Munkedamsveien
.jpg)
Munkedamsveien, Ruseløkka–Skillebekk, bydel Sentrum og Frogner, fra Stortingsgata til Drammensveien ved Skillebekk. Navn fra 1852, før det en privat vei over løkken Munkedammen.
Munkedamsveien har meget variert bebyggelse. Nordre del av veien, mot Stortingsgata, er nyere forretningsbygg. Husene på nedsiden av den tidligere jernbanen består for det meste av gamle leiegårder, de eldste fra 1870-årene. Langs sjøsiden preges bebyggelsen av forretningsgårdene på Aker Brygge, bygd i 1990-årene, de fleste med adresser til andre gater. Strekningen fra Parkveien til Skillebekk er boligstrøk med leiegårder fra 1930-, 1950- og 1980-årene. Av husene som lå her før den annen verdenskrig, ble flere totalskadet under Filipstadeksplosjonen 19. desember 1943 og erstattet av nye blokker i etterkrigstiden. Ved Skillebekk leiegårder fra 1890-årene.
Munkedamsveien hadde tidligere betydelig gjennomgangstrafikk og trikkelinje, men veien er nå sperret med bom ved den gamle broen over jernbanen, der bussene med endeholdeplass på Tjuvholmen slipper igjennom.
Mellom Munkedamsveien og den gamle Dokkveien gikk tidligee gaten Stubben.
Bygninger m.m.:
5b. Her var det før og under krigen en Standard bensinstasjon og garasjer, Standard Bilpark. Anlegget som ble rekvirert av tyskerne, ble ødelagt under det britiske luftangrepet nyttårsaften 1944. Her ble Kommunenes hus med adresse Haakon VIIs gate 9 oppført i 1950-årene, nå med Esso-stasjon ved hjørnet av Munkedamsveien. Bygningen var også hovedkontor til A/S Norske Esso,
12. Her lå Piperviken småkirke.
13. Her lå en av de gamle gårdene i Vika, nå revet. Gården lå omtrent der trappen opp til Konserthusterrassen er. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske bryggearbeideren Max Martin Kassan (f. 1909). Han ble deportert 24. februar og døde i Auschwitz 12. mai 1943.
14. Oslo Konserthus (1977, ark. Gösta Åbergh). Hovedinngangen er fra Johan Svendsens plass, men sceneinngangen har inngang i Munkedamsveien. Her står også Stinius Fredriksens skulptur av Johan Svendsen.
15. Her lå fra 1971 lokalene til Club 7, som måtte stenge 1985. Nå holder Røverstaden til her. I trappen mellom Club 7 og Johan Svendsens plass lå lenge Stenersenmuseet; lokalene er nå også en del av Røverstaden.
31. Her lå Toftes Gave 1847–58.
35. «Grøndahlgården», Grøndahl & Søns kontor- og trykkeribygning fra 1935 (ark. Aasmund Kolseth), ombygd 1992 (ark. Rygge & Svebo A/S). Her lå tidligere Helverschous løkke.
I denne gården hadde også elektrofirmaet Sønnico sitt hovedkontor. Her arbeidet bl.a. den østerriksk-jødiske diplomingeniøren Felix Gruder (f. 1904). Etter Anschluss i mars 1938 kom Gruder som flyktning til Norge og fikk arbeid som teknisk tegner hos Sønnico. Han var ugift. Gruder ble arrestert av norske polititfolk 26. oktober 1942, innsatt på Bredtveit og to dager senere overført til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. Herfra ble han deportert med transportskipet Donau 26. november 1942. Han døde i Auschwitz 21. desember 1942. En snublestein er satt ned her til minne om ham.
Under krigen var det i «Grøndahlgården» to trykkerimaskiner som trykket spesialkart for tyskerne.
Syd for 35, med formell adresse 37, ligger Sommerfrydparken.
45. Opprinnelig velferdsbygning for Akers mekaniske verksted (1950, ark. Blakstad og Munthe-Kaas). Den ble 1987 integrert i bygningskomplekset Vika Atrium (ark. Lysaker Mølle A/S). Her har Oslo Private Gymnasium lokaler.
