Parkveien

Parkveien, bydel Frogner, fra Pilestredet til Munkedamsveien, oppkalt 1864 etter Slottsparken. Veien ble opprinnelig anlagt for Slottets regning i 1840-årene, og kom til å danne en ny grense for Slottsparken mot vest og nordvest; de deler av Slottets eiendom som ble liggende vest for veien, ble samtidig solgt som tomter til private. 1852–64 het den Store Parkvei, mens Lille Parkvei var navnet på Wergelandsveien. 1864 ble Parkveien forlenget til Pilestredet i nord og Observatoriegata i sør, 1874 videre til Munkedamsveien.

Nord for Wergelandsveien består bebyggelsen langs Parkveien stort sett av leiegårder fra 1870-årene; langs parken ligger en rekke murvillaer fra samme periode, foruten enkelte eldre bygninger; sør for Henrik Ibsens gate leiegårder fra 1890-årene og forretnings- og boligbebyggelse fra perioden 1930–50. Srøstover fra Parkveien går blindgaten Gustav Bloms gate.

Bygninger m.m.:

3. En treetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet. I annen etasje her hadde tyskerne under krigenVersammlungslokale der NSDAP Ortsgruppe Oslo (det tyske nazipartiets lokallag i Oslo).

5. Oslo Sprogskole.

5 b–c. I en sju meter smal spalte mellom to branngavler ble det 2011 innpasset et arealeffektivt bygg med ni leiligheter og takterrasse (ark. KIMA Arkitektur og MAD). Bygningen, et såkalt «infill», fikk Oslo bys arkitekturpris i 2012.

8. Leiegård ved hjørnet av Welhavens gate, der det nå er en dagligvarebutikk i første etasje. Gården som var blitt kjøpt av staten, hadde på gateplan i 1944 en papir- og galanteriforretning, en frisersalong, en fruktforretning og et vinmonopolutsalg. Oppover i etasjene lå det en rekke statlige kontorer, blant annet Arbeidsrådet, Kontoret for Arbeidsløshet og Arbeidsløshetstrygd, Statens Arbeidstilsyn og Direktoratet for Arbeidsformidling. Her hadde også riksfullmektig for den nasjonale arbeidsinnsats, Christian Astrup, sitt kontor, der han hadde viktige dokumenter og arkiver. Vaktholdet her var strengt. Oslogjengen gjorde en rekke forsøk på å sprenge dette kontoret, og natten til 28. august 1944 lyktes Gunnar Sønsteby og syv andre i å kaste inn en sprengladning som ødela kontoret. Skadene ble ikke så store som planlagt, men kontoret var ubrukelig en tid fremover. Uheldigvis ble også en del av Vinmonopolets lagerbeholdning ødelagt

12. Treetasjes gård på hjørnet av Hegdehaugsveien fra 1874. Opprinnelig var det Colonialvare- og Vinforretning i første etasje. Huset ble påbygd 1897. 1901 overtok Ringnes bryggeri gården, og da startet restaurantepoken. Den første restauranten het West Café og Restaurant. Fra 1940 fikk den navnet «Lorry». Restaurert 1998 etter brann, nå også med uteservering i Hegdehaugsveien.

17. Stortingets hybelhus, oppført 1972 (ark. Erik Fastvold).

25. Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er Cochs pensjonat, startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom.

I første etasje mot Parkveien var Windju Simonsens bokhandel 1915–85, grunnlagt og drevet av Johannes Windju Simonsen (1893–1973). Windju Simonsen hadde også eget forlag, ikke minst kjent for sine barne- og ungdomsbøker.

27. Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet Bertel O. Steen kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.

29, 31. To halvannen etasjes trevillaer preget av Berlinerskolens italienske villastil, ofte kalt tidlig sveitserstil, oppført 1845. Slottsarkitekt Linstow har ofte vært nevnt som arkitekt, men dette har ikke kildebelegg, og husene ligner heller ikke på andre hus man vet han tegnet. Halfdan Kjerulf (1815–68) bodde i nr. 29 1851–58, han kalte huset «romansefabrikken». Etter den første verdenskrig ble huset eid av Bertel O. Steen, som selv bodde her i mange år. 31 ble oppført for byråsjef Ole Brynie, hans første leieboere var professor Peter Jonas Collett og hans hustru Camilla. Etter ca. tre år flyttet de til en egen villa mot Uranienborgveien. 1880 ble huset overtatt av møbelhandler H. A. Ericksen, som fikk oppført leiegården mot gaten, som delvis skjuler villaen. Husene er fredet. Nåværende eier er Bertel O. Steen Eiendom AS. Begge husene er markert med Oslo Byes Vels blå skilt til minne om henholdsvis Halfdan Kjerulf og Camilla Collett.

33b. Frittliggende bygning oppført 1878 for forretningsmannen og kunstmaleren Lorentz Nicolaysen (ark. Stener Lenschow). Ombygget for konsul Th. Waage 1918 til nåværende utseende. Under krigen ble huset brukt av Deutsches Rote Kreuz (D.R.K.). 1953–79 hovedsete for Norges Røde Kors. Senere Japans ambassade, nå kontorer.

