Forskjell mellom versjoner av «Hytlibakkene»

Nåværende revisjon fra 25. mar. 2019 kl. 13:07

Hytlibakkene, tre tidligere hoppbakker som lå i den vestvendte lia vest for Tryvannshøgda mellom «Skomakerløypa» og Hytlikulpen.

Store Hytli ble påbegynt 1914 og hadde til å begynne med et lite stillas; bakkerekorden 1917 var 40 m. Denne bakken ble brukt til kvalifisering til Holmenkollrennet 1919–21, 1925 og 1926. 1917 ble Nordre Hytli, en litt mindre bakke, bygd nord for Store Hytli, året etter kom Mellom-Hytli, den minste av bakkene, like ved siden av Nordre. 1918 og årene som fulgte, arrangerte Skiforeningen sitt landsrenn for gutter i Hytlibakkene.

Store Hytli ble ombygd 1938–39, hoppet ble flyttet høyere opp, og bakken fikk et større stillas som gikk over Skomakerløypa. Etter en justering i 1945 fikk bakken et kritisk punkt på 48,5 m. Nordre Hytli ble ombygd til 1950-sesongen og fikk nå stillas, kritisk punkt var på 29 m. Mellom-Hytli gikk ut av bruk i årene etter krigen. Store Hytli fikk flomlysanlegg 1959, Nordre i 1961, dette året fikk også begge bakkene nye stillas. Store Hytlis historie slutter med at det ruvende stillaset ble revet i 1986.

Området der hoppbakkene lå, er nå en del av Tryvann vinterpark.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Tre tidligere hoppbakker som lå i den vestvendte lia mellom Skomakerløypa og Hytlikulpen. Store Hytli ble påbegynt 1914, hadde til å begynne med et lite stillas, bakkerekorden 1917 var 40 m. Denne bakken ble brukt til kvalifisering til Holmenkollrennet 1919–21, 1925 og 1926. 1917 ble Nordre Hytli, en litt mindre bakke, bygd nord for Store Hytli, året etter kom Mellom-Hytli den minste av bakkene, like ved siden av Nordre. 1918 og årene som fulgte, arrangerte Skiforeningen sitt landsrenn for gutter i Hytlibakkene. Store Hytli ble ombygd 1938–39, hoppet ble flyttet høyere opp, og bakken fikk et større stillas som gikk over Skomakerløypa. Etter en justering i 1945 fikk bakken et kritisk punkt på 48,5 m. Nordre Hytli ble ombygd til 1950-sesongen og fikk nå stillas, kritisk punkt var på 29 m. Mellom-Hytli gikk ut av bruk i årene etter krigen. Store Hytli fikk flomlysanlegg 1959, Nordre i 1961, dette året fikk også begge bakkene nye stillas. Store Hytlis historie slutter med at det ruvende stillaset ble revet 1986. Bakkene er nå en del av Tryvann skisenter.
+'''Hytlibakkene''', tre tidligere hoppbakker som lå i den vestvendte lia vest for [[Tryvannshøgda]] mellom «[[Skomakertjern|Skomakerløypa]]» og Hytlikulpen.
+''Store Hytli'' ble påbegynt 1914 og hadde til å begynne med et lite stillas; bakkerekorden 1917 var 40 m. Denne bakken ble brukt til kvalifisering til [[Holmenkollrennene|Holmenkollrennet]] 1919–21, 1925 og 1926. 1917 ble ''Nordre Hytli,'' en litt mindre bakke, bygd nord for Store Hytli, året etter kom ''Mellom-Hytli,'' den minste av bakkene, like ved siden av Nordre. 1918 og årene som fulgte, arrangerte [[Skiforeningen]] sitt landsrenn for gutter i Hytlibakkene.
+Store Hytli ble ombygd 1938–39, hoppet ble flyttet høyere opp, og bakken fikk et større stillas som gikk over Skomakerløypa. Etter en justering i 1945 fikk bakken et kritisk punkt på 48,5 m. Nordre Hytli ble ombygd til 1950-sesongen og fikk nå stillas, kritisk punkt var på 29 m. Mellom-Hytli gikk ut av bruk i årene etter krigen. Store Hytli fikk flomlysanlegg 1959, Nordre i 1961, dette året fikk også begge bakkene nye stillas. Store Hytlis historie slutter med at det ruvende stillaset ble revet i 1986.
+Området der hoppbakkene lå, er nå en del av [[Tryvann Vinterpark|Tryvann vinterpark]].
+[[Kategori:Idrettsanlegg]]
+[[Kategori:Marka]]