Forskjell mellom versjoner av «Doktor Holms vei»
m |
|||
| (27 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Doktor Holms vei,''' [[Holmenkollen]], [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]], villavei med noe nyere blokkbebyggelse fra [[Holmenkollveien]] ved [[Besserud stasjon]] til [[Holmenkollveien]] ved [[Holmenkollen|Holmenkollen restaurant.]] Oppkalt 1918 etter | + | '''Doktor Holms vei,''' [[Holmenkollen]], [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]], villavei med noe nyere blokkbebyggelse fra [[Holmenkollveien]] ved [[Besserud stasjon]] til [[Holmenkollveien]] ved [[Holmenkollen|Holmenkollen restaurant.]] Oppkalt 1918 etter doktor Ingebrigt Christian Lund Holm (1844–1918), drivkraft i selskapet som fra 1888 stod bak anleggene i Holmenkollen og [[Voksenkollen]] (sportsstue, hotell, sanatorium) som «Udfartssted for Christianias Befolkning». Han bodde selv i en dragestilsvilla litt vestenfor Holmenkollen restaurant, i den nåværende, sterkt ombygde Holmenkollveien 122. Flere store villaer fra tiden omkring 1900 og fra årene rundt den første verdenskrig. |
| + | |||
| + | Mange av villaene her var attraktive for tyske offiserenes under krigen pga. den korte avstanden til [[Holmenkollen leir]], og derfor ble flere av dem rekvirert, blant annet nr. '''11, 15, 17 23''' og '''24.''' | ||
| + | |||
| + | I etterkrigstiden bodde det flere gode, unge idrettsfolk i denne veien, og hele fem stykker var deltakere i OL i St. Moritz i 1948: Christian Mohn i hopp, Marius Eriksen, broren Stein Eriksen og Bjarne Arentz i alpint, samt Reidar A. Berg i firerbob. | ||
| + | |||
| + | Fra Doktor Holms vei ved Besserud går den lille blindveien [[Midtstugrenda]] nordøstover på oversiden av T-banelinjen. | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| − | '''2.''' Enebolig i modernistisk stil, oppført 1962 (ark. N. Slaatto). Den var en tid eid av eiendomssjefen i det kommunale selskapet Undervisningsbygg, som 2007 ble dømt til sju års fengsel for korrupsjon. Eiendommen ble inndratt og solgt 2007. | + | '''2.''' Enebolig i modernistisk stil, oppført 1962 (ark. N. Slaatto). Den var en tid eid av eiendomssjefen i det kommunale selskapet [[Undervisningsbygg Oslo KF|Undervisningsbygg]], som 2007 ble dømt til sju års fengsel for korrupsjon. Eiendommen ble inndratt og solgt 2007. |
'''11'''. Villaen var rekvirert under krigen, og her ble det bygd en garasjebrakke i hagen med Grini-fanger som arbeidskraft. | '''11'''. Villaen var rekvirert under krigen, og her ble det bygd en garasjebrakke i hagen med Grini-fanger som arbeidskraft. | ||
| − | '''13.''' Her ligger flere nyere eneboliger. I 1926 fikk Marius Eriksen (1886–1950) | + | '''13.''' Her ligger flere nyere eneboliger. I 1926 fikk Marius Eriksen (1886–1950) bygd en villa her. Dette ble barndomshjemmet til de to gode alpinistene Marius (1922–2009) og Stein (1927–2015) Eriksen. Marius Eriksen sr. grunnla og drev sportsforretningen ''Marius Eriksen'' i [[Akersgata]] 21, senere drevet videre av sønnen Marius jr. Familiens hus her ble revet i 2004/05. |
