Forskjell mellom versjoner av «Grøndahl & Søn»

 
(6 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Grøndahl & Søn,''' tidligere trykkeri og forlag etablert av Christopher Grøndahl (1784–1864), som i 1812 fikk bevilling av Frederik 6. til å overta trykkerivirksomheten presten Niels Wulfsberg startet i [[Rådhusgata]] i 1809. Firmaet holdt senere en kort periode til i [[Karl Johans gate]] 21, før det i 1818 kom til [[Tollbugata]] 27, som ble tilholdssted helt til 1935. Grøndahl hadde i 1814 en trykkpresse på Eidsvoll under Riksforsamlingen, som etterpå ble brukt som feltpresse da svenske styrker rykket inn i Norge. Han trykket også Norges lover, utgav almanakken og var trykker for den første bibel som ble trykt i Norge. Som venn av Hans Nielsen Hauge trykket han mange av hans bøker, religiøse skrifter var i det hele en stor del av virksomheten. Grøndahl bodde fra 1822 på eiendommen [[Bakkehaugen gård|Bakkehaugen]], som han kjøpte av Hauge. Carl Grøndahl (1843–1935), grunnleggerens barnebarn, ble medeier i firmaet i 1874, som da fikk navnet Grøndahl & Søn. Han startet i 1876 også bokhandelvirksomhet.
+
'''Grøndahl & Søn,''' tidligere trykkeri og forlag etablert av Christopher Grøndahl (1784–1864), som i 1812 fikk bevilling av Frederik 6 til å overta trykkerivirksomheten som presten Niels Wulfsberg startet i [[Rådhusgata]] i 1809. Firmaet holdt senere en kort periode til i [[Karl Johans gate]] 21, før det i 1818 kom til [[Tollbugata]] 27, som ble tilholdssted helt til 1935. Grøndahl hadde i 1814 en trykkpresse på Eidsvoll under Riksforsamlingen, som etterpå ble brukt som feltpresse da svenske styrker rykket inn i Norge. Han trykket også Norges lover, utgav almanakken og var trykker for den første bibel som ble trykt i Norge. Som venn av Hans Nielsen Hauge trykket han også mange av hans bøker religiøse skrifter var i det hele en stor del av virksomheten. Grøndahl bodde fra 1822 på eiendommen [[Bakkehaugen gård|Bakkehaugen]], som han kjøpte av Hauge. Carl Grøndahl (1843–1935), grunnleggerens barnebarn, ble medeier i firmaet i 1874, som da fikk navnet Grøndahl & Søn. Han startet i 1876 også bokhandelsvirksomhet i Tollbugata 27.
 
 
Grøndahl & Søn overtok i 1932 Steenske Boktrykkeri, og i 1935 flyttet trykkeri og forlag inn i sin nye eiendom i [[Munkedamsveien]] 35, mens bokhandelen flyttet til [[Øvre Slottsgate]] 12. I 1978 ble trykkeriet overtatt av [[Fabritius & Sønner|Fabritius]], mens bokhandelen ble avviklet midt i 1970-årene. Grøndahl & Søn Forlag – som hadde hovedvekt på faglitteratur – ble i 1990 overtatt av [[Cappelens Forlag, J.W.|J. W. Cappelens Forlag]] og året etter sammenslått med Dreyers Forlag til Grøndahl & Dreyers Forlag. Dette ble i 1999 inkorporert i Cappelen.
 
  
 +
Grøndahl & Søn overtok i 1932 Steenske Boktrykkeri, og i 1935 flyttet trykkeriet og forlaget inn i sin nye eiendom i [[Munkedamsveien]] 35, mens bokhandelen flyttet til [[Øvre Slottsgate]] 12. I 1978 ble trykkeriet overtatt av [[Fabritius & Sønner|Fabritius]], mens bokhandelen ble avviklet midt i 1970-årene. Grøndahl & Søn Forlag – som hadde hovedvekt på faglitteratur – ble i 1990 overtatt av [[Cappelens Forlag, J.W.|J. W. Cappelens Forlag]] og året etter sammenslått med Dreyers Forlag til Grøndahl & Dreyers Forlag. Dette ble i 1999 inkorporert i Cappelen. I 2007 ble J. W. Cappelens Forlag og forlaget [[Damm & Søn, N.W.|Damm & Søn]] sammenslått til [[Cappelen Damm|Cappelen Damm AS,]] fra 2009 med lokaler i [[Akersgata]] 47–49. Cappelen Damm eies med halvparten hver av svenske Bonnier og danske [[Egmont Publishing|Egmont]] og er Norges nest største forlag. 
 +
[[Kategori:Grafisk industri]]
 
[[Kategori:Forlag]]
 
[[Kategori:Forlag]]

Nåværende revisjon fra 16. jul. 2020 kl. 16:48

Grøndahl & Søn, tidligere trykkeri og forlag etablert av Christopher Grøndahl (1784–1864), som i 1812 fikk bevilling av Frederik 6 til å overta trykkerivirksomheten som presten Niels Wulfsberg startet i Rådhusgata i 1809. Firmaet holdt senere en kort periode til i Karl Johans gate 21, før det i 1818 kom til Tollbugata 27, som ble tilholdssted helt til 1935. Grøndahl hadde i 1814 en trykkpresse på Eidsvoll under Riksforsamlingen, som etterpå ble brukt som feltpresse da svenske styrker rykket inn i Norge. Han trykket også Norges lover, utgav almanakken og var trykker for den første bibel som ble trykt i Norge. Som venn av Hans Nielsen Hauge trykket han også mange av hans bøker – religiøse skrifter var i det hele en stor del av virksomheten. Grøndahl bodde fra 1822 på eiendommen Bakkehaugen, som han kjøpte av Hauge. Carl Grøndahl (1843–1935), grunnleggerens barnebarn, ble medeier i firmaet i 1874, som da fikk navnet Grøndahl & Søn. Han startet i 1876 også bokhandelsvirksomhet i Tollbugata 27.

Grøndahl & Søn overtok i 1932 Steenske Boktrykkeri, og i 1935 flyttet trykkeriet og forlaget inn i sin nye eiendom i Munkedamsveien 35, mens bokhandelen flyttet til Øvre Slottsgate 12. I 1978 ble trykkeriet overtatt av Fabritius, mens bokhandelen ble avviklet midt i 1970-årene. Grøndahl & Søn Forlag – som hadde hovedvekt på faglitteratur – ble i 1990 overtatt av J. W. Cappelens Forlag og året etter sammenslått med Dreyers Forlag til Grøndahl & Dreyers Forlag. Dette ble i 1999 inkorporert i Cappelen. I 2007 ble J. W. Cappelens Forlag og forlaget Damm & Søn sammenslått til Cappelen Damm AS, fra 2009 med lokaler i Akersgata 47–49. Cappelen Damm eies med halvparten hver av svenske Bonnier og danske Egmont og er Norges nest største forlag.