Nationaltheatret stasjon
.jpg)
Nationaltheatret stasjon, to stasjoner, en T-banestasjon og en jernbanestasjon.
T-banestasjonen var til 1987 endestasjon på de vestlige forstadsbaner, åpnet 1928. Anlegget av undergrunnsbanen tok til allerede 1914, men ble utsatt blant annet på grunn av uenighet om hvor endestasjonen skulle ligge. Etter debatt ble den anlagt omtrent der løkken Ruseløkken lå. Dette er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt ved nedgangen fra Johanne Dybwads plass til de østgående linjene og jernbanestasjonen. Under krigen var undergrunnsbanestasjonen tilfluktsrom ved flyalarmer, og tyske soldater som var i området her, for eksempel i «Deutsches Haus», hadde stående ordre om å søke tilflukt her. Etter sammenkoplingen av de østlige og vestlige T-banestrekningene er Nationaltheatret en ordinær stasjon der alle T-banens linjer passerer.
Jernbanestasjonen er en fjernstyrt underjordisk stasjon på Drammensbanen ved km 1,40, i Oslotunnelen. Den ble tatt i bruk 1980, og er Norges nest største jernbanestasjon i antall reisende. Den hadde fra starten kun to spor. I forbindelse med det nye flytoget til Gardermoen ble stasjonen utvidet med to spor til, slik at den fikk fire spor. 1999 stod den nye stasjonen ferdig (ark. LPO arkitektur & design), med ny perrong og de to nye sporene i en egen tunnel parallelt med den eksisterende. Også publikumsarealene ble betydelig utvidet. Hovedinngangen til den nye stasjonen er fra Ruseløkkveien. Samtidig ble det anlagt en ny nedgang fra krysset Parkveien/Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate), som ble tildelt Houens diplom 2015. Det er innendørs overgang til både østgående og vestgående T-bane. Stasjonen er utført i et minimalistisk preg i stål, glass og betong. Den har utsmykning ved kunstnerne Anne-Karin Furunes, Ola Enstad, Bård Breivik, Katrine Giæver og Terje Roaldkvam.