Slottsparken

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Høst i Slottsparken. Slottet i bakgrunn bak trærne. Foto: pj soans / Creative Commons

Slottsparken, byens store sentrale park. Den omfatter ca. 225 daa og ble utskilt fra løkkeeiendommene Bellevue, Sommerro, Saxilds løkke m.fl. og innkjøpt av Slottskommisjonen 1824. Parken ligger innenfor Frederiks gate, Henrik Ibsens gate, Parkveien, Wergelandsveien og Kristian IV's gate.

Den første kjente plan fra 1835 omfattet området opp til Uranienborg. I likhet med planene for selve Slottet ble planene for Slottsparken også redusert og forenklet. Parkens endelige plan er sannsynligvis et resultat av samarbeid mellom slottsarkitekten Hans D. F. Linstow og slottsgartneren Martin Mortensen (1801–67). Parken ble opparbeidet fra 1838 og har fått et avskjermet, romantisk preg med mykt bølgende plener under store løvtrær, opplivet av stille vannflater med springvann, i samsvar med den rådende, engelskinspirerte landskapsstil – i bevisst kontrast til den monumentale klassisisme Linstow la opp til gjennom utformingen av Slottsplassen og Slottets fasade. Arbeidet tok lang tid, og midlene var små. Mortensen la stor vekt på fargerike og duftende blomsterbeplantninger i parken, og de fleste av de ca. 2000 trærne skriver seg fra hans tid. De tette, flerdobbelte alleene på begge sider av Slottsplassen ble plantet omkring 1843.

Høst i Slottsparken 1959. Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum 

Karl Johan-statuen, utført av Brynjulf Bergslien, ble avduket på Slottsplassen i 1875. Terrassen foran ble samme år utført av stadskonduktør Georg A. Bull, med trappeløp, balustrade og kandelaberlykter. Høydepartiene nærmest byen, senere kalt Abelhaugen og Nisseberget, ble til «engelske Haver» på begge sider av oppfartsveien, og de frodige syrinbeplantningene står tilbake som minne om dette.

Gustav Vigelands Abelmonument ble avduket i 1908, Camilla Collett-statuen i 1911. Ved Dronningparken står Dronning Maud-statuen, utført av Ada Madsen og avduket 1959. En statue av kronprinsesse Märtha, utført av Kirsten Kokkin, ble avduket i Slottsparken 2007 og en statue av dronning Sonja, utført av samme skulptør, ble avduket på dronningens 80-årsdag 4. juli 2017. En ny dam ble åpnet i nordenden av parken 1999; på samme sted var det også en dam 1849–ca. 1890. En ny nedgang til Nationaltheatret stasjon ble åpnet i parkens sørvestre hjørne 1998. Samtidig ble de eldste lindetrærne skiftet ut. Slottsparken er hovedvei for fotgjengere på vei mellom FrognerHomansbyen og sentrum.

Krigsårene

I Slottsparken ble bygget fire dekningsrom under okkupasjonstiden. Foto: Rigmor Delphin Dahl / Oslo Museum

Under krigen ble av parken enkelte år brukt til potetdyrking. Ved Wergelandsveien og Parkveien ble det bygd fire dekningsrom, og det samme i Dronningparken ved Parkveien og Drammensveien. Veivesenets hester fikk av og til beite på plenene. Parken var åpen for publikum, bortsett fra en del rundt Slottet som var avsperret med piggtråd. Barn fikk leke på lekeplassen klokken 8-17. Etter mørkets frembrudd var opphold i parken og gjennomgang forbudt.

Slottsplassen og Slottsparken ble i krigsårene ved en rekke anledninger brukt til ulike arrangementer og parader. 1. juni 1940 holdt Reichskommissar Josef Terboven sin første offentlige tale i Norge her. Han ønsket nyankomne tyske SS-tropper og politisoldater velkommen til Norge. Han henvendte seg også til det norske folk og tilbød samarbeid, dog ikke med kongen og regjeringen Nygaardsvold. Her var også tallrike parader og frontkjempermottagelser, herfra sendte for eksempel Jonas Lie sine politikompanier til Østfronten i 1943.

Bygninger

I Slottsparken er det, foruten selve Slottet, oppført en rekke bygninger, bygd eller ombygd etter tegninger av slottsarkitekt Linstow:

Vaktbygningen, oppført 1845–47 for H. M. Kongens Garde. Enetasjes bygning i tømmer. Forlenget 1953, underbygd med kjeller 1993 (ark. slottsforvalter T. Willoch).

Portstuene. Tre små våningshus i oppført 1845–47 i én etasje av panelt tømmer, alle tre med senere tilbygg. Et av dem ligger helt nord i parken, ved Parkveien omtrent der Uranienborgveien starter; de to andre mot Henrik Ibsens gate.

Stallbygningen. Oppført 1848, bygning i en høy etasje med fasader i pusset tegl, utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og Parkveien 1911 (ark. slottsforvalter Hj. Welhaven). Under krigen hadde Hirdens etterretningsstab lokaler her. På dronning Sonjas 80-årsdag 4. juli 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall.

Slottsforvalterboligen. Opprinnelig løkkehus på Grønnebergløkken, oppført 1808 for kjøpmann Jacobsen, om- og påbygd til bolig for slottsforvalter Uwe 1848, endret til nåværende utseende 1877. Huset er i halvannen etasje i sveitserstil og ligger like ved siden av Grotten.

Gartneriet. Liten murbygning oppført 1874–78 (ark. Georg Bull). Senere ble det oppført drivhus her. Etter en brann 2003 ble nytt drivhus oppført 2004.

Se også Grotten.