| − | '''15.''' En stor dobbeltvilla i nasjonal nybarokk (ark. Olav Olson), oppført 1918 for overrettssakfører Thomas Bonnevie (1879–1960). Villaen som i mange år var eid av skipsreder Knut Halle (1920–92), ble rekvirert av tyskerne under krigen, og her ble det etablert en lyttestasjon med fire master og oppført to brakker – en mannskapsbrakke og en spisebrakke. Etter fru Ellinor Halles død i 2013 hadde | + | '''15.''' En stor dobbeltvilla i nasjonal nybarokk (ark. Olav Olson), oppført 1918 for overrettssakfører Thomas Bonnevie (1879–1960). Villaen som i mange år var eid av skipsreder Knut Halle (1920–92), ble rekvirert av tyskerne under krigen, og her ble det etablert en lyttestasjon med fire master og oppført to brakker – en mannskapsbrakke og en spisebrakke. Etter fru Ellinor Halles død i 2013 ble eiendommen solgt til en utbygger som hadde planer om oppføring av 10 eneboliger på den nesten 10 daa store tomten i området bak villaen. Planen ble i 2015 avslått av Plan- og bygningsetaten. Planen er senere endret, og det er nå prosjektert 9 tomannsbolige på tomten. Villaen som ble utleid som hybelhus, var planlagt rehabilitert og igjen tatt i bruk som tomannsbolig, noe det foreløpig (2019) ennå ikke har blitt noe av. |
| − | '''17b''' (tidligere 17). Villaen ble | + | '''17b''' (tidligere 17). Villaen ble rekvirert av tyskerne i 1944. |
'''17c–d, 19c–d, 21a, b, c.''' Terrasseblokker fra 1990. | '''17c–d, 19c–d, 21a, b, c.''' Terrasseblokker fra 1990. | ||
| − | '''28.''' Villaen som | + | '''24.''' «Villa Besseli», en eldre, rødmalt tømmervilla med stabbur ved innkjørselen. Dette var skipsreder Raganr Halles (1888–1970) bolig. Han var den sentrale i grunnleggelsen av [[Oslo Golfklubb]] i 1924. Villaen ble rekvirert av tyskerne under krigen, men så vidt sent at de ikke fikk tatt den i bruk. |
| + | |||
| + | '''28.''' Villaen som lå her rett øst for [[Holmenkollen Restaurant]], ble antagelig oppført i 1900 med jugendstilsdetaljer. Den ble bygd for eiendomsutvikler og arkitekt Olaf B. T. Johnsen (1861–1911). Etter å ha hatt flere eiere, var den fra 1938 eid av fru Elisabeth Dahlstrøm (1888–1976). Hun og familien måtte ut i 1942, da huset ble rekvirert av tyskerne og tatt i bruk som lasarett med tannlegekontor i portnerbolgen. Her, like ved restauranten, var veien under krigen stengt for vanlig ferdsel. Den gamle verneverdige villaen ble totalskadet i brann i 2016 og revet i 2018. | ||
| − | '''29''' (tidligere 23). Villaen var | + | '''29''' (tidligere 23). Villaen, oppført 1896 for marinemaler Nils Hansteen (1855–1912), var eid av direktør Hans Klippgen (1895–1978) i Victoria Linoleumsfabrikk fra 1930. Han var født og oppvokst i Dresden, ble norsk statsborger i 1931 og deltok aktivt i motstandsbevegelsen under krigen. Han hadde folk i dekning huset og arbeidet for den norske militære etterretningstjenesten. Huset ble rekvirert av tyskerne i 1943 for innkvartering av høyere offiserer. I hagen ble det lagt en mannskapsbrakke for menige. I mai-dagene 1945 deltok Klippgen i forhandlingen om den tyske kapitulasjonen. |
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] |
| + | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
| + | [[Kategori:Villaer]] | ||
Nåværende revisjon fra 23. mai 2023 kl. 11:21
Doktor Holms vei, Holmenkollen, bydel Vestre Aker, villavei med noe nyere blokkbebyggelse fra Holmenkollveien ved Besserud stasjon til Holmenkollveien ved Holmenkollen restaurant. Oppkalt 1918 etter doktor Ingebrigt Christian Lund Holm (1844–1918), drivkraft i selskapet som fra 1888 stod bak anleggene i Holmenkollen og Voksenkollen (sportsstue, hotell, sanatorium) som «Udfartssted for Christianias Befolkning». Han bodde selv i en dragestilsvilla litt vestenfor Holmenkollen restaurant, i den nåværende, sterkt ombygde Holmenkollveien 122. Flere store villaer fra tiden omkring 1900 og fra årene rundt den første verdenskrig.
Mange av villaene her var attraktive for tyske offiserenes under krigen pga. den korte avstanden til Holmenkollen leir, og derfor ble flere av dem rekvirert, blant annet nr. 11, 15, 17 23 og 24.
