Forskjell mellom versjoner av «Iduns gate»
| (5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Iduns gate,''' [[Fredensborg]], [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], fra [[Maridalsveien]] til [[Fredensborgveien|Fredensborgveien,]] | + | [[Fil:Iduns gate med gatetunet sett fra Maridalsveien.jpg|miniatyr|600pk|''Iduns gate med gatetunet sett fra Maridalsveien. - Foto: Helge Høifødt'']] |
| + | |||
| + | '''Iduns gate,''' [[Fredensborg]], [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], fra [[Maridalsveien]] til [[Fredensborgveien|Fredensborgveien,]] oppkalt 1914 etter gudinnen Idunn, den evige ungdoms gudinne i norrøn mytologi. Før 1914 het gaten [[Bryggerigangen]] med navn etter [[Christiania Bryggeri]], som i årene 1855–1918 lå i Maridalsveien 3. Gaten, som for størstedelen består av eldre leiegårder, ble opparbeidet som gatetun i 1980. | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| − | '''1.''' En fireetasjes leiegård ved hjørnet av [[Maridalsveien]]. Her bodde de første krigsårene den jødiske møbelhandleren | + | '''1.''' En fireetasjes leiegård ved hjørnet av [[Maridalsveien]]. Her bodde de første krigsårene den jødiske møbelhandleren Jacob Isak Kerner (f. 1886) som var enkemann. Han ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned til minne om ham. |
| − | '''2.''' En fireetasjes leiegård ved hjørnet av [[Maridalsveien]]. I en leilighet i annen etasje bodde i begynnelsen av krigen | + | '''2.''' En fireetasjes leiegård ved hjørnet av [[Maridalsveien]]. I en leilighet i annen etasje bodde i begynnelsen av krigen den jødiske familien Hurwitz. Gabriel Hurwitz (f. 1889) drev Tobakk- og Fruktforretning i [[Rosteds gate]] 1. Han var gift med Anna (f. Jami 1890), som drev trikotasjeforretning i Maridalsveien 2. De hadde tre barn, to sønner og en datter. Sammen med sønnene Meyer (f. 1920) som var ekspeditør, og Josef (f. 1920) som var mekaniker, ble Gabriel Hurwitz deportert 26. november 1942. Han ble drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Meyer døde i mars 1943, Josef 1. januar 1944. Anna Hurwitz ble arrestert under fluktforsøk til Sverige 8. desember 1942 og sendt til Grini. Hun ble deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 3. mars. Datteren Jenny (f. 1919) kom seg over til Sverige. |
| − | I tredje etasje bodde det to jødiske familier som het Levin. Karl Levin (f. 1887) som var ekspeditør i ''Calmeyergatens Manufaktur'' og hans kone Lise (f. Schuster 1896) som var sydame med fire døtre, og Elias og Bertha Levin med fem døtre. Karl Levin ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz, tidspunktet er ukjent. De andre kom seg over til Sverige, bortsett fra Lise Levin som ble oppdaget og arrestert da lastebilen hun var på fikk motorstopp ved grensekontrollen | + | I tredje etasje bodde det to jødiske familier som het Levin. Karl Levin (f. 1887) som var ekspeditør i ''Calmeyergatens Manufaktur'' og hans kone Lise (f. Schuster 1896) som var sydame med fire døtre, og Elias og Bertha Levin med fem døtre. Karl Levin ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz, tidspunktet er ukjent. De andre kom seg over til Sverige, bortsett fra Lise Levin som ble oppdaget og arrestert da lastebilen hun var på, fikk motorstopp ved grensekontrollen etter at døtrene hadde kommet seg trygt over grensen. Hun ble deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 3. mars. I fortauet utenfor gården er det satt ned seks [[snublesteiner]] til minne om de drepte. |
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
| + | [[Kategori:Snublesteiner]] | ||
Nåværende revisjon fra 4. des. 2022 kl. 13:02
Iduns gate, Fredensborg, bydel Grünerløkka, fra Maridalsveien til Fredensborgveien, oppkalt 1914 etter gudinnen Idunn, den evige ungdoms gudinne i norrøn mytologi. Før 1914 het gaten Bryggerigangen med navn etter Christiania Bryggeri, som i årene 1855–1918 lå i Maridalsveien 3. Gaten, som for størstedelen består av eldre leiegårder, ble opparbeidet som gatetun i 1980.
Bygninger m.m.:
1. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Maridalsveien. Her bodde de første krigsårene den jødiske møbelhandleren Jacob Isak Kerner (f. 1886) som var enkemann. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. En snublestein er satt ned til minne om ham.
2. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Maridalsveien. I en leilighet i annen etasje bodde i begynnelsen av krigen den jødiske familien Hurwitz. Gabriel Hurwitz (f. 1889) drev Tobakk- og Fruktforretning i Rosteds gate 1. Han var gift med Anna (f. Jami 1890), som drev trikotasjeforretning i Maridalsveien 2. De hadde tre barn, to sønner og en datter. Sammen med sønnene Meyer (f. 1920) som var ekspeditør, og Josef (f. 1920) som var mekaniker, ble Gabriel Hurwitz deportert 26. november 1942. Han ble drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Meyer døde i mars 1943, Josef 1. januar 1944. Anna Hurwitz ble arrestert under fluktforsøk til Sverige 8. desember 1942 og sendt til Grini. Hun ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 3. mars. Datteren Jenny (f. 1919) kom seg over til Sverige.
I tredje etasje bodde det to jødiske familier som het Levin. Karl Levin (f. 1887) som var ekspeditør i Calmeyergatens Manufaktur og hans kone Lise (f. Schuster 1896) som var sydame med fire døtre, og Elias og Bertha Levin med fem døtre. Karl Levin ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz, tidspunktet er ukjent. De andre kom seg over til Sverige, bortsett fra Lise Levin som ble oppdaget og arrestert da lastebilen hun var på, fikk motorstopp ved grensekontrollen etter at døtrene hadde kommet seg trygt over grensen. Hun ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 3. mars. I fortauet utenfor gården er det satt ned seks snublesteiner til minne om de drepte.