Forskjell mellom versjoner av «Ullern gård»
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
+ | [[Fil:Ullern gård.jpg|miniatyr|544x544px|''Hovedbygningen på Øvre Ullern fotografert i 1939. - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons'']] | ||
'''Ullern gård''', gård med gnr. 28. Gårdsnavnet kommer av norrønt ''Ullarin'', sammensatt av genitivsformen av gudenavnet ''Ullr'' og ''vin'', naturlig eng. Gården var opprinnelig klostergods under [[Hovedøya]]. Etter reformasjonen tilhørte én del kronen, mens den andre var kannikegods. 1663 ble gården solgt til Morten Lauritssøn Ugle. Peder Nilssøn Leuch fikk samlet gården 1674, og den var udelt til 1740, da den ble delt. | '''Ullern gård''', gård med gnr. 28. Gårdsnavnet kommer av norrønt ''Ullarin'', sammensatt av genitivsformen av gudenavnet ''Ullr'' og ''vin'', naturlig eng. Gården var opprinnelig klostergods under [[Hovedøya]]. Etter reformasjonen tilhørte én del kronen, mens den andre var kannikegods. 1663 ble gården solgt til Morten Lauritssøn Ugle. Peder Nilssøn Leuch fikk samlet gården 1674, og den var udelt til 1740, da den ble delt. | ||
Linje 5: | Linje 6: | ||
2. ''Øvre Ullern'', gnr. 28/448, tidligere gnr. 28/1, ble 1754 overtatt av Mathias Gram. 1866 ble gården kjøpt av hoffsjef Herman Severin Løvenskiold. Gården hadde to store toetasjes bygninger med langfasadene på linje, den ene 25 m, den andre 18 m lang. Det meste av gården er revet, våningshuset brant ned i 1988. Bare stabburet står igjen, innebygd av terrasseblokkene i [[Ullern allé]]. | 2. ''Øvre Ullern'', gnr. 28/448, tidligere gnr. 28/1, ble 1754 overtatt av Mathias Gram. 1866 ble gården kjøpt av hoffsjef Herman Severin Løvenskiold. Gården hadde to store toetasjes bygninger med langfasadene på linje, den ene 25 m, den andre 18 m lang. Det meste av gården er revet, våningshuset brant ned i 1988. Bare stabburet står igjen, innebygd av terrasseblokkene i [[Ullern allé]]. | ||
− | Ved det gamle gårdstunet står en dukkestue i sveitserstil. Den ble i 1887 gitt som gave til den da åtte år gamle Agnes Løvenskiold (1879–1967). I 1952 fikk den da åtte år gamle Ingeborg Løvenskiold dukkestuen i fødselsdagsgave fra sin grandtante Agnes, og dukkestuen har siden vært i hennes eie. I 2016 ble foreningen «Den Gamle Dukkestuens Venner» stiftet, og Ingeborg Løvenskiold, som var en av stifterne og styremelem, | + | Ved det gamle gårdstunet står en dukkestue i sveitserstil. Den ble i 1887 gitt som gave til den da åtte år gamle Agnes Løvenskiold (1879–1967). I 1952 fikk den da åtte år gamle Ingeborg Løvenskiold dukkestuen i fødselsdagsgave fra sin grandtante Agnes, og dukkestuen har siden vært i hennes eie. I 2016 ble foreningen «Den Gamle Dukkestuens Venner» stiftet, og Ingeborg Løvenskiold, som var en av stifterne og styremelem, ønsket å gi dukkestuen som gave til foreningen, ferdig gjenoppsatt, noe som skjedde i 2018. Den er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Selskabet for Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. |
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
[[Kategori:Bydel Ullern]] | [[Kategori:Bydel Ullern]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
+ | [[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]] |
Nåværende revisjon fra 20. nov. 2019 kl. 19:04
Ullern gård, gård med gnr. 28. Gårdsnavnet kommer av norrønt Ullarin, sammensatt av genitivsformen av gudenavnet Ullr og vin, naturlig eng. Gården var opprinnelig klostergods under Hovedøya. Etter reformasjonen tilhørte én del kronen, mens den andre var kannikegods. 1663 ble gården solgt til Morten Lauritssøn Ugle. Peder Nilssøn Leuch fikk samlet gården 1674, og den var udelt til 1740, da den ble delt.
1. Nedre Ullern, gnr. 28/5, var i bondeselveie fra 1770. 1878 ble den solgt til Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern, og den ble revet i 1930-årene.
2. Øvre Ullern, gnr. 28/448, tidligere gnr. 28/1, ble 1754 overtatt av Mathias Gram. 1866 ble gården kjøpt av hoffsjef Herman Severin Løvenskiold. Gården hadde to store toetasjes bygninger med langfasadene på linje, den ene 25 m, den andre 18 m lang. Det meste av gården er revet, våningshuset brant ned i 1988. Bare stabburet står igjen, innebygd av terrasseblokkene i Ullern allé.
Ved det gamle gårdstunet står en dukkestue i sveitserstil. Den ble i 1887 gitt som gave til den da åtte år gamle Agnes Løvenskiold (1879–1967). I 1952 fikk den da åtte år gamle Ingeborg Løvenskiold dukkestuen i fødselsdagsgave fra sin grandtante Agnes, og dukkestuen har siden vært i hennes eie. I 2016 ble foreningen «Den Gamle Dukkestuens Venner» stiftet, og Ingeborg Løvenskiold, som var en av stifterne og styremelem, ønsket å gi dukkestuen som gave til foreningen, ferdig gjenoppsatt, noe som skjedde i 2018. Den er markert med et av Selskabet for Oslo Byes Vels blå skilt.