I etterkrigstiden bodde det flere gode, unge idrettsfolk i denne veien, og hele fem stykker var deltakere i OL i St. Moritz i 1948: Christian Mohn i hopp, Marius Eriksen, broren Stein Eriksen og Bjarne Arentz i alpint, samt Reidar A. Berg i firerbob.
Fra Doktor Holms vei ved Besserud går den lille blindveien Midtstugrenda nordøstover på oversiden av T-banelinjen.
Bygninger m.m.:
2. Enebolig i modernistisk stil, oppført 1962 (ark. N. Slaatto). Den var en tid eid av eiendomssjefen i det kommunale selskapet Undervisningsbygg, som 2007 ble dømt til sju års fengsel for korrupsjon. Eiendommen ble inndratt og solgt 2007.
11. Villaen var rekvirert under krigen, og her ble det bygd en garasjebrakke i hagen med Grini-fanger som arbeidskraft.
13. Her ligger flere nyere eneboliger. I 1926 fikk Marius Eriksen (1886–1950) bygd en villa her. Dette ble barndomshjemmet til de to gode alpinistene Marius (1922–2009) og Stein (1927–2015) Eriksen. Marius Eriksen sr. grunnla og drev sportsforretningen Marius Eriksen i Akersgata 21, senere drevet videre av sønnen Marius jr. Familiens hus her ble revet i 2004/05.
15. En stor dobbeltvilla i nasjonal nybarokk (ark. Olav Olson), oppført 1918 for overrettssakfører Thomas Bonnevie (1879–1960). Villaen som i mange år var eid av skipsreder Knut Halle (1920–92), ble rekvirert av tyskerne under krigen, og her ble det etablert en lyttestasjon med fire master og oppført to brakker – en mannskapsbrakke og en spisebrakke. Etter fru Ellinor Halles død i 2013 ble eiendommen solgt til en utbygger som hadde planer om oppføring av 10 eneboliger på den nesten 10 daa store tomten i området bak villaen. Planen ble i 2015 avslått av Plan- og bygningsetaten. Planen er senere endret, og det er nå prosjektert 9 tomannsbolige på tomten. Villaen som ble utleid som hybelhus, var planlagt rehabilitert og igjen tatt i bruk som tomannsbolig, noe det foreløpig (2019) ennå ikke har blitt noe av.
17b (tidligere 17). Villaen ble rekvirert av tyskerne i 1944.
17c–d, 19c–d, 21a, b, c. Terrasseblokker fra 1990.
24. «Villa Besseli», en eldre, rødmalt tømmervilla med stabbur ved innkjørselen. Dette var skipsreder Raganr Halles (1888–1970) bolig. Han var den sentrale i grunnleggelsen av Oslo Golfklubb i 1924. Villaen ble rekvirert av tyskerne under krigen, men så vidt sent at de ikke fikk tatt den i bruk.
28. Villaen som lå her rett øst for Holmenkollen Restaurant, ble antagelig oppført i 1900 med jugendstilsdetaljer. Den ble bygd for eiendomsutvikler og arkitekt Olaf B. T. Johnsen (1861–1911). Etter å ha hatt flere eiere, var den fra 1938 eid av fru Elisabeth Dahlstrøm (1888–1976). Hun og familien måtte ut i 1942, da huset ble rekvirert av tyskerne og tatt i bruk som lasarett med tannlegekontor i portnerbolgen. Her, like ved restauranten, var veien under krigen stengt for vanlig ferdsel. Den gamle verneverdige villaen ble totalskadet i brann i 2016 og revet i 2018.
29 (tidligere 23). Villaen, oppført 1896 for marinemaler Nils Hansteen (1855–1912), var eid av direktør Hans Klippgen (1895–1978) i Victoria Linoleumsfabrikk fra 1930. Han var født og oppvokst i Dresden, ble norsk statsborger i 1931 og deltok aktivt i motstandsbevegelsen under krigen. Han hadde folk i dekning huset og arbeidet for den norske militære etterretningstjenesten. Huset ble rekvirert av tyskerne i 1943 for innkvartering av høyere offiserer. I hagen ble det lagt en mannskapsbrakke for menige. I mai-dagene 1945 deltok Klippgen i forhandlingen om den tyske kapitulasjonen.