Forskjell mellom versjoner av «Utstikker II»
| (9 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | |||
| − | + | [[Fil:Utstikker II.jpg|miniatyr|650px|right|Utstikker II med to skip fra det danske rederiet DFDS, MS Vistula til venstre og MS Kong Olav til høyre. I bakgrunnen ved Utstikker III ligger MS Frierfjord tilhørende Den norske Amerikalinje.Foto: 1964, ukjent/Oslo Museum]] | |
| + | |||
| + | '''Utstikker II,''' kai med et ro/ro-anlegg på nordsiden av Vippetangen, vendt ut mot [[Bjørvika]]. Kaianlegget ble oppført i perioden 1901 – 1907 og benyttes i dag til gods- og passasjertrafikk av det danske rederiet DFDS Seaways ([[Det Forenede Dampskibs-Selskab]]), som betjener en linje mellom København og [[Oslo]], med anløp av Frederikshavn. | ||
| + | |||
| + | Da anlegget sto ferdig i 1907 var kaibredden om lag 65 meter, mens største lengde mot øst målte 252 meter. Varierende dybde til fjell medførte betydelig mudringsarbeider under anleggsperioden etterfulgt av utfyllinger med store steinmasser. På kaias ytterside, mot nord, ble over 3300 pæler slått ned til fjell. En betongkake ble støpt på toppen av den ytterste pæleraden og danner underlag for kaimuren som ble bygget opp av betongblokker. Over vannspeilet ble betongblokkene forblendet med granittstein. | ||
| + | Broleggingsstein ble lagt langs kaikanten, i midtpartiet ble det oppført tre varehus og ytterst på anlegget ble det i 1908 satt opp en 20 tonns kran. Med dobbelt jernbanespor på hver side av kaia og havnens første skinnegående stykkgodskran, ble Utstikker 2 et moderne anlegg for betjening av en sterkt voksende skipstrafikk. Anlegget ble benyttet av flere rederier, blant annet DFDS som opererte en passasjerskipslinje til New York. Senere fikk rutetrafikken mellom København og Oslo fast kaiplass ved anlegget. | ||
| + | |||
| + | I 1963-1964 ble det oppført et nytt terminalbygg (Skur 42, [[Akershusstranda]] 31) for DFDS som også inneholdt et velferdsbygg for laste- og lossearbeidere (arkitekt Stein Finne). Bryggearbeiderne holdt tidligere til i en gammel spise- og ventehall fra 1912, kalt «Rampely» som ble revet i 1963. | ||
| + | |||
| + | [[Fil:M-S Belpamela.jpg|right|miniatyr|650px|MS Belpamela (3215 brt.), bygget ved Armstrong, Whitworth & Co. Ltd., Newcastle og levert til Rederiet Belmoria A/S (Christen Smith & Co., Oslo) I 1928. Overført i 1935 til Belships Co. Ltd. Skibsaksjeselskap (Christen Smith & Co., Oslo). Foto: Norskt Maritimt Museum]] | ||
| + | |||
| + | ====Andre verdenskrig==== | ||
| + | Det norskeide tungløftskipet MS Belpamela (Skips A/S Belships/ Christen Smith & Co., Oslo) var en del av den såkalte hjemmeflåten under krigen. 26. april 1945 lå Belpamela ved Utstikker 2. Med flere spesialkonstruerte løftekraner, bommer og maskineri, to store lasterom og vide lukeåpninger, var Belpamela godt egnet til transport av blant annet lokomotiver og stridsvogner i lasterom og på dekk. Sabotøren Odd Isøy, kalt «Lille-Odd», medlem av Aks 13000, klarte, etter å ha fått seg hyre på skipet, å plassere tidsinnstilte sprengladninger i kranmaskineriet. Eksplosjonen var så kraftig at maskineriet og deler av lasterommet ble ødelagt. En sprengladning ble oppdaget av tyske ingeniørsoldater og kastet på land, der den eksploderte og skadet fire tyske soldater alvorlig. Belpamela ble sendt til [[Akers mek. Verksted]] for reparasjoner, der det ble liggende til krigens slutt. | ||
| + | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
| + | [[Category:Kaiene]] | ||
Nåværende revisjon fra 24. mar. 2022 kl. 13:02
Utstikker II, kai med et ro/ro-anlegg på nordsiden av Vippetangen, vendt ut mot Bjørvika. Kaianlegget ble oppført i perioden 1901 – 1907 og benyttes i dag til gods- og passasjertrafikk av det danske rederiet DFDS Seaways (Det Forenede Dampskibs-Selskab), som betjener en linje mellom København og Oslo, med anløp av Frederikshavn.
Da anlegget sto ferdig i 1907 var kaibredden om lag 65 meter, mens største lengde mot øst målte 252 meter. Varierende dybde til fjell medførte betydelig mudringsarbeider under anleggsperioden etterfulgt av utfyllinger med store steinmasser. På kaias ytterside, mot nord, ble over 3300 pæler slått ned til fjell. En betongkake ble støpt på toppen av den ytterste pæleraden og danner underlag for kaimuren som ble bygget opp av betongblokker. Over vannspeilet ble betongblokkene forblendet med granittstein. Broleggingsstein ble lagt langs kaikanten, i midtpartiet ble det oppført tre varehus og ytterst på anlegget ble det i 1908 satt opp en 20 tonns kran. Med dobbelt jernbanespor på hver side av kaia og havnens første skinnegående stykkgodskran, ble Utstikker 2 et moderne anlegg for betjening av en sterkt voksende skipstrafikk. Anlegget ble benyttet av flere rederier, blant annet DFDS som opererte en passasjerskipslinje til New York. Senere fikk rutetrafikken mellom København og Oslo fast kaiplass ved anlegget.
I 1963-1964 ble det oppført et nytt terminalbygg (Skur 42, Akershusstranda 31) for DFDS som også inneholdt et velferdsbygg for laste- og lossearbeidere (arkitekt Stein Finne). Bryggearbeiderne holdt tidligere til i en gammel spise- og ventehall fra 1912, kalt «Rampely» som ble revet i 1963.
Andre verdenskrig
Det norskeide tungløftskipet MS Belpamela (Skips A/S Belships/ Christen Smith & Co., Oslo) var en del av den såkalte hjemmeflåten under krigen. 26. april 1945 lå Belpamela ved Utstikker 2. Med flere spesialkonstruerte løftekraner, bommer og maskineri, to store lasterom og vide lukeåpninger, var Belpamela godt egnet til transport av blant annet lokomotiver og stridsvogner i lasterom og på dekk. Sabotøren Odd Isøy, kalt «Lille-Odd», medlem av Aks 13000, klarte, etter å ha fått seg hyre på skipet, å plassere tidsinnstilte sprengladninger i kranmaskineriet. Eksplosjonen var så kraftig at maskineriet og deler av lasterommet ble ødelagt. En sprengladning ble oppdaget av tyske ingeniørsoldater og kastet på land, der den eksploderte og skadet fire tyske soldater alvorlig. Belpamela ble sendt til Akers mek. Verksted for reparasjoner, der det ble liggende til krigens slutt.