Forskjell mellom versjoner av «St. Dominikus kirke og kloster»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (11 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Kirken er oppført i pusset tegl (ark. Harald Sund), delvis finansiert av Sigrid Undset; innviet 2. oktober 1927. Den er bygd i nyromansk stil og har et lavt tårn til høyre for inngangen fra Neuberggata. Koret ombygd 1967 og 1989. Ca. 200 sitteplasser. | Kirken er oppført i pusset tegl (ark. Harald Sund), delvis finansiert av Sigrid Undset; innviet 2. oktober 1927. Den er bygd i nyromansk stil og har et lavt tårn til høyre for inngangen fra Neuberggata. Koret ombygd 1967 og 1989. Ca. 200 sitteplasser. | ||
| − | Kirkerommet og våpenhuset er utsmykket med kalkmalerier (1928) malt med den opprinnelige | + | Kirkerommet og våpenhuset er utsmykket med kalkmalerier (1928) malt med den opprinnelige al-fresko teknikken av dominikaneren Alain-Marie Couturier. I korets fondvegg er det tre glassmalerier av de tre mennene som gjestet Abraham i Mamre lund (samme kunstner, 1952). Kirkens korsvei er laget av billedhuggeren Maxime Adam-Tessier (1964). I våpenhuset et glassmaleri av billedkunstneren Grete Refsum (1986). Orgelet er bygd 1927 av E. A. Roethinger, Strasbourg, restaurert 1980 (J. H. Jørgensen) og utbygd 1990 av Thore Rømseth og Jan-Erik Spigseth til 22 stemmer. I kirkens tårn henger én klokke, støpt hos Georges Paccard og sønner, Annecy, med inskripsjonen: «Jeg heter Réginald Marie Dominique. Frankrike gav meg til Norge, til St. Dominikus kirke i Oslo, i det Herrens år 1927, mens Pius XI var pave. Gå og forkynn for all verden.»[[Fil:St. Dominicus kirke og kloster.jpg|miniatyr|600x600px|St. Dominicus kirke og kloster. Klosterbygningen er det røde mursteinshuset inne i hagen. Det er forbundet med kirkebygget. Foto 2022: Sylvi Baardseth Panjwani/Oslo Byleksikon.|alt=]]Dominikanernes kloster, grunnlagt 1921, bestod opprinnelig av en løkkegård som kirken ble bygd inntil. Den nåværende klosterbygningen i upusset tegl (ark. Gunnar Bjerke) ble oppført i to byggetrinn, 1960 og 1970, da løkkegården ble revet. Dominikanerne driver en utstrakt foredrags- og seminarvirksomhet over teologiske og kulturelle emner, i tillegg til sjelesorg og daglige gudstjenester. |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
| + | [[Kategori:Klostre]] | ||
| + | [[Kategori:Den romersk katolske kirke]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.926156|10.715260|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 7. sep. 2023 kl. 07:13
St. Dominikus kirke og kloster, Neuberggata 15, dominikanernes kirke og kloster, tilhører St. Olav domkirkes menighet. Kirken ligger med vestfronten med hovedinngangen mot Neuberggata, klosteret ligger bak, på sørsiden.
Kirken er oppført i pusset tegl (ark. Harald Sund), delvis finansiert av Sigrid Undset; innviet 2. oktober 1927. Den er bygd i nyromansk stil og har et lavt tårn til høyre for inngangen fra Neuberggata. Koret ombygd 1967 og 1989. Ca. 200 sitteplasser.
Kirkerommet og våpenhuset er utsmykket med kalkmalerier (1928) malt med den opprinnelige al-fresko teknikken av dominikaneren Alain-Marie Couturier. I korets fondvegg er det tre glassmalerier av de tre mennene som gjestet Abraham i Mamre lund (samme kunstner, 1952). Kirkens korsvei er laget av billedhuggeren Maxime Adam-Tessier (1964). I våpenhuset et glassmaleri av billedkunstneren Grete Refsum (1986). Orgelet er bygd 1927 av E. A. Roethinger, Strasbourg, restaurert 1980 (J. H. Jørgensen) og utbygd 1990 av Thore Rømseth og Jan-Erik Spigseth til 22 stemmer. I kirkens tårn henger én klokke, støpt hos Georges Paccard og sønner, Annecy, med inskripsjonen: «Jeg heter Réginald Marie Dominique. Frankrike gav meg til Norge, til St. Dominikus kirke i Oslo, i det Herrens år 1927, mens Pius XI var pave. Gå og forkynn for all verden.»
Dominikanernes kloster, grunnlagt 1921, bestod opprinnelig av en løkkegård som kirken ble bygd inntil. Den nåværende klosterbygningen i upusset tegl (ark. Gunnar Bjerke) ble oppført i to byggetrinn, 1960 og 1970, da løkkegården ble revet. Dominikanerne driver en utstrakt foredrags- og seminarvirksomhet over teologiske og kulturelle emner, i tillegg til sjelesorg og daglige gudstjenester.