Holmenkollen
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart
Holmenkollen, ås i den sørligste delen av høydedraget Tryvannshøgda–Voksenkollen, 371 moh. Navn etter Holmen gård, området tilhørte fra 1820 Vestre Holmen. Til Holmenkollen regnes også grunn som før lå under Østre Voksen. Området utviklet seg som turist- og boligstrøk fra 1880–90-årene. De viktigste forutsetningene for utbyggingen var Holmenkollveien (delvis ferdig 1887) og Holmenkollbanen (åpnet fra Majorstuen til Besserud 1898, til Holmenkollen 1915). 1889 kjøpte Kristiania kommune Frognerseterskogen, og Holmenkollveien ble forlenget til Frognerseteren 1890.
Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen ble stiftet 1888. Formålet var å bygge et utfartssted for Kristianias befolkning. Veidirektør Hans Krag (1829–1907) og borgermester Evald Rygh (1842–1913) stod i spissen for foretaket. 1889 ble Peisestuen (ark. Holm Munthe) bygd ved Besserudtjernet i Holmenseter-området, og utsiktstårn (samme ark.) reist på Holmenkollen og øst for Besserudtjernet. Holmenkollbakken ble anlagt 1892. Initiativtager til bygging av hotell- og kursteder på Holmenkollen og Voksenkollen var dr. Ingebrigt Holm (1844–1918), godt hjulpet av bryggerieier Ellef Ringnes (1842–1929) og grosserer Peter Andreas Larsen (1822–75). Der parkeringsplassen foran VM-huset senere ble anlagt, lå Holmenkollen Turisthotell fra 1889, det brant allerede 1895, ble gjenoppført året etter (ark. Ole Sverre), men brant igjen 1914, og ble deretter ikke gjenoppbygd. Det var et av hovedverkene i norsk dragestil.
Holmenkollen Sanatorium ble reist litt høyere oppe 1891 (ark. Balthazar Lange), og overtok betegnelsen turisthotell etter at det opprinnelige turisthotellet brant for annen gang og ikke ble gjenreist. 1982 ble den gamle sanatoriebygningen ominnredet, en senere tilføyd fløy revet, en ny bygd, og hotellet gjenåpnet som Holmenkollen Park Hotel (Kongeveien 26), nå Scandic Holmenkollen Park, også senere tilføyelser og endringer.
Voksenkollen Sanatorium (ark. Ole Sverre), kjent som «Soria Moria», ble oppført 1900 og brant 1919. 1983 ble et nytt Soria Moria oppført som Den norske Lægeforenings kurs- og konferansesenter etter arkitektkonkurranse 1978 (ark. Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A/S). Hotell Holmsborg, Huldreveien 28 på Vettakollen, var dr. Holms siste prosjekt i disse traktene. Det stod ferdig 1918 (ark. dr. Holms sønn Ole J. Holm) og ble i mange år drevet som Vettakollen hotell; fra 1990 Oslo Montessoriskole.
Andre hoteller og sanatorier i området var Anne Kures Hotel, åpnet 1899, nedbrent 1941, Voksenkollen Hospits reist i Hospitsveien i Voksenlia 1901 (ark. H. Berle), etter krigen disponert av Forsvarskommando Sør-Norge, revet 1994 og erstattet av blokker, og Midtstuen Sanatorium, Ankerveien 6, åpnet 1910, senere omdøpt til Hotel Norge, nedbrent 1989.
Etter krigen ble Lysebu Konferansesenter på Voksenkollen, som eies av Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid, åpnet som en takkegave for «Danskehjelpen» under krigen, og 1960 ble Svensk-hemmet Voksenåsen, nå Voksenåsen Hotell, gitt som nasjonalgave til det svenske folk for den hjelp Norge fikk derfra under siste fase av okkupasjonen. Rene serveringssteder var «Wilhelmshøi» på oversiden av kapellet, åpnet i 1890- årene og drevet av Kristiania Bryggeri. Det byttet navn til «Victoria» 1919 og brant ned 1930. Stedet der restautranten lå, er fremdeles ubebygd og lett synlig i terrenget. Da det var buss for bane-trafikk fra Besserud til Frognerseteren mens Holmenkollbanen ble ombygd til T-banestandard 2008–10, ble en holdeplass i Voksenkollveien kalt Victoriatomta. Andre serveringssteder var den før nevnte Peisestuen, Holmenkollen Restaurant samt spisestedene på Frognerseteren.
