Abelmonumentet
Abelmonumentet, Gustav Vigelands monument over matematikeren Niels Henrik Abel (1802–29) på Abelhaugen i Slottsparken. Monumentet som består av to deler, en kolossalstatue i bronse på 4,10 m plassert på en 8 m høy granittsokkel, er ikke et portrett av Abel, men en symbolsk fremstilling av det unge geniet. Det fremstiller en ung mann i «heroisk nakenhet» båret av to svevende genier (åndelige vesener).
Vigeland deltok i en konkurranse, utlyst av Universitetet, om et Abel-monument som skulle stå på Universitetsplassen i forbindelse med 100-årsjubileet for Abels fødsel. Vigelands konkurranseutkast brøt imidlertid så vidt mye med det Universitetet hadde tenkt seg – en tradisjonell, sittende portrettstatue – at han ikke kunne vinne. Men ingen av de andre konkurransebidragene ble innkjøpt. Vigeland arbeidet videre med sin skulptur, nå i full størrelse, fikk den vist på «Høstutstillingen» i 1904 og innkjøpt i 1905. Universitetsplassen var uegnet som plassering for en slik skulptur, og etter en viss diskusjon ble så Slottsparkens sørøstre hjørne valgt, og i 1908 kunne statuen, som nå var støpt i bronse, avdukes på det som etter hvert fikk navnet Abelhaugen etter monumentet.