. 4) i nord og Østre Aker vei (Rv. 163) sentralt gjennom bydelen. På Karihaugen lengst sørøst i bydelen tar Strømsveien (Rv. 159) av fra E 6 i retning Lillestrøm. Viktige tverrforbindelser er Fossumveien som forbinder Trondheimsveien med Østre Aker vei, og Lørenskogveien som forbinder Østre Aker vei med Strømsveien; Lørenskogveien går like øst for kommunegrensen.
Senterdannelser mv. Administrasjonssenter for bydelen i den tidligere Fossumberget skole ved Stovner stasjon på T-banen. Ved T-banestasjonen ligger også Stovner senter, som er blant de største forretnings- og servicesentre i Groruddalen. Lokalsenter på Vestli, ved endestasjonen på T-banen. Stovner har politistasjon for de østligste delene av Oslo. GTh
Referanser til denne artikkelen
Hagaveien, Olaus Fjørtofts vei, Smiuvegen, Stovnerbakken, Stovnerfaret