Holmenkollen kapell ble reist nord for Besserudtjernet etter en arkitektkonkurranse i 1894, vunnet av Holger Sinding Larsen, det stod ferdig i 1903 og ble innviet som kapell i 1913. Det brant ned til grunnen i en påsatt brann i 1992, gjenreist i 1996.
1894 overdrog Holmen–Voksenkolselskapet sine eiendommer til Kristiania kommune. Holmenkollbanen var etter planen beregnet på turisttrafikken, men for å sikre den økonomiske driften ble det besluttet å skaffe tomter langs linjen. Ca. 200 boligtomter ble stilt til disposisjon for aksjetegnere 1895. Med dette utgangspunktet vokste bebyggelsen raskt i årene før den første verdenskrig, og den spredte seg videre opp langs åsen etter forlengelsen med Tryvannsbanen til Frognerseteren fra 1916. Holmenkollen domineres fortsatt av denne eldre villabebyggelsen, med dragestil-arkitektur og store nybarokke villaer som et fremtredende innslag, skjønt fortetning med småhus, rekkehus og blokker har endret preget i betydelig grad, noe også den økte biltrafikken har bidratt til.
Under den annen verdenskrig ble store deler av området ved Holmenkollbakken og hotellet gjort til militært område av tyskerne. Senvinteren 1940 hadde hoppbakken fått sitt elegante 40 meter høye betongtårn, men ovarennet var fremdeles av tre, og tribunene var heller ikke ferdige. Ombyggingen av bakken var satt i gang med tanke på VM i 1941, et arrangement krigen satte en stopper for. Under Holmenkollrennet i mars 1940 ble det nye fartstårnet brukt for første gang. Rennet ble vunnet av Hilmar Myhra fra Kongsberg, med Reidar Andersen fra Ready på annen plass. Tyskerne ville at Holmenkollrennene fortsatt skulle arrangeres under okkupasjonen, riktignok på deres premisser. Dette gikk Skiforeningen med formann Lauritz Schmidt (1897–1970) i spissen sterkt imot. Resultatet ble at rennene ble avlyst. Bakken ble heller ikke åpnet for trening. I de fem krigsårene ble det ikke hoppet i bakken, men derimot skutt med maskinkanon og mitraljøser fra toppen av tårnet, som nå var gjort om til observasjons- og kommandotårn og malt med grønt kamuflasjemønster. Hele området i og rundt Holmenkollen leir var sterkt preget av tyskernes tilstedeværelse. Restauranten som den gang ble kalt «Sportsstuen», var rekvirert, det samme var en rekke villaer. Det var piggtrådgjerder, vakter, skytestillinger, tilfluktsrom, militære kjøretøyer og tyske soldater på trikken. Mange av tyskerne som var forlagt på Holmenkollen likte åpenbart å ake og gå på ski, men i en tysk soldathåndbok fra 1944 står det at det er forbudt å ake og stå på ski i Holmenkollveien. I etterkrigstiden ble leiren brukt av det norske flyvåpenet.
I de senere år har det vært flere byggeprosjekter, til dels omdiskuterte, og Holmenkollen har i dag også lavere blokkbebyggelse, rekke-, terrasse- og kjedehus. Et særpreget prosjekt er de tre blokkene ved Holmenkollen stasjon, oppført 1999 (ark. Niels Torp AS Arkitekter), der man i en meget bratt fjellskrent bygde et boligkompleks med 25 leiligheter. Men det som kanskje i størst grad har endret området de senere årene, er byggingen av den nye Holmenkollbakken og -arenaen i forbindelse med Ski-VM 2011. ØR