57. Bak gården som ligger her nå, lå tidligere et halvannenetasjes løkkehus med adresse 55b. Dette var det tidligere løkkehuset Lille Munkedammen, hvor Bjørnstjerne Bjørnson bodde i 1870-årene. Eiendommen ble da kalt Bjørnsonløkken. Et blått skilt til minne om Bjørnson henger på husveggen på oversiden av kvartalet (Huitfeldts gate 32).
62. Filipstad løkke. Asymmetrisk tårnbygning i nygotikk, ikke ulikt Oscarshall på den andre siden av Frognerkilen.
64. Lite murhus, opprinnelig gartnerbolig på Filipstad løkke, bygd 1865 (ark. G. A. Bull). Fra NSB overtok Filipstad i 1909 brukt som banemesterbolig. Nå Ruseløkka fritidsklubb.
65b. Her åpnet i 2001 Norsk Tryllemuseum; inneholder plakater, avisklipp, kostymer og rekvisitter fra norsk tryllehistorie.
70–80. Frem til 19. desember 1943 lå det her, innenfor Filipstad-området på sørsiden av gaten, åtte frittliggende leiegårder. Bortsett fra to av dem (66 og 68), ble de fullstendig ødelagt under Filipstadeksplosjonen og fremstod som en rekke med bomberuiner. En av dem som bodde her og mistet alt, var Dagbladets redaktør Einar Skavlan. Han bodde i fjerde etasje i nr. 78, og i leiligheten hadde han verdifull kunst, et bibliotek og manuset til en bok han arbeidet med om Gunnar Heiberg, samt flere Heiberg-manuskripter. I nr. 70 hadde den tyske marinens domstol, Gericht des Kommandanten der Seeverteidigung Oslofjord, tilhold frem til eksplosjonskatastrofen, domstolen ble da flyttet til Fridtjof Nansens plass 6.
Husrekken nr. 70–80 ble etter krigen erstattet med boligblokker, alle bortsett fra nr. 74, oppført rundt 1950. I nr. 80a (ark. Torp & Torp) fra 1949 ble det bygd en scene i underetasjen som har vært brukt til ulike formål, fra 2006 Égal teater.
71. Verkstedbygning fra 1916 i jugendstil (ark. B. Sønnichsen).
75. Her lå opprinnelig hovedbølet på Nedre Munkedammen med en staselig toetasjes hovedbygning i empirestil, muligens tegnet av Christian Grosch.
Nå en fireetasjes boligblokk fra 1938. Her bodde komponisten Pauline Hall. Under okkupasjonen hadde Milorg en av leilighetene i gården som møtested og dekkleilighet med kodenavnet «Munken». Under eksplosjonen på Filipstad 19. desember 1943 ble bygningen skadet, og Milorg fryktet at arkiver som var lagret i hemmelige rom, kunne bli oppdaget av tyskerne. Jens Chr. Hauge gikk derfor om kvelden ned til gården og fikk pakket alt arkivmaterialet i to kofferter som deretter ble brakt i sikkerhet. Men stedet kunne ikke lengre brukes som dekkleilighet. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om Pauline Hall.
77. Lille Hjortnes, vanligvis kalt «Hansteenløkken», fra 1852 bolig for høyesterettsassessor Christopher Hansteen (1822–1912), som satt i høyesterett i 38 år. Opprinnelig oppført 1838–39 for byråsjef Marcus Berg; trebygning i halvannen etasje, påbygd 1865, tidlig eksempel på sveitserstil. Sidebygning i pusset tegl fra 1862.
84. Her stod tidligere en toetasjes villa fra ca. 1860 (ark. Niels Eckhoff), i 1950-årene lokaler for Nic. Waals institutt. Erstattet av boligblokker i 1980-årene.
92. Framnes («Tinkern»).
96–98. En del av den gamle løkken Nedre Skillebekk (nr. 96), eid av høyesterettsassessor Blich på slutten av 1800-tallet. Her ble det 1892–94 oppført sju leiegårder (ark. Carl Aaman) i nyrenessanse og nybarokk, inkluderer også Framnesveien 6–12. Nr. 98 har inntrukket, søyleprydet loggia over tre etasjer.
I nr. 96 åpnet Skillebekk apotek, da som Apoteket Uglen i 1926.