35. Murvilla fra 1892. Huset som under krigen var rekvirert av tyskerne, ble etter frigjøringen brukt av allierte styrker. Fra 2000 Israels ambassade.

37. Toetasjes murvilla, oppført 1872 av murmester Harald H. Lenschow, private eiere til 1950-årene, senere eid av Norges Bondelag og brukt til kontorer.

41a, b og c (opprinnelig 41 og 41b). Frittliggende boligblokk i tre etasjer oppført 1879 (ark. Paul Due og Bernhard Steckmest), nr. 41b ble sammenbygget med 41 i 1885 (ark. Anselm Liljestrøm). I krigsårene hadde tyskerne filmlager med blant annet propagandafilmer for Hæren i 41a. Fra 13. desember 1941 ble 41b brukt som Neue Dienststelle, der man kunne søke om opptak som frivillig i Den norske Legion, og deretter bli testet fysisk og psykisk ved Ergänzungsstelle Nord for å se om man var skikket til tjeneste i Waffen-SS. Her var også Armee Oberkommando Filmstelle. – 41a er nå eid av Tempel Ridder Ordenen, både den og Maria-ordenen har møter her. Bygningen inneholder også fire leiligheter.

43. Frittliggende boligblokk i tre etasjer oppført 1879 (ark. Paul Due og Bernhard Steckmest),

45. Statens representasjonsbolig, oppført 1877 (ark. Henrik Nissen) som bolig for grosserer Fredrik Sundt. Sundt var den første som importerte petroleum til Norge, og huset ble i hans tid av folkevittigheten kalt «Villa Parafina». Staten kjøpte eiendommen 1896 og brukte den først som statsministerbolig, bl.a. bodde Christian Michelsen her 1905–07. Fra 1908 var huset bolig for utenriksministeren. Under krigen var den herskapelige villaen rekvirert og ble brukt som tysk offisersmesse. Etter frigjøringen måtte huset gjennom en omfattende rehabilitering, ikke minst parkettgulvene, som var påført betydelige skader av offiserenes støvler med hæljern og sporer. Huset ble tatt i bruk som representasjonsbolig 1962 etter restaurering ved arkitekt Bernt Heiberg. Senere oppussing 1983 og 1999, bl.a. med oppgradering av sikkerhetstiltakene. Fra 2009 ombygd og i bruk som del av Statsministerboligen. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

47b. En klassisistisk nybarokk murvilla med hage mot veien. Her bodde professor dr. med. Harald A. Salvesen (1889–1972) og hustru Sylvia Salvesen (1890–1973), en kjent motstandskvinne under krigen. Hun ble i 1942 arrestert, sendt til Grini og deretter til Ravensbrück, der hun var til krigens slutt. Villaen ble rekvirert og brukt som messe for tyske politioffiserer. Sankthansaften 1945 inviterte Sylvia Salvesen tysklandsfanger og grinifanger av årskullene 1942 og -43 til en stor hagefest her. 3–400 tidligere politiske fanger kom, og her ble det tatt initiativ til stiftelse av en Grini-klubb. – Bygningen er nå eid av Druidenes hus og inneholder seks leiligheter.

49. Gammelt trehus, som opprinnelig var hovedbygning på løkken Incognito.

50. Dronning Sonjas KunstStall. Den originale stallbygningen fra 1849 er ombygd til lokale for kunstutstillinger.

51a. To etasjes murvilla, bygd 1876, påbygd en etasje 1893, eies av Den norske lægeforening.

55. Kontorbygg oppført for skipsrederiet Leif Høegh & Co 1952 (ark. A. Arneberg og H. Astrup).

60. Staselig hjørnebygning mot Henrik Ibsens gate (Drammensveien), oppført i fire etasjer 1895 (ark. Carl Konopka). Butikklokale i første etasje, hvor Vinmonopolet holdt til i mange år. For øvrig kontorer; pga. alle tannlegekontorene i gården går den under navnet «Tanngarden» Under krigen ble Parkveiens pensjonat som holdt til her, beslaglagt av tyskerne.

64. Syvetasjes bolig- og forretningsgård fra 1935 med 78 leiligheter. Bygningen er utformet i funksjonalistisk stil, arkitekt Egil Haanshus. Gården er oppført i armert betong og fasadene er pusset med edelpuss.

65. Oslo Handelsgymnasium. I denne gården, i butikklokalet ut mot Cort Adelers gate, ble Norges første selvbetjeningsbutikk åpnet i 1947. Det var Oslo Samvirkelag avd. 25 som her etablerte sin første Snarkjøp-butikk, og her ble de første handlevognene tatt i bruk.

68. Kongelig Norsk Automobilklubs bygning, oppført 1931 (ark. Magnus Poulsson; ombygd 1949 av ark. F. S. Platou, tilbygg 1989 mot Ankerhaven ark. Hille + Melbye), inneholder nå kontorer og hotell. Hotellet het fra starten KNA-hotellet, senere Scandic Hotel KNA, nå Scandic Solli. Klubb- og selskapslokaler.

78. Carlton Hotel, oppført 1950 (ark. Jarle Berg).