Forskjell mellom versjoner av «Magistratgården»
(rådmann) |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Magistratgården,''' [[Dronningens gate]] 11, oppført av kjøpmann og rådmann Helge Bertelsen. Gården ble fullført i to etasjer 1647; den opprinnelige gavlen mot gaten ble revet på slutten av 1700-tallet. Over porten ble 1754 innsatt våpenskjold og monogram til de daværende eiere Morten Leuch Eliesen og hans hustru Dorothea Monsen. Staten kjøpte gården 1843 | + | '''Magistratgården,''' [[Dronningens gate]] 11, oppført av kjøpmann og [[rådmann]] Helge Bertelsen. Gården ble fullført i to etasjer 1647; den opprinnelige gavlen mot gaten ble revet på slutten av 1700-tallet. Over porten ble 1754 innsatt våpenskjold og monogram til de daværende eiere Morten Leuch Eliesen og hans hustru Dorothea Monsen. Staten kjøpte gården 1843 og leide ut bygningen mot gaten til kommunen, som benyttet gården til lokale for [[magistraten]], noe som gav bygningen dens navn. I side- og bakbygningen ble det innredet rom til fengsler, som avlastning for Rådhuset ved siden av ([[Rådhusgata 7|Rådhusgata]] 7). Etter at Magistraten 1870 flyttet til nye lokaler i [[Møllergata]] 9 ble gården solgt til grosserer Øwre, som drev korn- og fiskeforretning her. 1871–79 holdt også [[Deichman Bibliotek]] til i gården. Magistratgården, som er fredet, eies nå av Oslo kommune og rommer bl.a. kontorer for [[Fortidsminneforeningen]]. Den er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes]] [[blå skilt]]. |
[[Kategori:Fredede bygninger]] | [[Kategori:Fredede bygninger]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
Nåværende revisjon fra 18. sep. 2024 kl. 08:33
Magistratgården, Dronningens gate 11, oppført av kjøpmann og rådmann Helge Bertelsen. Gården ble fullført i to etasjer 1647; den opprinnelige gavlen mot gaten ble revet på slutten av 1700-tallet. Over porten ble 1754 innsatt våpenskjold og monogram til de daværende eiere Morten Leuch Eliesen og hans hustru Dorothea Monsen. Staten kjøpte gården 1843 og leide ut bygningen mot gaten til kommunen, som benyttet gården til lokale for magistraten, noe som gav bygningen dens navn. I side- og bakbygningen ble det innredet rom til fengsler, som avlastning for Rådhuset ved siden av (Rådhusgata 7). Etter at Magistraten 1870 flyttet til nye lokaler i Møllergata 9 ble gården solgt til grosserer Øwre, som drev korn- og fiskeforretning her. 1871–79 holdt også Deichman Bibliotek til i gården. Magistratgården, som er fredet, eies nå av Oslo kommune og rommer bl.a. kontorer for Fortidsminneforeningen. Den er markert med et av Oslo Byes blå skilt.