Forskjell mellom versjoner av «Blankvann»
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Blankvann''', vann i [[Nordmarka|Nordmarka,]] mellom Kjellerberget og Barlindhøgda nord for [[Slaktern (plass)|Slaktern]], 351 moh, viktigste tilløp fra Andtjernet i nord. Blankvann har avløp ved Holbekken via [[Aurtjernet|Vestre Aurtjernet]], [[Lørensetertjern]] og [[Aurtjernet|Østre Aurtjernet]] til [[Skjærsjøen]], [[Nordmarksvassdraget|Vestre Nordmarksvassdraget]]. | + | '''Blankvann''', vann i [[Nordmarka|Nordmarka,]] mellom Kjellerberget og Barlindhøgda nord for [[Slaktern (plass)|Slaktern]], 351 moh, viktigste tilløp fra [[Andtjern (Nordmarka)|Andtjernet]] i nord. Blankvann har avløp ved [[Holbekken]] via [[Aurtjernet|Vestre Aurtjernet]], [[Lørensetertjern]] og [[Aurtjernet|Østre Aurtjernet]] til [[Skjærsjøen]], [[Nordmarksvassdraget|Vestre Nordmarksvassdraget]]. |
Blankvann er uvanlig dypt (55 m) i forhold til oveflatearealet, som følge av at to geologiske sprekkesoner krysser hverandre. Vannet har en meget spesiell kjemisk sammensetning. Blankvannsområdet utgjør en liten «øy» med kalkrike bergarter i et ellers geologisk fattig skogsområde. Som følge av de kalkrike bergartene inneholder også vannet mye løste salter som felles ut og synker mot bunnen, der de igjen går i oppløsning. Dette gir et bunnvann med så høyt innhold av ulike salter at det motvirker omrøring om våren og høsten. Vannet i innsjøer sirkulerer normalt vår og høst, men dette motvirkes om sommeren og vinteren av vannets ulike tetthet ved forskjellige temperatur. Bunnvannet i Blankvann berøres ikke av sirkulasjon, og utgjør en død sone uten oksygen, der bare anaerobe bakterier finner livsgrunnlag. | Blankvann er uvanlig dypt (55 m) i forhold til oveflatearealet, som følge av at to geologiske sprekkesoner krysser hverandre. Vannet har en meget spesiell kjemisk sammensetning. Blankvannsområdet utgjør en liten «øy» med kalkrike bergarter i et ellers geologisk fattig skogsområde. Som følge av de kalkrike bergartene inneholder også vannet mye løste salter som felles ut og synker mot bunnen, der de igjen går i oppløsning. Dette gir et bunnvann med så høyt innhold av ulike salter at det motvirker omrøring om våren og høsten. Vannet i innsjøer sirkulerer normalt vår og høst, men dette motvirkes om sommeren og vinteren av vannets ulike tetthet ved forskjellige temperatur. Bunnvannet i Blankvann berøres ikke av sirkulasjon, og utgjør en død sone uten oksygen, der bare anaerobe bakterier finner livsgrunnlag. | ||
| − | I et sagn forteller Asbjørnsen om en «sølvåre på bunnen av Blankvann så tykk som en tømmerstokk». | + | I et sagn forteller Peter Chr. Asbjørnsen om en «sølvåre på bunnen av Blankvann så tykk som en tømmerstokk». |
| + | |||
| + | [[Blankvannsbråten]] ligger på høyden øst for vannet. Blankvann er løypesentrum for skiløpere, her går hovedløypa fra [[Nordmarkskapellet]] til [[Kobberhaughytta]] og [[Glåmene]]. | ||
| + | |||
| + | Se også [[Blankvann landskapsvernområde]]. | ||
[[Kategori:Vann]] | [[Kategori:Vann]] | ||
[[Kategori:Marka]] | [[Kategori:Marka]] | ||
Nåværende revisjon fra 26. nov. 2018 kl. 13:38
Blankvann, vann i Nordmarka, mellom Kjellerberget og Barlindhøgda nord for Slaktern, 351 moh, viktigste tilløp fra Andtjernet i nord. Blankvann har avløp ved Holbekken via Vestre Aurtjernet, Lørensetertjern og Østre Aurtjernet til Skjærsjøen, Vestre Nordmarksvassdraget.
Blankvann er uvanlig dypt (55 m) i forhold til oveflatearealet, som følge av at to geologiske sprekkesoner krysser hverandre. Vannet har en meget spesiell kjemisk sammensetning. Blankvannsområdet utgjør en liten «øy» med kalkrike bergarter i et ellers geologisk fattig skogsområde. Som følge av de kalkrike bergartene inneholder også vannet mye løste salter som felles ut og synker mot bunnen, der de igjen går i oppløsning. Dette gir et bunnvann med så høyt innhold av ulike salter at det motvirker omrøring om våren og høsten. Vannet i innsjøer sirkulerer normalt vår og høst, men dette motvirkes om sommeren og vinteren av vannets ulike tetthet ved forskjellige temperatur. Bunnvannet i Blankvann berøres ikke av sirkulasjon, og utgjør en død sone uten oksygen, der bare anaerobe bakterier finner livsgrunnlag.
I et sagn forteller Peter Chr. Asbjørnsen om en «sølvåre på bunnen av Blankvann så tykk som en tømmerstokk».
Blankvannsbråten ligger på høyden øst for vannet. Blankvann er løypesentrum for skiløpere, her går hovedløypa fra Nordmarkskapellet til Kobberhaughytta og Glåmene.
Se også Blankvann landskapsvernområde.