Forskjell mellom versjoner av «Sorgenfri (løkke)»
m (KAT flyttet siden Sorgenfri til Sorgenfri (løkke) Hammersborg uten å etterlate en omdirigering) |
|||
| (7 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | [[Fil:Sorgenfri Hammersborg.jpg|miniatyr|500x500pk|''Løkkehuset Sorgenfri på Hammersborghøyden fotografert rundt 1920. Til venstre Treforldighetskirken. - Foto Daniel Georg Nyblin / Oslo Museum / Creative Commons'']] | |
| + | '''Sorgenfri''', løkke på [[Bymarken]], tidligere plassen [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]]. Den vakre hovedbygningen ble bygd omkring 1812. I 1821 ble den kjøpt av konditor Caspary, som gjorde Sorgenfri om til et populært lyststed. I 1830- årene ble løkken eid av bokbinder Hans Chr. Rudi og en tid kalt Rudis løkke. Kommunen kjøpte løkken i 1849 for å regulere plassen for [[Trefoldighetskirken]], og benyttet hovedbygningen som sykehus frem til 1903. I uthusbygningen ble det innredet atelier for billedhuggeren Julius Middelthun da han skulle modellere [[Schweigaard-statuen]]. Axel Ender benyttet samme atelier da han modellerte Tordenskioldstatuen, og her fikk Gustav Vigeland sitt første atelier. I 1908, da han skulle lage den store fontenen som nå står i [[Vigelandsparken]], fikk han et større atelier i det nordvestre hjørnet av eiendommen. I hovedbygningen hadde [[Norske Studentersamfund|Studentersamfunnet]] en tid sine møter og fester. Hovedbygningen ble revet i 1923 og [[Margaretakyrkan]] oppført 1924–25. | ||
| − | + | [[Kategori:Løkker]] | |
| − | + | [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | |
| − | [[ | ||
Nåværende revisjon fra 4. feb. 2020 kl. 11:31
Sorgenfri, løkke på Bymarken, tidligere plassen Hammersborg. Den vakre hovedbygningen ble bygd omkring 1812. I 1821 ble den kjøpt av konditor Caspary, som gjorde Sorgenfri om til et populært lyststed. I 1830- årene ble løkken eid av bokbinder Hans Chr. Rudi og en tid kalt Rudis løkke. Kommunen kjøpte løkken i 1849 for å regulere plassen for Trefoldighetskirken, og benyttet hovedbygningen som sykehus frem til 1903. I uthusbygningen ble det innredet atelier for billedhuggeren Julius Middelthun da han skulle modellere Schweigaard-statuen. Axel Ender benyttet samme atelier da han modellerte Tordenskioldstatuen, og her fikk Gustav Vigeland sitt første atelier. I 1908, da han skulle lage den store fontenen som nå står i Vigelandsparken, fikk han et større atelier i det nordvestre hjørnet av eiendommen. I hovedbygningen hadde Studentersamfunnet en tid sine møter og fester. Hovedbygningen ble revet i 1923 og Margaretakyrkan oppført 1924–25.